Saudi-Arabias nederlag i Jemen vil ha store konsekvenser

Den farligste krisen i verden i dag er ikke konfrontasjonen i Sør-Kinahavet, krigen i Syria, krisen i Ukraina eller Nord-Koreas atomprøvesprengning.

sanaa

Av Alexander Merocuris/ Sputnik

Alle disse krisene har sin del av irrasjonelle aktører, og det er en risiko noen av dem kan komme ut av kontroll.

Men de viktigste partene i disse kranglene – USA, Kina, Russland og Tyskland – har en lang historie i å kjempe mot hverandre. De har utarbeidet regler med hverandre om hvordan de skal håndtere slike konflikter, regler som fortsatt – såvidt – respekteres.

Den farligste krisen i verden, hvor den potensielle risikoen er størst og hvor handlingene til spillerne er minst forutsigbare, er krigen i Jemen.

I fjor intervenerte Saudi-Arabia, støttet av en koalisjon konservative arabiske sunni-islamske stater militært i Jemen, som har vært i en langvarig politisk krise siden 2011.

Saudi-Arabias erklærte at grunnen til dette var å gjeninnsette landets legitime president. Den faktiske grunnen var å hindre at militsgrupper og politiske grupper de mener har forbindelser med Iran, skulle overta makten.

Som alltid er tilfelle med ting som involverer Saudi-Arabia, er det svært vanskelig å si hvordan deres intervensjon i Jemen går. Men de rapportene som foreligger, antyder at det går dårlig.

Til tross for tung bombing og utplassering av store mengder saudiske soldater, synes opposisjonen i Jemen å være ubeseiret.

Enda mer alarmerende, finnes det tegn på at den jemenittiske opposisjonen går på offensiven. De utfører angrep på Saudi territorium, erobrer Saudi byer og landsbyer langs grensen.

Det er en utrolig utvikling som må være årsaken til økende bekymring hos de saudiske myndighetene.

Det faktum utenlandske styrker har tatt saudisk territorium, til tross for alle ressursene saudiarabere har kastet mot dem, må være årsak til bekymring den saudiske hærens kompetanse og dens evne til å vinne krigen.

Enda verre, det kan sette stabiliteten i selve Saudi-Arabia i fare.

Saudi Arabia konkurrerer med Nord-Korea i sin suksess i å holde den interne politiske situasjonen hemmelig.

For eksempel kommer det nå frem at på 2000-tallet måtte Saudi-Arabia kjempe på sitt eget territorium mot et al-Qaida ledet jihadistisk opprør. Selv om det ble beseiret, vet knapt noen utenfor Saudi-Arabia om det.

At det finnes mennesker i Saudi-Arabia som er imot styresmaktene er neppe omstridt, men deres antall, hvor militante de er og hvor organiserte de er, er ukjent.

Hvordan disse menneskene vil reagere på den saudiske hærens nederlag i Jemen, er ukjent.

Det må imidlertid være minst en mulighet for at likner de revolusjonære i Russland i 1905 og 1917; de vil bruke inntrykket av svakhet skapt av nederlag til å trappe opp sin motstand mot de saudiarabiske styresmaktene.

Når det gjelder de saudiske styresmaktene, har jeg liten tvil om krigen i Jemen er absolutt deres største bekymring og overskygger bekymringen om oljepriser.

Det er trolig nervøsitet om effekten av nederlaget i Jemen på Saudi-Arabias interne situasjonen som forklarer den siste bølgen av henrettelser – blant annet av en sjiamuslimsk geistlig. De saudiske styresmaktene forsøker å skremme sine fiender og vise hvor sterke de er.

Saudi-Arabia er verdens ledende oljeprodusent og den geografiske hjertet av islam. Det ligger på en ekstraordinær mangfold av geopolitiske, økonomiske og religiøse forkastninger. En krise som risikerte overlevelsen av det saudiske monarkiet ville kaste hele det internasjonale systemet ut i kaos.

Det ville være den største og farligste krisen verden har sett siden slutten av andre verdenskrig.

Dette kan imidlertid være det vi vil se før lenge.

 

 

Advertisements

One comment

Kommentarer er stengt.