USA utfører luftangrep mot Libya

Det finnes ingen godkjennelse fra FN for en utenlandsk militær intervensjon i Libya, og det er ingen legitim regjering i Libya som kan gi juridisk dekning for denne handlingen.
libya1

Bill van Auken

Amerikanske krigsfly angrep mål i Libya de tidlige morgentimene fredag, og drepte så mange som 50 personer i det Pentagon hevder var en «treningsleir» for Den islamske staten i Irak og Syria (ISIS). Målene var i den nordvestlige havnebyen Sabratha, nær den tunisiske grensen .

Borgermesteren i byen, Hussein al-Thawadi, fortalte Reuters at målet var en bygning i Sabratha Qasr Talal distriktet, som huset mange utlendinger. Mange av ofrene var tunisiere og minst to kvinner ble rapportert blant de døde.

Pentagon antydet at bombingen var ment å drepe én mann, Noureddine Chouchane, en tunisisk borger beskrevet som en «høytstående tilrettelegger i Libya» og var påstått å være en mistenkt i terrorangrepet i mars 2015 som drepte 22 personer på museet Bardo i Tunis .

Amerikanske tjenestemenn innrømmet at de fortsatt «vurderte» hvem som faktisk hadde blitt drept i angrepet, og var usikker på om Chouchane var blant de døde.

Dette var det andre kjente amerikanske luftangrepet i Libya i løpet av bare tre måneder. I november i fjor, bombet amerikanske krigsfly den libyske byen Derna, nær den egyptiske grensen, i et forsøk på å drepe ISIS-lederen Abu Nabil.

Dette ferskeste luftangrep kommer bare noen dager etter at president Barack Obama fortalte en pressekonferanse ved slutten av et ASEAN-toppmøte i California at Washington var forberedt på å gripe inn militært i Libya. Det amerikanske militæret, sa han, ville «utføre handlinger hvor vi har en klar operasjon og et klart mål i tankene.» Han la til at USA «arbeider med våre andre koalisjonspartnere for å være sikker på at når vi ser muligheter for å forebygge at ISIS befeste seg i Libya, griper vi den. »

I en ytterligere pekepinn på opptrappingen av Amerikas militære intervensjon i det nordafrikanske landet, bekrefter Pentagon at soldater fra amerikanske spesialstyrker har vært utplassert på bakken der de siste ukene, og hadde spilt en rolle i utarbeidelsen av luftangrepene.

Pentagon-talsmann Peter Cook hevdet at bomberaidet var i samsvar med folkeretten og loven «Autorisasjon for bruk av militær makt», (AUMF) vedtatt av Kongressen kort tid etter angrepene den 11. september, 2001.

Denne juridiske begrunnelsen er tvilsom, å si det mildt. Det finnes ingen godkjennelse fra FN for en utenlandsk militær intervensjon i Libya, og det er ingen legitim regjering i Libya som kan be om en slik handling. Når det gjelder den nesten 15 år gamle AUMF, har det blitt brukt av Obama-administrasjonen, som Bush-administrasjonen før den, som en blankofullmakt til å gjennomføre militære intervensjoner hvor som helst på kloden, uten å måtte be om godkjennelse fra Kongressen, eller for den slags skyld, å gå gjøre noen forsøk på å sikre støtte fra det amerikanske folk.

Washingtons militære intervensjon i Libya med begrunnelsen krigen mot ISIS, skjer nesten fem år etter starten på krigen for regimeskifte i Libya, utført av Obama-administrasjonen og dens allierte i NATO. Da var påskuddet for å gripe inn å beskytte sivile mot det som ble feilaktig hevdet å være en overhengende fare for massakrer utført av soldater lojale til regjeringen ledet av Muammar Gadafi.

Krigen, som drepte rundt 30 000 libyere, endte i Gadafis nederlag og den heslige tortureringen og drapet på ham i oktober 2011, utført av islamistiske krigere, stråmenn ansatt som bakkestyrker i krigen til USA og NATO.

Siden da har landet vært herjet av en borgerkrig mellom rivaliserende militsgrupper som Washington og dets allierte hadde bevæpnet og støttet i operasjonen for regimeskifte. Volden har drevet omkring 2 millioner libyere, en tredjedel av befolkningen, i eksil i nabolandene Egypt og Tunisia. Hundretusener flere er internt fordrevet i Libya, og landets grunnleggende sosiale infrastruktur og økonomi forblir ødelagt.

Veksten av ISIS i Libya – Pentagon hevder at banden har så mange som 5000 soldater der – er et biprodukt av de stadige amerikanske imperialistiske intervensjonene i regionen. De samme islamistiske krigere som Washington brukte som stråmenn i krigen for å velte Gadafi ble dirigert videre, sammen med enorme mengder våpen tatt fra lagrene til den libyske staten, til Syria for å utføre nok en krig for regimeskifte, koordinert av CIA mot regjeringen til president Bashar al- Assad. Nå har noen av de samme elementene kommet tilbake til Libya.

Det er ikke bare USA som har begitt seg ut på enda en militær intervensjon i Libya. WikiLeaks lekket et gradert dokument denne uken, som avslørte en plan fra Den europeiske union for militær intervensjon under påskudd av å stanse strømmen av «flyktningbåter» over Middelhavet.

Dokumentet, datert 29. januar 2016, utarbeidet av kontreadmiral Enrico Credendino, sjef for EUs «Operasjon Sophia,» ber om bruk av marinefartøyer for å stoppe «menneskesmugling» utenfor EUs territorialfarvann. Det ber om at EU og medlemslandene skal prioritere en rask dannelse av en «pålitelig» EU-vennlig regjering som kan gi en juridisk dekning ved å invitere europeiske militære styrker ikke bare til å patruljere libysk territorialfarvann, men også for å virke på landets territorium.

I dag finnes ingen slik regjering. I stedet er det to rivaliserende parlamenter, ett i Tripoli og det andre i Tobruk, med et såkalt presidentråd, håndplukket av FN-tjenestemenn, som utgir seg for en nasjonal samlingsregjering og opererer i eksil i Tunisia og Marokko. I mellomtiden, fortsetter militser som støtter de rivaliserende regjeringene å føre en brutal krig om kontroll av ressurser.

Det er innblandingen av ISIS i denne konflikten, og spesielt gruppens forsøk på å ta kontroll over viktige havner for oljeeksport, som har gitt økt hasteverk til kravene fra USA og EU om en militær intervensjon.

Akkurat som krigen i 2011 ikke handlet om menneskerettigheter, slik handler den nye krigen som blir forberedt i dag ikke om terrorisme. I begge tilfeller er målet en nesten kolonial undertrykkelse av Libya, og at konkurrerende energiselskaper kan ta kontroll over landets olje- og gassreserver, de største på det afrikanske kontinentet.

 

 

Oversatt av TM med vennlig tillatelse fra:

http://www.wsws.org/en/articles/2016/02/20/liby-f20.html

Advertisements