Den store nedtellingen i Ukraina

Nå er du sannsynligvis allerede klar over dette, men la meg si det rett ut, bare i tilfelle: en atomreaktor er ikke en av de tingene som du preser til den bryter sammen, for deretter å ringe en mekaniker når den gjør det.
nuclear_tree_double_sided_ceramic_round_christmas_ornament-r33e4ad2291e14e19beca3a1845f25985_x7s2y_8byvr_324.jpg

Av Dimitri Orlov

Med alt som skjer i Syria, er Ukraina ikke lenger et tema for diskusjon i Vesten. I Russland blir det fortsatt aktivt diskutert. Ukraina er fortsatt et stort problem som ligger truende på horisonten. Omtrent 1,5 millioner ukrainske flyktninger begynner å bosette seg i Russland, uten planer om å vende tilbake til det som er igjen av Ukraina.  Men for USA og for EU er Ukraina nå enda en stor utenrikspolitisk pinlighet, og jo mindre sagt om det jo bedre.

I mellomtiden er Ukraina i full kollaps – alle fem herlige stadier av det – som klargjør scenen for et ukrainsk førjulsmareritt, eller kort tid etter.

  • Fase 1. Finansielt er den ukrainske regjeringen i mislighold siden for et par dager siden. Det internasjonale pengfondet ble tvunget til å bryte sine egne regler for å holde det kunstig i live, selv om det er helt klart at Ukraina ikke har til hensikt å betale. I prosessen lurte pengefondet Russland, som er en av de største aksjonærene; hva er meningen med dette?
  • Fase 2. Næringslivet nærmer seg stillstand og landet er i en rask avindustrialisering. Tidligere var mesteparten av handelen med Russland; dette er nå over. Ukraina produserer ikke varer som EU måtte ønske, bortsett fra kanskje prostituerte. Nylig har Ukraina solgt sin jord. Dette er ulovlig, men gitt hva som har skjedd der, har begrepet «ulovlig» blitt noe hentet fra en komedie.
  • Fase 3. Politisk sett er den ukrainske statsapparatet en total farse. Mye av det har blitt gitt over utlendinger uten tilknytning til landet, og som vil forlate det så fort noe går galt. Et eksempel er den tidligere georgiske presidenten Saakasjvili, som er en ettersøkt kriminell i sitt eget land, som nylig har tatt fra ham av hans statsborgerskap. Parlamentet er fylt med kriminelle som har kjøpt seg et parlamentsete for å få immunitet fra rettsforfølgelse, og som tilbringer tiden med å slåss med hverandre. Statsminister Jatsenjuk ble nylig båret med et grep under skrittet fra podiet; hvor verdig er det? Han virket uberørt. Hvor er testiklene? Kanskje Victoria Nuland i det amerikanske utenriksdepartementet har dem i en krukke. Denne typen basketak kan være morsomme å se på Youtube, men realiteten er ganske trist: de som «styrer» Ukraina (hvis begrepet fortsatt gjelder) er bare interessert i én ting: å stjele det som er igjen.
  • Fase 4. Det ukrainske samfunnet (hvis begrepet fortsatt gjelder) har blitt delt inn i en rekke stridende fraksjoner. Dette var til en viss grad uunngåelig. Hva skjer hvis du tar biter av Polen, Ungarn, Romania og Russland, og setter dem sammen hulter til bulter? Vel, resultatene kan variere; men hvis du også bruker 5 milliarder dollar (som amerikanerne gjorde) for å vende ukrainerne mot Russland (og, siden de er for det meste russiske, mot seg selv), så får du en total katastrofe.
  • Fase 5. Den kulturelle kollapsen er ganske fremskreden. Ukraina hadde en gang det samme utdanningssystemet i verdensklasse som Russland, men siden uavhengigheten har de byttet til undervisning på ukrainsk (et oppdiktet språk) ved hjelp av ikke-eksisterende lærebøker. Barna har lært en falsk historie som er hallusinert fram av rabiate ukrainske nasjonalister. De har blitt fortalt at Russland er tilbakeliggende og holder dem tilbake, og at de fortjener å være lykkelige i EU. (Akkurat som grekerne? Javel…) Men nå har befolkningen blitt redusert til nivåer av fattigdom som ikke blir ofte sett utenfor Afrika, og unge mennesker er på flukt, eller vender seg til kriminalitet og prostitusjon bare for å overleve. Dette utgjør ikke en lykkelig kulturell fortelling. Hva betyr det å være «ukrainer» nå? Kraftuttrykk vil bli slettet. Unnskyld at jeg spurte.

Her er hva det hele egentlig betyr. Med så mye som går galt, har Ukraina ikke vært i stand til å sikre nok naturgass eller kullforsyninger for å ha et reservelager i tilfelle en kuldeperiode denne vinteren. Et par uker med frost vil utarme forsyningene, og deretter vil rør fryse, og gjøre mye av de urbane områdene ulevbare fra da av (fordi, som nevnt, det finnes ikke lenger noen penger eller noe særlig industri å snakke om for å reparere skaden). Dette virker ille nok, men vi er ikke helt der ennå.

Ukraina produserer over halvparten av sin elektrisitet ved hjelp av kjernekraftverk. 19 atomreaktorer er i drift, med to mer visstnok under bygging. Og dette er i et land hvor økonomien er i fritt fall, og er i gang med å nærme seg den i Mali eller Burundi! Kjernefysisk brensel for disse reaktorene ble levert av Russland. Et forsøk på å erstatte den russiske leverandøren med det amerikanske firmaet Westinghouse mislyktes på grunn av kvalitetsproblemer som førte til en ulykke. Hva skal et konkurs Ukraina gjøre, som nylig misligholdt milliarder i statsgjeld til Russland, når tiden kommer for å få nytt drivstoff til disse 19 reaktorene? Godt spørsmål!

Men et enda bedre spørsmål er: Vil de greie seg til da? Det har blitt kjent at disse atominstallasjonene har slurvet med forebyggende vedlikehold på grunn av manglende midler. Nå er du sannsynligvis allerede klar over dette, men la meg si det rett ut, bare i tilfelle: en atomreaktor er ikke en av de tingene som du driver til de bryter sammen, for deretter å ringe en mekaniker når den gjør det. Dette er ikke et «hvis det ikke er ødelagt, trenger jeg ikke fikse det» scenario. Det er mer av et «du utførte ikke en rutinereparasjon, så jeg nekter å komme i nærheten av det» scenario. Og måten å holde den i drift er å erstatte alle delene som er skrevet i erstattningsplanen senest på de datoene som er oppgitt i planen. Det er enten det, eller at ting sier «Ka-boom!», og alles hår detter av.

Hvor nær er Ukraina til en større atomulykke? Det viser seg, svært nær: bare nylig ble en unngått når noen av ukro-nazistene sprengte elektriske overføringslinjer som leverte strøm til Krimhalvøya, og utløste et strømbrudd som varte i mange dager. Russerne økte innsatsen og arrangerte en overføringslinje fra det russiske fastlandet, så nå er Krim lyst opp igjen. Men mens dette foregikk, mistet atomkraftverket ‘Sørlige Ukrainske’ med dets 4 energiblokker, sin forbindelse til nettet, og det var bare veldig raske ekspertgrep foretatt av de ansatte der som avverget en atomulykke.

Jeg håper at du vet dette allerede, men bare i tilfelle, la meg si det i klartekst igjen. En av de verste tingene som kan skje med en atomreaktor er tap av elektrisitetsforsyning. Ja, atomkraftverk lager strøm – deler av tiden – men de må forsynes med strøm hele tiden for å unngå en nedsmelting. Dette er hva som skjedde i Fukushima Daiichi, som regnet ned radio-nuklider i hele området rundt, så langt som til Tokyo. Det lekker fortsatt radioaktivt vann til Stillehavet.

Og så er marerittscenarioet for Ukraina enkelt. Temperaturen synker under frysepunktet og forblir der et par uker. Lagrene av kull og naturgass svinner; varmekraftverk stenges; det elektriske nettet svikter; sirkulasjonspumpene på 19 atomreaktorer (som forresten sannsynligvis ikke har blitt overhalt så nylig som de skulle ha vært) slutte å pumpe; nedsmelting!

Og så, hvis du vil si en bønn for Ukraina denne høytiden, ikke bry deg ,fordi det er virkelig ‘fucked’. Men si en bønn for den globale oppvarmingen. Hvis denne vinteren forblir veldig, veldig varm, så kan «19 x Fukushima» scenarioet kanskje avverges. Dette er ikke umulig: vi har vært vitne den ene latterlig varme vinteren etter den andre, og hver måned setter nye rekorder. Fremtiden ser varm ut – veldig varm. La oss be om at den ikke også viser seg å være strålende – som i radioaktiv stråling.

 

Oversatt av TM med tillatelsen gitt fra :
http://cluborlov.blogspot.co.uk/2015/12/on-19th-day-of-christmas.html#more

Advertisements