En saudi-russisk oljesensasjon?

0_93f6f_2fcde56d_L

Av Pepe Escobar  /  Strategic Culture

«Jeg skal fortelle deg når russiske selskaper sikkert kommer til å redusere produksjonen – når oljen koster 0 dollar. » Takket være Russlands viseenergiminister Kirill Molodtsov, har dette blitt ett av de beste sitatene fra 2015.

Glem olje som koster 0 dollar, selv mens OPEC nekter å kutte produksjonen for å bremse den globale overproduksjonen.

Når det gjelder Russland, forvent at det vil pumpe i vei som om det ikke er en dag i morgen.

Her er den korte versjonen: Russland vil fortsette sin oljeproduksjon for 2016 på svimlende 533 millioner tonn – noe som kan oversettes til et gjennomsnitt på 4,76 millioner fat per dag i eksport.

Det profitterer fra en rekke mer effektive raffinerier, innenlandsk etterspørsel som har falt og eksport som har økt. Russiske oljeselskaper, sammenlignet med de store vestlige, lider mindre av lave oljepriser på grunn av devalueringen av rubelen og fordi skattene går ned parallelt med at oljeprisen går ned. President i Rosneft Igor Sechin er kjent for å skryte av at russiske kostnader er «de laveste i verden» – spesielt fra oljefeltene i Vest-Sibir.

Russland er den største globale oljeprodusenten sammen med den saudiske olje-haciendaen. Og minst tre ganger i 2015 har Russland eksportert mer olje til Kina enn Saudi Arabia. Dette passer inn i det viktige energiperspektivet i det strategiske partnerskapet mellom Russland og Kina i Eurasia.

Merkelig nok, løper denne prosessen nå ved siden av at Russland og Saudi-Arabia – kanskje – vil bli mulige allierte, selv samtidig som deres oljestrategi kolliderer front til front. Russlands president Vladimir Putin har antydet et «program i multimilliard-klassen» på de militær-tekniske områdene.

Dette kan være et tegn på at kongehuset Saud har sett lyset – at det har blitt alvorlig skadet av sin egen strategi for å tvinge fram en lav oljepris. I det lange løp vil dette innebære at kongehuset Saud er mer på linje med det strategisk partnerskapet Russland-Kina – ettersom Kina er Saudi-Arabias største handelspartner og, noen ganger, landets best oljekunde.

Kongehuset Sauds viktigste begrunnelse for å tvinge oljeprisen ned i 2014, var å bøye Russlands vilje angående Syria. Nå er den økonomiske dommen klar – og den viser seg å være en absolutt katastrofe, med et budsjettunderskudd på 16% av brutto nasjonalprodukt i 2015 og den suverene kredittvurderingen redusert fra «AA-/A-1 +» til «A +/A-1» av Standard & Poors [fra trygg investering til middels trygg investering o.a.]

Russland, på sin side, fortsatte å pumpe. Og på toppen av det hele sendte Moskva en større kontingent fra luftvåpenet for å beskytte Damaskus.

Så kongehuset Saud klarte til slutt ikke å ta markedsandeler fra Russland selv mens Moskva og Beijing utdypet sitt energipartnerskap; avgjørende, for eksempel, er det faktum at Gazprom Neft – den tredje største russiske oljeprodusenten – selger energi til Beijing i yuan siden januar.

Neste stopp Silkeveien

Oljeprisen vil fortsette å være lav i 2016. OPEC vil fortsette å være uenige. Men Russland har klart å overleve, og det har også Iran. Når det gjelder saudierne, er «trøsten» at lavprisstrategien har klart å sparke mang en konkurrent ut av markedet.

Oljeinsidere i USA hevder at det som virkelig er fornuftig, er Russland og Saudi-Arabia som allierte, ikke fiender. For OPEC og petrodollar-klubben i Den persiske bukt, vil bare det å kutte tilbake ti prosent av sin oljeproduksjon sammen med Russland, doble oljeprisen – som ble krasjet av saudierne i første omgang. Dette ville bety nesten 180 milliarder dollar i året i nye fortjeneste for både Russland og Saudi-Arabia.

Dette gjør en russisk-saudisk oljeavtale mer relevant for hver dag som går. Mektige aktører nært knyttet til Riyadh prøver å få det til å hende. Det ville føre til en vei fremover bokstavelig talt brolagt med gull.

En avtale mellom Saudi-Arabia og de andre gulfstatene i OPEC på den ene siden, og Russland og muligens Iran på den andre, vil gjøre banen klar for at petrodollar-klubben i Gulfen kan bli en del av det største globale infrastrukturprosjektet i moderne historie; det Kina-ledete ‘Ett belte, en Vei’; eurasisk integrasjon via handel, forretninger og førsteklasses infrastruktur. De kinesiske ‘Nye Silkeveier’ vil gradvis bli integrert med Russland og statene i Den eurasiske økonomiske union (EEU).

Valget for kongehuset Saud er brutalt; å satse på – og tjene på – en eurasisk integrasjon; eller å fortsette å oppmuntre/bevæpne en haug med wahhabi-tullinger som i typisk ‘blowback’ til slutt vil vende seg mot sin ideologiske mor og prøve å erobre selve Mekka.

Men stol ikke på at et engstelig, paranoid saudisk kongehus vil komme fram til en rasjonell beslutning.

Pepe Escobar er vandrende korrespondent for Asia Times i Hong Kong, analytiker for RT og TomDispatch, og en hyppig bidragsyter til nettsteder og radioprogrammer som strekker seg fra USA til Asia. Han er født i Brasil, har vært utenrikskorrespondent siden 1985, og har bodd i London, Paris, Milano, Los Angeles, Washington, Bangkok og Hong Kong.

Advertisements