Vil dere ha krig? Russland er klar for krig

Putin har vært klinkende klar: Russland vil bruke atomvåpen om nødvendig hvis konvensjonelle styrker er truet. Vi kan trekke en parallell til Syria i dag som tilsvarer Sarajevo 1914. Og til slutt en bemerkelsesverdig gjennomgang av Russlands nye raketter.
1031138612

Av Pepe Escobar

Ingen trenger å lese Zbigniew Brzezinskis verk «Det store sjakkbrettet» fra 1997 for å vite at amerikansk utenrikspolitikk dreier seg om en enkelt overordnet tema: å hindre – med alle nødvendige midler – fremveksten av en makt, eller makter, i stand til å begrense Washington dominans, ikke bare i Eurasia, men over hele verden.

Pentagon kommer den samme meldingen, men innebygd i Nytale: ‘Full Spectrum Dominance‘ – doktrinen om dominans på alle områder.

Syria får alle disse antagelsene til å falle sammen som et korthus. Så ikke rart den politiske styringseliten ikke har noen synlig kommandokjede. Obama-administrasjonen kan knapt beskrives som handlingslammet. Angst er normen.

Pentagon er nå engasjert i en Vietnam-lignende opptrapping av ‘støvler på bakken’ over hele «Syrak». 50 kommandosoldater er allerede i det nordlige Syria som «rådgivere» for de syriske kurdernes YPG, samt noen «moderate» sunnier. Oversettelse: de forteller dem hva Washington vil de skal gjøre. Det offisielle spinnet fra det hvite hus er at disse kommandosoldatene «støtter lokale krefter» (Obamas ord) i å kutte forsyningslinjer som fører til det falske «kalifatets» hovedstad, Raqqa.

Ytterligere 200 spesialstyrker er sendt til Irak vil snart følge, angivelig for å «engasjere seg i direkte kamp» mot ledelsen til IS, som nå er forskanset i Mosul.

Denne utviklingen, omtalt som en «innsats» for å «delvis re-engasjere seg i Irak og Syria» får ledende amerikanske hoder fra tenketankeland til å skrive hysteriske rapporter på leting etter «den perfekte balansen mellom en bred invasjon og å fullstendig avstå fra å innblande seg» – når alle vet at Washington aldri vil løsrive seg fra Midtøsten strategiske oljeformue.

Alle disse amerikanske ‘støvlene på bakken’ skal i teorien koordineres, snart, med en ny, spektakulært surrealistisk «islamsk» koalisjon av 34 land (Iran ble ikke invitert), stablet på beina for å bekjempe IS av ikke mindre enn det ideologiske samlingspunktet av alle trådene i salafi-jihadisme: wahhabistaten Saudi Arabia.

Syria kryr nå av koalisjoner. Det finnes minst fire; «4 + 1» (Russland, Syria, Iran, Irak pluss Hizbollah), som faktisk kjemper mot Daesh; den amerikansk-ledede koalisjonen, en slags kombinasjon av et mini-NATO og Gulfrådet, men der Gulfrådet gjør ingenting; det direkte militære samarbeidet Russland-Frankrike ; og det nye saudi-ledede «islamske» narrespillet. De er satt opp mot en forbløffende antall salafi-jhadi koalisjoner og bekvemmelighetsallianser som varer fra noen måneder til et par timer.

Og så er det Tyrkia, som under Sultan Erdogan spiller en ondskapsfullt dobbeltspill.

Sarajevo på nytt?

Ordet «spent» begynner ikke engang å beskrive dagens geopolitiske spenning mellom Russland og Tyrkia, som ikke viser noen tegn til å avta. USAs ‘Kaosimperium’ tjener grovt på dette som en privilegert tilskuer; så lenge spenningen varer, er utsiktene til Eurasisk integrering hemmet.

Russisk etterretning har sikkert spilt gjennom alle mulige scenarier som involverer en NATO-tyrkisk hær på tyrkisk-syriske grensen, samt muligheten for at Ankara stenger Bosporos og Dardanellene for russiske forsyninger til Syria. Erdogan kan ikke være dum nok til å tilby Russland nok en casus belli. Men Moskva tar ingen sjanser.

Russland har utplassert skip og ubåter i stand til å avfyre atomraketter i tilfelle Tyrkia under dekke av NATO bestemmer seg for å slå til mot den russiske posisjonen. President Putin har vært klinkende klar: Russland vil bruke atomvåpen om nødvendig hvis konvensjonelle styrker er truet.

Hvis Ankara bestemmer seg for et selvmordsoppdrag for å skyte ned enda et Su-24 eller et Su-34, vil Russland rett og slett rydde luftrommet over hele grenseområdet ved bruk av S-400 raketter. Hvis Ankara under dekke av NATO svarer med å sende den tyrkiske hæren mot russiske posisjoner, vil Russland bruke atomraketter, og trekke NATO inn i en krig, ikke bare i Syria, men potensielt også i Europa. Og dette ville inkluderer bruk kjernefysiske raketter for å holde den russiske strategiske bruken av Bosporos åpen.

Det er slik vi kan trekke en parallell til Syria i dag som tilsvarer Sarajevo 1914.

Siden midten av 2014 har Pentagon spilt alle slags krigsspill – så mange som 16 ganger, med forskjellige scenarier – der de stiller NATO mot Russland. Alle scenariene var gunstig for NATO. Alle simuleringene ga samme seierherre: Russland.

Og det er derfor Erdogans uberegnelige oppførsel faktisk skremmer ganske mange virkelige ledere, fra Washington til Brussel.

La meg ta deg med på en rakett-tur

Pentagon er veldig klar over den enorme mengden metall russerne kan sende avgårde hvis de blir provosert over sine røde linjer av noen som Erdogan.

La oss lage en forkortet liste.

Russland kan bruke den mektige SS-18 – som NATO ga kodenavnet «Satan»; hver «Satan» bærer 10 stridshoder, med en sprengkraft på 750 til 1000 kilotonn hver, nok til å ødelegge et område på størrelse med staten New York. [Norge sør for Trøndelag]

Den interkontinentale raketten TOPOL M er verdens raskeste rakett på med 21 Mach (25 000 kilometer i timen); mot den finnes det ikke noe forsvar. Hvis den blir skutt ut fra Moskva, treffer den New York  på 18 minutter, og Los Angeles på 22,8 minutter.

Russiske ubåter – samt kinesiske ubåter – er i stand til å avfyre fra rett utenfor USAs kyster, og kan treffe mål på kysten innen et minutt. Kinesiske ubåter har dukket opp ved siden av amerikanske hangarskip uoppdaget og russiske ubåter kan gjøre det samme.

Anti-rakettsystemet S-500 er i stand til å tette Russland for angrep fra strategiske raketter og krysserraketter. (Moskva vil bare offisielt innrømme at S-500s vil bli tatt i bruk i 2016, men det faktum at S-400 snart vil bli levert til Kina innebærer S-500s allerede kan være i drift.)

S-500 får patriotrakettene til å se ut som en V-2 fra andre verdenskrig.

En tidligere rådgiver for den amerikanske sjefen for USAs flåte har i hovedsak sagt at hele det amerikanske rakettforsvaret er verdiløst.

Russland har et supersonisk flåte av bombefly av typen Tupolev Tu-160; de kan ta av fra flyplasser dypt i hjertet av Russland, fly over Nordpolen, avfyre krysserraketter med atomstridshoder fra trygg avstand over Atlanterhavet, for deretter å dra hjem for å se det hele på TV.

Russland kan lamme nesten alle fremskutte NATO-baser med taktiske atomvåpen med ‘liten’ sprengkraft. Det er ikke tilfeldig at Russland i løpet av de siste månedene har testet NATOs responstider ved flere anledninger.

Iskander-raketten flyr i syv ganger lydens hastighet med en rekkevidde på 400 km. Den er dødelig for flyplasser, logistikkpunkter og annen stasjonær infrastruktur langs en bred krigfront, for eksempel i det sørlige Tyrkia.

NATO ville måtte slå ut alle disse Iskander-rakettene. Men så ville de møte S-400 – eller, enda verre, S-500 – som Russland kan utplassere i dybden i forsvarssonene i nesten alle tenkelige krigsteatre. Ved å plassere S-400 i Kaliningrad, for eksempel, ville det lamme alle NATO-luftoperasjoner dypt inne Europa.

Og når det gjelder militære beslutninger, foretrekker Russland bruk av Refleksiv Kontroll (RK). Dette er en taktikk som tar sikte på å formidle utvalgt informasjon til fienden som tvinger ham til å gjøre selvødeleggende beslutninger; en slags virus for å påvirke og kontrollere hans beslutningsprosess. Russland bruker refleksiv kontroll taktisk, strategisk og geopolitisk. En ung Vladimir Putin har lært alt som er å vite om RK på KGBs skole nummer 401, og videre i hans karriere som offiser i KGB/FSB.

Greit, Erdogan og NATO; vil dere fortsatt gå til krig?


Oversatt av TM med vennlig tillatelse fra forfatteren fra:
https://sputniknews.com/columnists/201512151031786484-russia-ready-war/

Pepe Escobar er vandrende korrespondent for Asia Times i Hong Kong, en analytiker for RT og TomDispatch, og en hyppig bidragsyter til nettsteder og radioprogrammer som strekker seg fra USA til Asia. Født i Brasil, han har vært utenrikskorrespondent siden 1985, og har bodd i London, Paris, Milano, Los Angeles, Washington, Bangkok og Hong Kong.

Advertisements