For å bli leder av Det internasjonale pengefondet må man være kriminell

«Den kriminelle atferden til Pengefondets ledere er ikke et avvik eller en hindring for at de skal bli valgt. Tvert imot, de ble valgt nettopp fordi de reflekterer de verdiene, interessene og atferden til den globale finanseliten: svindel, skatteunndragelse, bestikkelser, store overføringer av offentlige rikdom til private kontoer»

index.jpg
Christine Lagarde

Av James Petras

Det internasjonale pengefondet IMF er den ledende internasjonale organisasjonen for finans. Det offisielle formålet er å opprettholde stabiliteten i det globale finanssystemet gjennom lån knyttet til forslag som er utformet for å øke økonomisk oppgang og vekst.

I virkeligheten har Pengefondet vært under reell kontroll av den amerikanske og de vesteuropeiske statene, og dets politikk har blitt laget med det formålet å fremme veksten, dominansen og fortjenesten til Vestens ledende multinasjonale selskaper og finansinstitusjoner.

De amerikanske og europeiske landene praktiserer en maktfordeling: Konserndirektørene i Pengefondet er europeere; deres kolleger i Verdensbanken er fra USA.

Konserndirektørene i Pengefondet og Verdenbanken jobber i nært samarbeid med deres styresmakter, og spesielt finansdepartementene, i å avgjøre prioriteringer og å bestemme hvilke land som vil få innvilget lån, under hvilke vilkår og hvor mye.

Lån og vilkår fastsatt av Pengefondet er nært koordinert med det private banksystemet. Når Pengefondet inngår en avtale med et låntakerland, er det et signal for de store private bankene til å låne, investere og fortsette med et mangfold av fordelaktige finansielle transaksjoner. Fra dette kan det utledes at IMF spiller rollen som generalstaben for det globale finansielle systemet.

IMF legger grunnlaget for de store bankenes erobring av de finansielle systemene i verdens sårbare stater.

IMF påtar seg byrden med å gjøre alt det skitne arbeidet gjennom sin inngripen. Dette inkluderer tilraningen av suverenitet, kravet om privatisering og reduksjon av sosiale utgifter, lønninger og pensjoner, samt å sikre prioriteringen av gjeldsbetalinger. IMF fungerer som skalkeskjul for de store bankene ved å avlede den politiske kritikken og sosial uro.

De administrerende direktørene ansatt for å gjøre det skitne arbeidet.

Hva slags personer støtter bankene som administrerende direktører i Pengefondet? Hvem overlater de oppgaven med å bryte de suverene rettighetene til et land, utarme dets folk og undergrave dets demokratiske institusjoner?

De inkluderer en dømt økonomisk svindler; den nåværende direktøren står tiltalt for misbruk av offentlige midler da hun var finansminister; en voldtektsmann; en talsmann for kanonbåt-diplomati og én som fremmet det største økonomiske sammenbruddet i et lands historie.

Pengefondets administrerende direktører på tiltalebenken

Den nåværende administrerende direktøren i Pengefondet (juli 2011-2015) Christine Lagarde står for retten i Frankrike for urettmessig bruk av en utbetaling på 400 millioner dollar til oligarken Bernard Tapie mens hun var finansminister i regjeringen til president Sarkozy.

Den forrige administrerende direktøren (november 2007 til mai 2011), Dominique Strauss-Kahn, ble tvunget til å trekke seg etter at han ble siktet for å ha voldtatt en stuepike på et hotell i New York, og ble senere arrestert og tiltalt for hallikvirksomhet i byen Lille i Frankrike.

Strauss-Kahn_2433745b
DSK

Hans forgjenger, Rodrigo Rato (fra juni 2004 til oktober 2007), var en spansk bankmann som ble arrestert og siktet for skatteunndragelse, han skjulte 27 millioner euro i sytti utenlandske banker og svindlet tusenvis av små investorer som han hadde overbevist om å sette pengene sine i den spanske banken Bankia, som gikk konkurs.

Hans forgjenger var tyskeren Horst Köhler. Han trakk seg etter at han sa høyt en usannsynlig sannhet – nemlig at militære intervensjoner i utlandet var nødvendig for å forsvare tyske økonomiske interesser, for eksempel åpne handelsveier. Det er én ting for Pengefondet å fungere som et verktøy for imperiale interesser; det er noe annet for en direktør i Pengefondet å snakke om det offentlig!

Michel CamdessusMichel Camdessus (fra januar 1987 til februar 2000) var forfatteren av det såkalte»Washington-konsensusen», doktrinen som underbygde hele den verdensomfattende nyliberale motrevolusjonen. Hans tid som direktør var vitne til hans omfavnelse og finansiering av noen av de verste diktatorene på den tiden. Han lot seg avfotografere sammen med den indonesiske diktatoren og massemorderen General Suharto.

Under Camdessus samarbeidet Pengefondet med den argentinske presidenten Carlos Menem i å liberalisere økonomien, deregulere finansmarkedene og privatisere over tusen bedrifter. Krisene som fulgte førte til den verste depresjonen i argentinsk historie, med over 20 000 konkurser, 25% arbeidsledighet og fattigdom i arbeiderklassestrøk på over 50%. . . Camdessus angret senere på sine «politiske feil» med hensyn til den argentinske kollapsen. Han ble aldri arrestert eller siktet for forbrytelser mot menneskeheten.

Rodrigo Rato
Rodrigo Rato

Konklusjon

Den kriminelle atferden til Pengefondets ledere er ikke et avvik eller en hindring for at de skal bli valgt. Tvert imot, de ble valgt nettopp fordi de reflekterer de verdiene, interessene og atferden til den globale finanseliten: svindel, skatteunndragelse, bestikkelser, store overføringer av offentlige rikdom til private kontoer – dette er normen for finanseliten. Disse egenskapene passer godt for behovene til bankfolk, som får tillit når de omgås deres ‘speilbilde’ – kollegene i Pengefondet.

Den internasjonale finanseliten trenger ledere i Pengefondet som ikke har noen betenkeligheter med å bruke dobbeltmoral og som overser grove krenkelser av fondets standardprosedyrer. For eksempel, den nåværende administrerende direktøren Christine Lagarde ga 30 milliarder dollar til en marionettregjering i Ukraina, selv om finanspressen beskriver i detalj hvordan korrupte oligarker har stjålet milliarder med medvirkning fra den politiske klassen (Financial Times, 12 / 21/15, s. 7).

Den samme Lagarde endrer reglene om tilbakebetaling av gjeld slik at Ukraina tillates å misligholde betaling av sin statsgjeld til Russland. Den samme Lagarde insisterer på at den sentrum-høyre greske regjeringen ytterligere redusere pensjoner i Hellas til under fattigdomsgrensen, noe som provoserte det ellers imøtekommende regime til Alexis Tsipras å be om at Pengefondet holder seg unna ‘redningspakken’ (Financial Times, 12/21/15, s.1).

Det er klart at den brutale nedskjæringen i levestandarden som Pengefondets ledere befaler overalt ikke er uten relevans til deres forbryterske personlige historie. Voldtektsmenn, svindlere, militarister – disse er nøyaktig de riktige personene til å lede en institusjon som utarmer 99% av befolkningen og beriker den superrike 1%.

Hvis du likte artikkelen, så del den med så mange du kan!

Oversatt av TM med vennlig tillatelse fra:
IMF’s Rogues Gallery: Crooks, Rapists and Swindlers

Advertisements