Landeplagen har nådd Indonesia

Angrepet til ISIS i Jakarta passer beleilig sammen med Washingtons voksende frustrasjon over Indonesia og dets voksende forbindelser med Kina. USA og deres allierte kan hvilken dag de vil avsløre og avskjære forsyningslinjene til ISIS, som strekker seg tilbake til Tyrkia, Saudi-Arabia, Qatar, og andre statlige sponsorer.
7089792-3x2-700x467.jpg

Av Tony Cartalucci / LD

De samordnede bombeangrepene og massehenrettelsene som rammet Indonesias hovedstad på torsdag etterlot mange døde og enda flere såret. Mønsteret ligner på angrepene utført i fjor i Paris, der terrorister kjent av vestlige etterretning var blitt fulgt, noen i mange år, og på en eller annen måte ble tillatt å samle store lagre av våpen i Belgia og utføre sine koordinerte massemord, der nesten ingen forsøk ble gjort på å stoppe dem i forkant av angrepene.

Den såkalte «islamske staten i Irak og Syria» hevdet raskt ansvaret for angrepet og vestlige medier har begynt fyre opp under frykten for at terrororganisasjonen nå har spredt seg til Sørøst-Asia.

Jihadister eller leiesoldater: Uansett hvor amerikansk utenrikspolitikk er i trøbbel, er ISIS der.

Et mønster har begynt å utvikle seg. Uansett hvor USA ønsker å utplassere sine militære styrker, dukker ISIS opp og gir en beleilig begrunnelse. Og når USA har problem med å overtale en utenlandsk regjering til å gjøre hva Washington ønsker, dukker ISIS opp. Faktisk, stort sett overalt hvor amerikansk utenrikspolitikk i trøbbel, synes ISIS og tilsvarende statsstøttet terrorisme å dukke opp og redde dagen.

ISIS seg selv er en skapelse fra amerikanerne og deres allierte i Europa og Midtøsten. Det amerikanske forsvarets etterretningsorganisasjon (DIA) innrømmet dette i en lekket rapport (pdf) fra 2012 som sa:

Hvis situasjonen begynner å rakne finnes det en mulighet for å etablere et erklært eller uerklært salafistisk [emirat] i det østlige Syria (Hasaka og Der Zor), og dette er akkurat hva maktene som støtter opposisjonen ønsker, for å isolere det syriske regimet, som anses som den strategiske dybden i sjia-ekspansjonen (Irak og Iran).

For å klargjøre hvem disse «støttende maktene» var, som ønsket å skape en «salafistisk» (islamsk) «fyrstedømme» (stat), forklarer rapporten fra DIA:

Vesten, Gulfstatene og Tyrkia støtter opposisjonen; mens Russland, Kina og Iran støtter regimet.

Når De forente staters egen etterretningsorganisasjon sier at amerikanerne ønsket å skape et «salafistisk fyrstedømme», er det ordrett definisjonen av den såkalte «islamske staten» i det østlige Syria – nøyaktig hvor ISIS nå er etablert. Det er klart at ISIS er en fiende av Vesten bare i navnet, og eksisterer bare for å ta oppmerksomheten bort fra det faktum at denne avskyelige terrororganisasjonen i virkeligheten en av Vestens sterkeste og mest vidtrekkende utenrikspolitiske verktøy. ISIS er en omstart av den samme slags Al Qaida som USA og deres saudiske allierte først laget – med vilje – for å starte en stedfortrederkrig mot Sovjetunionen i Afghanistan på 1980-tallet.

I stedet for å føre krig mot Sovjetunionen med Al Qaida som våpen, fører USA en stadig mer global krig mot Syria, Irak, Libya, Afghanistan, og nå ganske åpenbart mot mye av Øst- og Sørøst-Asia med bruk av enten ISIS eller en tilsvarende statsstøttede terrororganisasjoner.

Hvilken annen forklaring kan det være?

Hva skal verden tro når den «islamske staten i Irak og Syria», kalt så på grunn av området hvor den visstnok er basert og hovedsaklig opererer i, for tiden kjemper både mot syriske og irakiske myndigheter, Libanons Hizbollah, Iran, og det russiske flyvåpenet – tilsynelatende finansiert, bevæpnet, og støttet av ingen som helst.

I tillegg forventes det at vi skal tro at ISIS også kjemper mot de tusenvis av «moderate opprørere» som USA og deres allierte hevder å ha bevæpnet, finansiert og trent til en verdi av flere milliarder dollar. Ikke bare kjemper de mot disse moderate opprørerne som er støttet av en multinasjonal koalisjon som bruker mange milliarder, men de kjemper og har har vunnet. Men det slutter ikke der. Vi er også forventet å tro at ISIS står i mot den samlete militær makten til USA, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Tyrkia, Saudi-Arabia, Qatar og Jordan.

ISIS-truck-convoy-Anbar-Province
Bilde: Hvis USA og deres allierte bevæpnet, finansierte og lærte opp «moderate opprørere» til en verdi av milliarder av dollar; hvem har bevæpnet, finansiert, og lært opp ISIS på en skala som har tillatt dem å dominere kampene i Syria og Irak? Svaret er selvfølgelig at det aldri fantes noen moderate til å begynne med, og fremveksten av ISIS var med vilje.

Og til slutt er vi forventet å tro ikke bare alt dette, men også at ISIS helt på egen hånd støtter utvidete operasjoner i Afghanistan og Libya, men at ISIS nå har ekstra tid, penger, ressurser, og tilbøyelighet til å angripe Indonesia hele den lange veien til Sørøst-Asia.

Ikke mange nasjonalstater på jorda har evnen til å gjøre det som det blir hevdet ISIS gjør, overalt den gjør det, og med den grad av suksess som den angivelig gjør det med. Blant disse få landene er det eneste som drar nytte av aktivitetene til ISIS – De forente stater.

Hvordan bruker amerikanerne ISIS og andre terrorgrupper i Asia, og hvorfor?

Det var bare i august i fjor at den felles amerikansk-tyrkiske terroristgruppen de «Grå Ulver», ble innblandet i et bombeangrep i sørøstasiatiske Thailand. Bomben drepte 20 og lemlestet mange flere i et angrep som drepte for det meste kinesiske turister.

Angrepet var en del av et større terrorkampanje støttet av USA og Tyrkia i Kinas vestlige Xinjiang-region hvor turkmenske uiguriske terrorister har gjennomført angrep i årevis. Gruppen «De grå ulver», støttet i mange år av Amerika og Tyrkia, har stått bak opplæringen og bevæpningen av terrorister i Kina i mange år, og nå nylig har den spilt en rolle i smugling av uiguriske krigere fra Kina, gjennom Sørøst-Asia – blant annet gjennom Thailand – og videre til Syria for å utkjempe Vestens stedfortrederkrig der.

plaaf_rtaf_2
Bilde: Thailand og Kina gjennomførte sin aller første felles militærøvelser for luftstyrkene i fjor, i et pågående forsøk fra Thailand for å modernisere dets militære styrker gjennom kjøp av kinesiske våpensystemer inkludert pansrede kjøretøyer og til og med ubåter.

Drapene på kinesiske turister i Thailand et forsøk på å gjøre anstrengt de nye og økende båndene mellom Bangkok og Beijing. Thailand har nylig søkt tettere militært og økonomisk samarbeid med Kina mens de sakte beveger seg bort fra de vestlige statene som insisterer på å blande seg inn stadig mer. Bangkok hadde ønsket å kjøpe kinesiske våpen, deriblant flere ubåter. Det har allerede kinesiskproduserte krigsskip og pansrede kjøretøy, og på slutten av fjoråret gjennomførte de sin første felles militærøvelse.

Økonomisk sett har Thailand jobbet med Kina om en avtale for å bygge ytterligere infrastruktur for jernbaner, både internt i Thailand og for å koble nasjonen til omverdenen, blant annet til Kina selv.

Når amerikanerne gjentatte ganger har lagt press på Bangkok om å bli med deres provokasjoner i Sørkinahavet rettet mot Beijing, har Bangkok gjentatte ganger insistert på at de ikke er part i konflikten, og at de ikke ønsker å spille noen rolle i den.

Bombingen i august fra en terroristorganisasjon som på et tidspunkt ble styrt fra den amerikanske ambassaden i Ankara under den kalde krigen, var en advarsel til Bangkok om at hvis landet hindrer i stedt for å hjelpe den amerikanske»forrangen» i Asia, vil det lide destabilisering.

ISIS straffer Indonesia for sine «synder»

Og Indonesia er også «skyldig» av mange av de samme «syndene». Jakarta, mens de til tider utfordrer Kina retorisk, har gjentatte ganger unngått å bli for dypt involvert i USAs provokasjoner i Sørkinahavet. I tillegg har Jakarta, som Bangkok, forsøkt å bygge tettere økonomiske bånd med Beijing. Dette inkluderer en avtale som vil se Kina bygge en jernbanenett for høyhastighetstog over hele landet.

Chinese-bullet-trains.jpg
En artikkel i Bloomberg Business «Kina skal bygge en linje for høyhastighetstog i Indonesia verdt 5 milliarder dollar» sier:

Kina vant rettighetene til å bygge en jernbanelinje verdt 5,5 milliarder dollar i Indonesia mens det sørøstasiatiske landet forsøker å oppgradere sin infrastruktur for å fremme økonomisk vekst.

Dette massive infrastrukturprosjektet vil øke veksten både i Kina og Indonesia i flere tiår framover. Med de økonomiske mulighetene som massetransport bringer en nasjon, vil mulighetene for Washington å bruke sosioøkonomisk ulikhet som et verktøy for å internt splitte og dermed få innflytelse over nasjoner som Indonesia, bli redusert. Denne metoden har de og andre vestlige makter historisk brukt. Det at Kina bygger slike prosjekter i både Thailand og Indonesia, vil bare føre til tettere bånd mellom Beijing og en stigende Sørøst-Asia – en Sørøst-Asia som ride fremover på ryggen av en utvidet og forbedret infrastruktur.

Med få attraktive alternativer å tilby Sørøst-Asia, synes USA å ha sluttet å tilby de «gulrøttene» landet ikke lengre har, og i stedet tydd stadig mer til «pisken». Men i stedet for å bruke pisken selv, har de gitt den til det «salafistiske emiratet» som de innrømmer å ha konspirert for å skape sammen med sine allierte i det østlige Syria i 2012.

For den forbrytelsen å ønske å bevege seg lenger bort fra hva USA selv kaller sin «forrang over hele Asia,» har Indonesia blitt angrepet, og nå har landet trusselen fra ISIS som videre henger over hodet sitt hvis det fortsetter å smi sterkere bånd med Beijing .

Thailand og Indonesia er ikke alene. USA har åpent erklært i offisielle politiske papirer at de mener de bør styre en enhetlig sørøstasiatisk front og stille den opp mot Kina. De mener dette er den eneste måten å omringe, demme opp for og til slutt undergrave og ødelegge den nåværende politiske styret i Beijing.

For å nå dette målet, har USA formulert en rekke alternativer som spenner fra å støtte intern politisk omveltning gjennom frontorganisasjoner og «ikke-statlige organisasjoner», finansiert av det amerikanske utenriksdepartementet, og videre til en økende avhengighet av terrorisme for å tvinge Sørøst Asia bort fra Beijing mens splitter og forstyrrer Sørøst-Asia egen geopolitiske fremtid.

USA og deres allierte kan hvilken dag de vil avsløre og avskjære forsyningslinjene til ISIS, som strekker seg fra deres ulike frontorganisasjoner og underavdelinger rundt om i verden, tilbake til Tyrkia, Saudi-Arabia, Qatar, og deres andre statlige sponsorer. I stedet, blir denne omfattende, globale statlige støtten av terrorisme beskyttet og tildekket. Som sådan, når «ISIS angriper,» er det egentlig en forlengelse av amerikansk utenrikspolitikk, og det er ikke bare ISIS alene som begår denne volden, og heller ikke bare for ISIS sin egen dagsorden at dette blir utført.

Kanskje det mest ironiske av alt, er muligheten for at på grunn av USAs sviktende troverdighet over hele verden, og deres avtagende innflytelse i Asia, vil landets medvirkning til volden som utføres mot statene og folkene i Sørøst-Asia – i stedet for å opprette en enhetlig front mot Kina – ende opp med å skape en samlet front for å fortrenge Washingtons innflytelse i regionen. På mange måter er dette allerede i gang, og torsdagens angrep i Jakarta kan bare fremskynde denne prosessen.

 

US_Encirclement_Of_China2.png

 

 

Advertisements