Gjenoppvarmet Propaganda: «Putin ber Assad om gå av»

Denne avisanden gjorde runden i mange medier. I Norge dukket den opp bl.a i Aftenposten og DN. Klassekampen bruker benektende overskrift (men hvorfor bruke historien med så mange detaljer i det hele tatt hvis de ikke fester lit til den?).

images.jpg

Fra Moon of Alabama  22/01/2016

I nesten fem år har blir vi fortalt hver sjette måned eller så at Russland eller Iran – DENNE GANGEN ER DET VIRKELIG SANT – har droppet sin støtte til Syria og/eller dets president Assad.

Disse påstandene er en del av psykologisk desinformasjonskampanje som USA og deres allierte gjennomfører mot Syria. Historiene er ment å så tvil mellom Syria, dets allierte og støttespillere.

Mediene elsker å plapre om slike grunnløse spekulasjoner. Hver slik runde av propaganda er ledsaget av en bølge av den stadig samme dumme analysen. Det er nok det samme tilfellet gangen, etter at noen «vestlige» etterretningsorganisasjoner, sannsynligvis britiske denne gangen, igjen hevder at Putin ba Assad om å gå av:

Russlands president Vladimir Putin ba sin allierte over lengre tid Bashar Assad om å gå av som president i Syria mot slutten av 2015, melder Financial Times.

Budskapet fra Putin ble videreformidlet av generaloberst Igor Sergun, lederen for Russlands militære etterretningstjeneste GRU før hans død i januar, ifølge to høytstående vestlige etterretningskilder som snakket til FT på betingelse av anonymitet.

Hvor beleilig at fyren som angivelig snakket med Assad nå er død. Det kan være en god sjanse til å skylde på Kreml (som sterkt benekter rapporten) for hans død. Vi kan være trygg på at Putin ‘sannsynligvis’ myrdet ham.

Men hvorfor skal Russland be Assad om å gå av når dette ville demoralisere den syriske hæren som de kjemper sammen med? Hvorfor skulle det være i Russlands interesse?

Ifølge en europeisk etterretningsoffiser som snakket til FT, etter at luftangrepene i Syria begynte, har «Putin hadde tatt en titt under panseret til det syriske regimet og funnet mye mer problemer enn han hadde regnet med.»

Som om Russland trenge å «ta en titt» på Syria. Det har hatt dype forbindelser med landet i flere tiår; det er mange økonomiske og personlige bånd, og syriske offiserer er opplært i Russland. Den russiske utenrikstjenesten vet mer om Syria enn noen andre. Det var sikkert ikke nødvendig å «se under panseret» etter at den russiske beslutningen om å intervenere ble gjort. Russland opptrer ikke som USA som stuper inn i konflikter med hodet først, før de finner ut målene for sine intervensjoner og midlene for å nå dem. Russlands mål og midler ble identifisert før det gikk inn Syria. Selv om Syria er et rot «under panseret,» hvordan ville å fjerne Assad endre det? Er det noen i sikte som kunne gjøre en bedre jobb?

Cameron, den britiske statsminister, trengte sannsynligvis denne avledning og kastet dette propaganda-kjøttbeinet til Financial Times. Cameron har som kjent hevdet at:

«det er ca. 70 000 kjempere fra den syriske opposisjonen på bakken som ikke tilhører ekstremistgrupper.»

Stiftelsen til hans forgjenger Tony Blair satte i dag en stake i hjertet av  den påstanden:

Vår studie av 48 opprørsfraksjoner i Syria viser at 33 prosent – nesten 100 000 kjempere – har de samme ideologiske målene som ISIS. Hvis du tar med islamistiske grupper (de som ønsker en stat styrt av deres tolkning av islamsk lov), går dette tallet opp til 60 prosent.

Til tross for de motstridene ideologiene til opprørsgruppene, hadde 90 prosent av gruppene nederlaget til Assads regime som et hovedmål. 68 prosent ønsker etableringen av islamsk lov i Syria. I kontrast hadde bare 38 prosent et nederlag for ISIS som et uttalt mål.

Omtrent 60-80% av «opprørsgruppene» i Syria ønsker ikke å bekjempe Den islamske staten, men ønsker at det mangfoldige, sekulære landet skal legges under islamsk lov. Hvis de hadde uttalt en slik mening i Storbritannia ville Cameron sikkert ha stemplet dem som ekstremister.

The Blair Foundation er vage med sine tall. Påstanden om at 1/3 av gruppene den undersøkte er ekstremister og har 100.000 kjempere vil la enkelte late lesere anta at det totale antallet kjempere er 300.000. Men det er helt feil.

Den tredjedelen av gruppene som stiftelsen nevner som ekstremister omfatter alle de større grupper på bakken, som Ahrar al-Sham, Jabhat al-Nusra og Jaish islam. Til sammen har disse tre gruppene mer enn 90% av den totale kjemperne på opposisjonens side. Mens det er flere titalls fraksjoner som kanskje ikke er ekstremister, er disse er alle svært små og neppe noe mer enn lokale landsbyvakter.

Men vi skal ikke tenke noe videre i slike baner.

Hørte du at Putin ‘sannsynligvis’ drepte sjefen sin militær etterretning? Og at han ønsker Assad å gå av umiddelbart?

Advertisements