Litt om drapet på Martin Luther King

mlk1

 

Av Alexander Cockburn og Jeffrey St. Clair

Det mest overbevisende argumentet mot eksistensen av en stor konspirasjon som iscenesatte drapene på Jack og Bobby Kennedy, er at brødrene aldri var trusler mot den herskende makten. Kennedyene var integrerte medlemmer av den globale eliten; de levde i disse kretsene; de prøvde å imøtekomne elitens luner; de administrerte deres politiske og økonomiske ønsker. (Bare spør Fidel Castro.) Når det gjelder Martin Luther King, var saken kanskje anderledes. Og med den uendelig mer radikale Malcolm X er det sikkert at det var. Uansett hva Kings faktiske funksjon var – og pastoren fikk mye kritikk sent i sekstiårene fra radikale kretser som en ‘onkel Tom’, dvs. en medløper  – oppfattet styresmaktene han som en trussel.

King ble myrdet [den 4. april 1968], like etter klokka 6 på kvelden, da han sto på en balkong på motellet ‘Lorraine’ i Memphis, Tennessee. En enslig kule fra et gevær traff ham i kjeven og kuttet deretter ryggraden hans. James Earl Ray, en hvit mann, ble dømt for drapet og dømt til 99 års fengsel. Det er sikkert at Ray var den som avfyrte geværet.

Men det finnes troverdige teorier om en konspirasjon, som muligens involverer den amerikanske hærens etterretning. Dens rolle i Martin Luther Kings liv og død ble utforsket av Stephens Tompkins i avisen Memphis Commercial Appeal i 1993.

Hærens interesse i Kings familie strakk seg tilbake til 1917, da krigsdepartementet åpnet en fil om Kings morfar, den første presidenten i Atlanta-avdelingen av NAACP. Kings far Martin Senior, havnet også i filene til hærens etterretningtjeneste som en potensiell bråkmaker, det samme gjorde Martin Junior i 1947, da han var 18 år gammel. Han gikk på den videregående skolen til Dorothy Lilley i Atlanta, og den 111. militære etterretningsgruppen i Fort McPherson i Atlanta mistenkte Lilley for å ha kommunistiske forbindelser.

Kings berømte fordømmelse av den amerikanske krigen i Vietnam kom nøyaktig ett år før han ble myrdet, foran en folkemengde på 3000 i Riverside Church på Manhattan. Han beskrev ødeleggelsen av Vietnam i hendene på «dødelig vestlig arroganse»; han insistere på at «vi er på siden til de rike og de sikre, mens vi skaper et helvete for de fattige. Vi tok svarte unge menn som hadde blitt ødelagt av vårt samfunn og sendte dem 15 000 kilometer unna for å garantere friheter i Sørøst-Asia som de ikke hadde funnet i sør-vestre Georgia og East Harlem.»

Spioner fra den amerikanske hæren tok i hemmelighet lydopptak av den svarte radikaleren Stokely Carmichael mens han advarte King, «‘The Man‘ [øvrigheten] bryr seg ikke om at du kaller ghettoer konsentrasjonsleirer, men når du forteller ham at hans krigsmaskin ikke er noe annet enn leiemordere, får du problemer.» Carmichael fikk rett.

Etter opptøyene i Detroit i 1967, ble 496 svarte menn som var arrestert, intervjuet av agenter fra hærens gruppe for psykologiske operasjoner, kledd i sivilt. Det viste seg at King uten tvil var den mest populære lederen. Samme år ble den store antikrigmarsjen mot Washington avholdt i oktober. Generalmajor William Yarborough, assisterende stabssjef for hæren etterretning så på marsjen fra taket på Pentagon. Han konkluderte med at «imperiet holdt på å sprekke i sømmene». Han mente det var for få pålitelige soldater til både å kjempe krigen i Vietnam og holde hjemmefronten.

Hæren økte overvåkingen mot King. Green Berets og veteraner fra andre spesialstyrker fra Vietnam begynte å lage veikart og identifisere gode posisjoner for snikskyttere i store amerikanske byer. Ku Klux Klan ble rekruttert av 20. Special Forces Group, med hovedkontor i Alabama, som et underordnet etterretningsnettverk. Hæren begynte å tilby 30.06 snikskytterrifler til politistasjoner, inkludert den i Memphis. King ble skygget av spionenheter gjennom hele begynnelsen av 1967. En enhet fra Green Berets opererte i Memphis den dagen han ble skutt. Kulen som drepte ham kom fra en 30.06 rifle kjøpt i en butikk i Memphis. Etterretningssjefene i hæren ble stadig mer hysterisk over trusselen fra King angående nasjonal stabilitet.

Etter hans tale om Vietnam, filleristet de store amerikanske avisene King. Femten år senere var New York Times fortsatt bitter når tanken om en nasjonal minnedag til ære for borgerrettsforkjemperen ble kjempet for – med suksess til slutt – av fagforeningene og svarte grupper. «Hvorfor ikke en Martin Luther King Day?» spurte en leder i NYT med rynkede øyenbryn. «Dr. King, en ydmyk mann, han ville ha protestert mot å gi så mye betydning til kun et individ. Han bør heller ikke gis en enestående hyllest hvis det tar æren vekk fra andre historiske svarte personligheter.» Gi en av dem en merkedag, og de vil alle få lyst på en.

Innen noen få timer etter drapet på King, brøt opptøyer ut i 80 byer over hele landet. Dusinvis av mennesker, for det meste svarte, ble drept. Den 6. april omringet politiet i Oakland lederskapet for ‘De svarte pantere’, og når en av de unge lederne, Bobby Hutton, dukket opp med bar overkropp og med hendene i været, plaffet de ham ned. Flere politi-henrettelser av Pantere fulgte, den mest notoriske var drapet på Fred Hampton og Mark Clark mens de sov, av politiet i Chicago med medvirkning fra FBI, i desember 1969.

I motsetning til Hutton, Panterne og fremfor alt Malcolm X (drept i 1965), har den hvite liberale opinionen hyllet King som en mann som jobbet innenfor systemet og i tillegg uten å forandre noe særlig på tingenes tilstand. Bitterheten angående illojaliteten i talen i Riverside Church er beleilig glemt.

I sine siste år King ble hjemsøkt av en følelse av mislykkethet. I en mislykket kampanje for organisering i Chicago, ble han pepet ut på et massemøte. Han skrev senere at mens han lå søvnløs den natten, visste han hvorfor: «Jeg hadde oppfordret dem [andre svarte] til å ha tro på Amerika og det hvite samfunnet. De buet meg nå fordi de følte vi ikke var i stand til å levere det vi hadde lovet; at de nå var fiendtlig innstilt fordi de var i ferd med å se drømmen de hadde så lett godtatt i sin tur forandre seg til et mareritt.»

Som den radikale journalisten Andrew Kopkind skrev kort tid etter attentatet på King «At han ikke klarte å endre systemet som brutaliserte hans rase, er en dyp lettelse for den hvite majoriteten. Som belønning har de nå hevet hans små suksesser til store triumfer.»

Førti år senere er Amerika fortsatt vansiret av rasemessig urettferdighet. Den militante svarte ledelsen har forsvunnet. For svarte radikalere er Obamas fredelige prekener og hyllest av respekt for Amerikas muligheter for de flittige til å stige oppover, i motsetning til de voldsomme kravene om rettferdighet fra Malcolm X og fra King i hans mer radikale øyeblikk, som heismusikk sammenlignet med Charlie Parker.

Obama er selv fanget, som King var. I det øyeblikket de hvite frykter at han er i ferd med å heve det politiske volumet, blir han banket opp med den første beleilige saken. Det starter med de robuste prekenene til pastor Jeremiah Wright, hvis synd er å ha minnet hvite om at det finnes svarte amerikanere som er virkelig sinte. «Fordømte Amerika», brølte pastor Wright. King brukte like harde ord i talen i Riverside Church, som skremte de hvite elitene så mye: «Jeg visste at jeg aldri igjen kunne heve min røst mot vold mot de undertrykte i ghettoene uten først å ha snakket tydelig til den største leverandøren av vold i dagens verden: mine egne styresmakter».

Ærlighet av denne typen fra en svart politiker i Amerika får uunngåelig en hard gjengjeldelse

 

Advertisements

2 comments

  1. Som en tommelfingerregel kan man si at myndighetene dreper de som utgjør en trussel mot den etablerte makten eller står i veien for agendaen. Så rått og brutalt har dette «spillet» blitt. Når det gjelder USA kan man som en tommelfingerregel si at FBI er de som «ordner» opp internt i landet, mens CIA gjør det utenlands. FBI, trolig med hjelp fra andre, drepte MLK.
    JFK var en del av eliten, men ville likevel prøve å være ordentlig og patriotisk, og ville blant annet frata Federal Reserve retten til å trykke rentebeheftede penger. Da Fed er et av maktens viktigste midler, kunne ikke eierne av Fed tillate dette. I selve drapet på JFK var både CIA, FBI, US Navy og Dallas-politiet involvert, og alle involverte var frimurere. http://humansarefree.com/2013/11/jfk-killed-after-shutting-down.html

    Lik

  2. Den som trur at drapa på Kennedy-brørne vart utførte av Oswald og Sirhan er enten idiotar eller dårleg informerte.
    Vi får tru at forfattarane av denne artikkelen høyrer til siste kategori.
    Eg viser Peter Dale Scott og Jim Fetzer for den som vil setje seg inn i sakene.

    FSE

    Lik

Kommentarer er stengt.