Hvordan Frankrike håndterer sin flyktningkrise – snakk om militær overtakelse og etniske og sosiale forandringer

Januar 2016 har vist seg å være en vanskelig måned for folk som er glad i demokrati. Politikere vil ha hæren til å gripe inn, mens befolkningen blir grovt manipulert. Samtidig virker det som om styresmaktene er i lomma til Saudi-Arabia.
images.jpg

Av Cathrine Shakdam

Januar 2016 har vist seg å være en vanskelig måned for folk som er glad i demokrati … Så langt har januar brakt lite håp om at 2016 vil være noe forskjellig fra det voldsplagete 2015, året som så fremveksten av «Hæren under det svarte flagget», en råtten ideologisk kreftsvulst i Midtøsten og Nord-Afrika.

I dag ser det ut til at uroen har funnet seg en ny lekeplass i EU, hvor land har stridd med en flukt fra krig – en migrasjon av flyktninger av en slik episk størrelse at bølgene fra den kan betydelig endre det regionale landskapet.

De flykter fra krigens grusomheter og vold, titusener av menn, kvinner og barn har allerede beveget seg til Europa, de risikerer alt for en sjanse til sikkerhet. Hundretusener har fortsatt ambisjoner om å nå disse breddene, hvor de føler seg utenfor rekkevidden til Daesh (også kalt Isil/ISIS). Det er denne menneskelige tragedien, denne fortellingen om krigen som har blitt kapret av visse krefter, for å tjene en dagsorden som ser for seg en fullstendig endring i politisk retning i det gamle kontinentet.

«For å forstå dagens krise må en først forstå en veldig enkelt konsept: styresmaktene er ikke så dumme som de ser ut som.»

Skulle disse kreftene få det på sin måte, vil demokratiets klokke snart slutte å kime.

For å forstå dagens krise må en først forstå et veldig enkelt konsept: styresmaktene er ikke så dumme som de ser ut som. Mens vi, opinionen, har gjort det til en vane å kalle våre embedsmenn for inkompetente idioter, er de som sitter i ekte maktposisjoner helt klar over strengene de trekker i, og uansett hvilke «feil» de begår, er de faktisk gjort med vilje.

Som så så ofte før, har vår epidemi av politisk nærsynthet hindret oss virkelig se det blår som har blitt kastet i øynene våre. De fleste kriser er enten tillatt eller invitert, det vil si: konstruert for å få i stand et bestemt resultat – en forutbestemt dagsorden.

Tenk deg et stort sjakkspill der er vi alle kun er bønder som kan flyttes rundt på forgodtbefinnende. Det er en orden i dette kaoset! Som det gamle ordtaket: «Ordo Ab Chao» – ut av kaos, orden.

Vår generelle antagelse er at politikere og embedsmenn har samfunnets ve og vel som mål! Jeg personlig mener at ledernes eksistens er brukt i tjeneste ikke fra personene de hevder å representere, men de kretser, dette store oligarkiet, som tillot dem å stige fra opp i første omgang.

Forstå dette og du vil få et innblikk i de krisene som har forlatt oss målløse.

I stedet for å stå fastfrosset og stirre på det som oppfattes som styresmaktenes idioti – embedsmennenes mangel på framsyn og kriminelle uaktsomhet – spør deg selv hvilke måle disse krisene hjelper å frembringe, og hvilken ‘store fortelling’ de hjelper å forme.

Ta flyktningkrisen i Europa. Hva har skjedd siden flyktningbølgen rammet Europa?

Migranter har blitt demonisert, innbyggerne har blitt ufølsomme ovenfor menneskelig lidelse på grunn av etniske og religiøse forskjeller, og politikerne har vært i stand til å anmode om militarisering av sine byer og sine grenser, med populær støtte.

Natacha Bouchard, ordføreren i Calais – den viktigste grensestedet mellom Frankrike og Storbritannia – har allerede fremført en lidenskapelig appell for militære intervensjon i byen hennes, da hun fortalte pressen i januar at hennes by ble beleiret av flyktninger, og at orden ( det ordet igjen!) måtte gjenopprettes med alle mulige midler.

Her er en ting – Mrs Bouchard forankret hennes begrunnelse rundt en krise hennes regjering bidro til å utløse for å rasjonalisere og legitimere en militær overtakelse. Og mens beboere i Calais kanskje liker tanken på tropper som holde orden mot de horder av flyktninger som truer deres etablerte offentlige harmoni, hva vil skje når de selv blir målet for militært styre?

Flyktninger er bare dekkhistorien her – en manipulasjon! Militære intervensjon er målet, og oppløsningen av sivil orden var alltid begrunnelsen.

Ja det er en flyktningkrise, men flyktninger er ikke problemet – snarere de elementer som infiltrerte flyktningene. Wahabistiske leiesoldater fra slike som Daesh, al-Nusra, al-Qaida …, og som våre regjeringer har tillatt å komme inn. Kjøper vi fortsatt at vestlige etterretningstjenester ikke vet hvem de militante er?

Hva med de tilfellene da syriske flyktninger i Tyskland varslet myndighetene for å identifisere menn de visste var militante fra Daesh, og staten gjorde ingenting, men hevdet at siden ingen lov hadde blitt brutt var dens hender bundet. Høres dette ikke litt «rart» ut? Jeg våger å si at det ser ut veldig godt innøvd.

Flyktninger har kommet til Europa fordi alle andre rettninger var sperret, fordi de ikke hadde noen andre steder å gå enn nordover … Hvorfor det? Hvorfor kunne ikke flyktningene få asyl i de nabolandene som de deler språk og sosio-religiøse forbindelser med? Er det ikke sant at oljerike nasjoner kunne ganske lett ha tatt imot flyktninger, og samtidig unngått sosial uro?

I stedet ble det gjort slik at flyktningene måtte dra til Europa, slik at de europeiske lederne kunne ha en storslagen diskusjon om rollen til det militære i byområder, mens de på samme tid innførte strenge restriksjoner på bevegelsene til sine borgere. Blir ikke oppløsningen av Schengen diskutert i dette øyeblikk?

Den 26.januar skrev britiske the Guardian følgende: «Mens Europa slet med å skrape sammen et godt svar på den største utfordringen unionen har stått ovenfor, forverret møtet av EUs innenriksministre i Amsterdam mandag følelsen av dysterhet og forvirring i møte med det stadig økende antall mennesker på vei inn i Hellas fra Tyrkia.»

Hvilken forvirring? Det finnes ingen forvirring når Angela Merkel inviterte flyktninger inn. Hun vet godt at hennes sjenerøsitet faktisk ville gi seg utslag i forferdelig uro og dermed i ettertid rettferdiggjøre harde politiske tiltak. Hele dette rotet ble utformet slik at befolkningen i EU ville bli sinte, intolerante ovenfor fattigdom og få fordommer mot utlendinger.

Med alt dette har politikerne vunnet. Europeere har blitt rasister og økonomisk sneversynte.

«Regjeringene i EU har blitt grepet av en stigende følelse av panikk; de er desperate etter å bremse antallet ankomster mens alle bevisene peker i motsatt retning. Omtrent 35 000 har krysset havet fra Tyrkia til Hellas siden begynnelsen av året, en 20-dobling fra samme periode i fjor.»

Viktor Orbán, Ungarns statsminister, ønsker å gjerde Hellas ute fra Europa, men analytikere sier dette ikke vil redusere strømmen av mennesker. «Vi har ikke noen gode alternativer, bare dårlige alternativer ligger på bordet,» sa en høytstående diplomat i Brussel. «Dette kan rett og slett ikke fortsette. Det er enighet blant medlemslandene om dette,» skrev the Guardian.

Dårlige alternativer …. Dette er hva vi blir solgt, at det bare finnes dårlige alternativer! Hvorfor er det slik? Flyktningene kommer fortsatt fordi de blir drevet til det – alternativet er slakterne i Daesh. I møte med en slik redsel liker jeg å tenke at enhver forstandig person ville dratt.

Europa har ikke et flyktningproblem, det har et problem med Daesh, det har et problem med wahhabister – flyktninger er bare et symptom på denne pesten vi har ikke klart å reise oss mot, fordi vi er for blinde til å tilstrekkelig identifisere trusselen.

Flyktningene vil hjem … de har ikke ambisjoner om å invadere Europa, eller reformere Europa. De lengter etter å dra hjem, hjemmet vestlige makter har gjort alt for å ødelegge, i stedet for å møte realitetene i deres giftige vennskap med kongehuset Saud, den store wahhabi-staten.

Wahabismen er i kjernen av disse problemene våre regjeringer sies å være så «svært bekymret» for.

Kjære leser, videreformiddling er ditt ansvar. Hvis du likte artikkelen, så del den med så mange du kan!

Oversettelsen er Creative Commons fra:

http://ahtribune.com/in-depth/423-france-refugee-crisis.html

Advertisements