Aleppo: Mangel på troverdighet i kjøpemedia

Her blir britiske aviser beskrevet, men det kunne sannelig ha vært skrevet om  norske. Og the Guardian brukte å ha det beste kommentarfeltet i verden for bare et par år siden. Er det rart avisene mister lesernes tillit?

0814aleppo01

 

Av Bryan Hemming

 

«For mindre enn for fire år siden, var Aleppo var en velstående og vakker by. Kristne og muslimer levde side om side, det samme gjorde sunnier og sjiaer. En tolerant kultur ble livnært av et kjempestort industriområde. Det dynamiske næringslivet i Aleppo hadde bygget tusenvis av fabrikker i industriforstaden Sheikh Najjar, som ansatte millioner Aleppo.»

Peter Oborne

Forrige uke var Peter Oborne den første vestlige journalisten som skrev fra selve Aleppo etter at beleiringen av byen ble avløst av den syriske hæren. Siden da har det vært litt mer rapportering fra de store medieselskapene direkte fra Syrias største by.

Borte er de tider da BBCs John Simpson frigjorde Kabul nesten egenhendig. I dag blir vi stort sett matet vurderingene av forhåndsprogrammerte stenografer som sitter komfortabelt bak sine skrivebord i London, Washington, Paris eller Berlin. Dette er kanskje hvorfor det Aleppo som Oborne rapporterer fra, ikke synes å passe den rådende fortellingen om en by nylig okkupert av ‘moderate’ opprørerne, som har dominert vår daglige nyheter i løpet av de siste ukene.

 

«I et nærliggende rom fortalte meg en mann, fra en familie som handlet med olivenolje, at al-Nusra har myrdet tre av hans svigerbrødre for påståtte sympatier med regjeringen. En ble halshugget, en ble revet i stykker etter å ha blitt bundet mellom en lysstolpe og en bil i bevegelse. En fjerde bror har blitt kidnappet, og ingen vet hvor han er.»

Peter Oborne

For hele Obornes reportasje, utgitt av Middle East Eye, klikk på: Reisen til Aleppo: Hvordan krigen rev Syrias største by i stykker.

Hvis man skal dømme fra de få rapportene som kommer ut av Syria fra journalister som faktisk er til stede, blir det stadig mer åpenbart de vestlige mediekonsernene strekker lesernes troverdighet lenger enn bristepunktet. Det synkende antallet kommentarfelt om omstridte tema som blir stående åpen, kryr av kommentarer som uttrykker vantro. Vi kan bare anta våre ledende medier står overfor en troverdighetskrise.

For The Guardian truer krisen med å bli avisens endelige undergang. Men heller enn å møte de ubehagelige sannhetene, har avisen besluttet seg for å kneble de som sier det. Ved å kutte ned på artikler som godtar kommentarer, og å forby kommentatorer som nekter å falle inn linjen, synes papiret som skal signere sin egen dødsdom.

 

«Og fra den knuste landsbyen al-Rabiaa – nylig erobret av den syriske hæren fra de flyktende opprørerne i Jabhat al-Nusra –  kan du se granatene eksplodere på den andre siden av dalen, et vakkert teppe av blå røyk som stiger inn i himmelen bare noen få meter fra den tyrkiske grensen.»

Robert Fisk

Robert Fisk fra The Independent er omtrent det eneste andre britiske journalisten som skriver for en stor nyhetskanal som har rapportert fra Aleppo. For å lese hans øyenvitneberetning om hva som skjer på den syriske grensen til Tyrkia klikk på: Etter å ha gått inn i Aleppo med Russlands hjelp, kan den syriske hæren tatt sikte på Raqqa

Disse rapportene er ikke passive berettinger, fått fra en mann med en telefon klistret til øret, i etasjen over en butikk i Coventry, eller kjøpt fra en selvutnevnt våpenekspert med hovedkontor i et hus Leicester – begge disse ser ut til å regnes som seriøs forskning i de fleste aviser i dag. Detter er ting som har blitt sett og historier som har blitt hørt av erfarne journalister, som risikerte livet for å få dem. Oborne og Fisk tror fortsatt man må være på stedet for å oppdage det virkelige bildet. Når det er sagt, det er viktig å påpeke at ingen av mennene kan bli stemplet som å ta parti eller være en sympatisør for Assad. Mens Oborne nøyaktig kan bli beskrevet som på høyresiden; er Fisk, til tross for å være en krigskorrespondent, sterk krigsmotstander.

Hva bør være en vekker for alle vestlige medier med alvorlig underskudd på troverdighet, blant annet angivelig nøytrale BBC, er at historiene fortalt av Oborne og Fisk ser ut til å bekrefte hva russiske media har sagt hele tiden.

 

«Barna blir ikke lenger skremt av skuddvekslinger. For dem er det en dagligdags affære, men det er skremmende med tanke på at fienden er rett over ødemarken fylt med utbrente biler. De svarte flagget til al-Nusra vaier fra toppen av en bygning tre hundre meter unna. Endene av gatene som vender mot kvartalet til ‘musalahin’ (væpnede menn på arabisk) er beskyttet mot snikskyttere med store telt.»

Alexander Kots og Dmitri Steshin

Skrevet av Alexander Kots og Dmitry Steshin, er dette et ferskt sitat fra en artikkel publisert – inkludert en video – av den russiske avisen med størst opplag, Komsomolskaya Pravda.

For mer av denne rapporten, blant annet en video, kan du klikke her: Aleppos beboere støtter Assad: «Vi trenger ikke hjelp fra Tyrkia».

Hva er så slående med de fire sitater brukt her, er ikke så mye hvor lite de skiller seg fra hverandre, men hvor mye de skiller seg fra de utallige rapportene vi har blitt så vant til å se på våre TV-skjermer og lese i våre aviser.

De viser hvordan de farlig uansvarlige mediaselskapene synes motvillige til å oppfylle sin rolle som grunnpilar i demokratiet, som de så lenge har hevdet å være.

Mens Tyrkias Recep Erdoğan styrker hans beslutning om å dra NATO inn i en krig uten mulige vinnere, har hans trusler mot verdens stabilitet, etter den siste bombingen i Ankara, blitt nærmest oversett av de store mediaselskapene. Hvis man i skrivende stund ser på overskriftene på den nyeste forsiden av Guardian på nettet, kan man bli tilgitt for å tenke at en munnkurv på nyheter har blitt innført.

Hvis vi vil vite sannheten må vi gå til andre kilder.Både Off-Guardian og Russia Insider har formidlet artikkelen fra Komsomolskaya Pravda.

Oversatt av TM med vennlig tillatelse fra:

Aleppo: The Corporate Media Credibility Gap

 

Advertisements