Skremselspropaganda om Russland virker ikke lenger

Amerikanske og britiske myndigheter har startet enda en mediekampanje om hvordan Kreml er i ferd med å infiltrere europeiske politiske partier og nyhetsmedier. Men EU har ingen andre å skylde på for sine nåværende vanskeligheter og problemer enn seg selv. Folk vil ha ekte løsninger på sosiale og økonomiske problemer, ikke dumme skremselshistorier som gikk ut på dato for flere tiår siden.

 

Av Finian Cunningham / Sputnik

Amerikanske og britiske myndigheter har startet enda en mediekampanje for å demonisere Russland. Denne kampanjen inneholder en del røverhistorier om hvordan Kreml er i ferd med å infiltrere europeiske politiske partier og nyhetsmedier. Den ondsinnete russiske målene, blir vi fortalt, er å ødelegge Den europeiske union.

Vi har allerede sett versjoner av dette skremselstaktikken når det gjelder Ukraina og «Putin som den nye Hitler». Men hva dette utslitte forsøket illustrerer, er at den gamle fortryllelsen over den vestlige offentligheten som tidligere var holdt av deres herskere, ikke lenger fungerer. Opiatet vestlig propaganda har gått ut på dato.

Glem Russland. EU har ingen andre å skylde på for sine nåværende vanskeligheter og problemer enn seg selv, på grunn av unionens servile underdanighet til Washingtons uvørne politikk.

25 år etter slutten på den kalde krigen og oppløsningen av Sovjetunionen, forsøker amerikaneren og deres trofaste makker i London desperat å skru klokken tilbake til de «gode gamle dagene,» da de kunne kontrollere sitt publikum med skremselshistorier .

La oss huske de gamle skremselshistoriene om «røde under sengen», «den røde fare», «ondskapens imperium», og så videre, da de vestlige myndighetene mobiliserte sine befolkninger med frykt for at «russerne kommer».

Når vi nå ser tilbake, virker det utrolig hvordan denne vestlige hjernevaskingen klarte å slippe unna med slik skremselspropaganda. Og i stor grad virket den utmerket den gang. Det tillot USA og dets NATO-allierte til å bygge opp et stort arsenal av atomvåpen som kan tilintetgjøre planeten mange ganger over; det tillot særlig USA å militært blande seg inn i en rekke land over hele verden, undergrave deres regjeringer og påtvinge dem brutale diktaturer – alt under påskudd av å forsvare den «frie verden» mot «onde russere».

I forrige uke fikk vi en reprise av den samme type hjernevasking fra den kalde krigen. Storbritannias Daily Telegraph, en beryktet leverandør av psykologisk krigføring, trykket en rapport som forsøkte å fremstille Russland og president Vladimir Putin som et ond ånd som prøver å bryte opp europeisk enhet med «finansiering av politiske partier» og «Moskva-støttet destabilisering».

mexican_fact_dance.jpg
Også ansvarlig for meksikansk kriminalitet

Avisen, som hånlig er kjent som «Torygraph» på grunn av dens dype bånd til Storbritannias Toryer, det høyrevridde politiske establishmentet, siterte anonyme britiske tjenestemenn som sa:

«Det er virkelig en ny kald krig der ute. Over hele EU vi ser alarmerende bevis på russiske forsøk på å nøste opp stoffet europeisk enhet er laget av, i en hel rekke viktige strategiske spørsmål.»

Det ble også fortalt i den samme artikkelen at den amerikanske Kongressen har befalt James Clapper sjefen for amerikansk etterretning, å «utføre en større gjennomgang av russisk hemmelig finansiering av europeiske partier over det siste tiåret.»

Europeiske politiske partier mistenkt for påståtte russiske manipulasjon inkluderer det britiske Arbeiderpartiet etter at Jeremy Corbyn ble leder, Frankrikes National Front ledet av Marine Le Pen, så vel som andre i Nederland, Ungarn, Italia, Østerrike og Hellas, ifølge Daily Telegraph.

Ikke ett fnugg av bevis ble presentert for å underbygge historiene om en påstått russisk konspirasjon for å destabilisere europeisk politikk. Typisk for gammel propaganda fra kalde krigen forkledd som «nyheter», støttet anklagene mot den russiske styresmaktene seg på insinuasjon, fordommer og demonisering. Russland og dets leder Vladimir Putin er «ondsinnet» fordi, vel …. vi sier at de er «ondsinnet».

Hva som egentlig som skjer her er at EU er faktisk rakner i sømmene fordi et stort antall vanlige borgere har blitt ganske desillusjonert over denne udemokratiske uhyrligheten. Misnøyen med EU gjelder velgere både i høyreorienterte og venstreorienterte partier.

Den økonomiske politikken er nådeløs nøysomhet, økende arbeidsledighet og fattigdom, og kraftige nedskjæringer i offentlige tjenester – mens bankene, de store bedriftene og et rikt mindretall blir stadig rikere og rikere. Dette har fremmedgjort en stor del av befolkningen i EU på 500 millioner.

EUs politiske ledelse, enten de kalles konservative, venstreorienterte,sosialistiske eller hva det må være, har vist seg å være ute av stand til å skape flere demokratiske reformer og møte behovene til offentligheten. I øynene til mange europeere er de etablerte politiske partiene alle like, alle følger slavisk en form for kapitalistisk velferd for de allerede superrike.

En stor del av problemet er at EU ikke har vist uavhengighet fra Washington. De europeiske styresmaktene, satt i seletøyet av NATO, den amerikansk-ledete militæralliansen, har blindt sluttet seg til amerikanerne i deres katastrofale, folkerettsstridige kriger for regimeendring i Afghanistan, Irak, Libya og Syria. Disse krigene har gitt én motytelse tilbake til Europa – den verste flyktningkrisen siden andre verdenskrig.

Noe som forsterker motgangen er den helt unødvendige og bortkastede fastlåste situasjonen mellom Russland og Europa over krisen i Ukraina. Europeiske bønder, bedrifter og arbeidstakere lider på grunn av politikken fra Washington og Brussel som har destabilisert Ukraina for å isolere Russland som en del av et geopolitisk spill. Når vi ser på dette, er de europeiske styresmaktene særlig elendige, siden det burde være klart at Washington ønsker å isolere Russland av egeninteresse – for å fortrenge Russland som en viktig energileverandør til kontinentet. Snakk om å skyte seg selv i foten.

Gitt alle disse forskjellige problemene er det ikke rart at europeiske borgere er misfornøyd med sitt såkalte politiske lederskap. Den folkelige forakten for Brussel har vokst til rekordnivåer, og med rette.

Europas patetisk servile ærbødighet til Washingtons økonomiske politikk og utenrikspolitikk gir seg utslag i form av protester og dissens mot hele EU-prosjektet. Framveksten av Polens høyrevridde, nasjonalistiske regjeringsparti er nok et tegn i tiden.

Men heller enn å møte den utbredte misnøyen over hele kontinentet, prøver Washington og dets transatlantiske allierte som Storbritannia å gjøre Russland til syndebukk.

Det ironiske er at Washington og London forsøker å skylde hele elendigheten og den økende splittelsen i Europa på Russland. Men det er Washington og London som er de viktigste årsakene til at Europa ser ut til å rakne i skjøtene.

For å nå dette målet, har USA og Storbritannia begynt å på nytt bruke skjellsordene fra den gamle kalde krigen, som en måte å demonisere Russland for å ta oppmerksomheten bort fra deres egen ondartede og ødeleggende innflytelse på resten av Europa.

For noen tiår siden, kunne den anti-russiske svertekampanjen kanskje ha virket på offentligheten. Spesielt når vestlige nyhetsorganisasjoner og deres CIA/MI6-infiltrerte «journalister» har hatt et effektivt monopol over meningsdannelsen. De dagene er over. Den vestlige offentligheten blir ikke lenger påvirket av skumle historier som små barn. Det finnes mange alternative informasjonskilder der ute for dem å benytte seg av for å få et mer nøyaktig bilde av hva som skjer.

Og det riktige bilde av europeiske problemer passer ikke med påståtte russiske onde planer. Snarere blir disse planene tilskrevet amerikanerne og deres lakeiaktige europeiske regjeringer.

Forsøket på å bringe tilbake til livet den «røde faren» av Washington og London kan selvsagt lett bli avvist. Men det interessante er at dette røper et dypt tegn på hvordan disse to aktørene har sluppet opp for propagandaideer som de kan bruke for å distrahere de stadig mer urolige og sinte vestlige befolkningene.

Folk vil ha ekte løsninger på sosiale og økonomiske problemer, ikke dumme skremselshistorier som gikk ut på dato for flere tiår siden. Jo mer den vestlige offentligheten blir fornærmet av slikt tull, jo mer forakt har de for sine herskere. De vestlige kapitalistiske kreftene, konkurs og kraftløse, er gått inn i en blindvei.

 

Advertisements