NATO prøver å sette sminke på hva de gjør i Syria

566818e1c36188927c8b45a8
Tyrkiske soldater i Irak 2015

Av Pepe Escobar

Når de De russiske etterretningsorganisasjonene FSB, SVR og GRU tegner alle forbindelsene, kan de ikke unngå å konkludere med at Washington er i ferd med å la kalde krigen 2.0 eskalere til kokepunktet.

Forestill deg den russiske etterretningens kartlegging av det geopolitiske sjakkbrettet.

En russisk passasjerfly blir bombet av en partner av Daesh. En russisk jagerfly blir overfalt og skutt ned av Tyrkia; her er et delvis men sannsynlig scenario for hvordan det kan ha skjedd.

Ukrainske høyreorienterte voldsmenn saboterte Krims elektrisitetsforsyning. En syrisk militærbase i nærheten av Deir Ezzor – en viktig bastion mot Daesh i Øst-Syria – blir bombet av den USA-ledede «koalisjonen av tvilsomme opportunister» (KTO). Det internasjonale pengefondet »tilgir» Ukrainas gjeld til Russland mens det de facto tilslutter seg den kalde krigen 2.0.

Og dette er bare et utvalg.

Steg for steg er dette en logisk fremgang. Koalisjonen i Syria mellom NATO/Gulfrådet blir oppslukt av angst. Russlands inntreden i den syriske krigen – en stedfortrederkrig, ikke en borgerkrig – saboterer alle de forseggjorte – regelrett kriminelle – planene for regimeendring.

Hvis den USA-ledede «koalisjonen av tvilsomme opportunister» var veldig opptatt av å bekjempe Daesh, ville den jobbe side om side med den syriske hæren, og ikke bombe den eller prøver å stoppe den.

Og de ville aktivt ha prøvd å stenge det sentrale innfartsveien mellom Tyrkia og Syria – Jarablus-korridoren, som er faktisk en 24/7 jihadistisk hovedvei.

NATOs spill i Syria kryr av glatte tvetydigheter. Mine samtaler med EU-diplomater i Brussel, (som er dissidenter og ikke lydige vasaller av NATO), avslører en alternativ fortelling om hvordan Pentagon kartla den russiske strategien; hvordan de tolket det slik at de russiske styrkene var relativt isolert; og hvordan de besluttet å tillate Ankara under sultan Erdogan å gå berserk – et perfekt verktøy som tilbyr en måte å kunne nekte at de er involvert.

Hvilket som bringer oss tilbake til nedskytningen av bombeflyet Su-24. Den russiske eksperten Alexei Leonkov går ett skritt videre og hevder at ikke bare fulgte NATO hele operasjonen med et AWACS-overvåkningsfly, men at ytterligere et AWACS fra Saudi-Arabia faktisk styrte de tyrkiske F-16 flyene.

F-16 er i stand til å avfyre luft-til-luft-raketter uten veiledning fra AWACS. Både russiske og syriske data – som kan uavhengig bekreftes – plasserte både det amerikanske og det saudiske AWACS-flyet i området på den tidspunktet. Og på toppen av det hele sier avtalen mellom USA og Tyrkia om F-16 at tillatelse fra USA er obligatorisk for bruk av flyene mot et tredje land.

Alt dette tyder på en svært alvorlig mulighet; en direkte operasjon fra NATO/Gulfrådet mot Russland, som kan bli ytterligere avklart av SU-24 flyets svarte boks.

Som om dette ikke var nok til å løfte flere øyenbryn, kan dette bety bare det første skrittet i en ekspanderende sjakkbrett. Den endelige målet: å holde Russland borte fra den tyrkisk-syriske grensen.

Men det vil ikke skje av en rekke grunner – ikke minst den russiske utplasseringen av de ultra-dødelige S-400. Den tyrkiske flyvåpenet er så redd at alt – selv ugler og gribber – er satt på bakken over grensen.

Samtidig blir komponenten med menneskelig etterretning styrket; flere vestlige støvler på bakken, tyskerne inkludert, offisielt bare som «rådgivere» – hvis de blir utplassert på slagmarken er det kanskje uunngåelig at de støter sammen med den syriske hæren. For å forme opinionen spinner den ‘humanitær bombing’ fraksjonen av de tyske nyliberalkonservative allerede fortellingen om at Assad er den virkelige fienden, ikke Daesh. Som siste punkt: tyskerne har gjort det klart at de ikke vil samarbeide med Russland og den syriske hæren, men vil svare til de amerikanske hovedkvarterene CENTCOM i Florida og KTO i Kuwait.

NATOs hovedplan for det nordlige Syria i de neste ukene og månedene består i hovedsak av amerikanske, britiske og tyrkiske jagerfly, franskmennene er fortsatt ubestemt ( vil vi samarbeide med russerne, eller er det bare posering?) Dette er blir solgt til den globale opinionen som en «koalisjons» innsats – med Russland knapt nevnt.

Hovedplanen er at, under dekke av å bombe hulen til det falske «kalifatet» i Raqqa, ville ideelt sett åpne veien for en de facto, Erdogan-skapt «sikkerhetssone» i Jarablus-korridoren, som i virkeligheten er en flyforbudssone i stand til beskytte en salig blanding av «moderate opprørere», det vil si hardcore salafi-jihadister av typen al-Nusra.

Samtidig kan vi forvente en strøm av tyrkisk spin som dreier seg om å «beskytte» den turkmenske minoriteten i Nord-Syria; de er faktisk Tyrkias femte kolonne, tungt infiltrert av islamo-fascister av typen ‘de grå ulver‘. Det startet med at Ankara anklaget Moskva om «etnisk rensing». Erdogan vil ikke holde tilbake. Han vil til og med påberope seg R2P («ansvar for å beskytte» NATO-frigjøring på den libyske måten.)

Og her er hvor NATO er helt samordnet med Ankara; tross alt er en «sikkerhetssone» beskyttet av NATO, med «moderate opprørere» som rekvisitter, det perfekte verktøyet for oppløsningen av den syriske staten.

Det er ikke lovlig, men vi bryr oss ikke…

 

tumblr_nx9xt4gXGs1rasnq9o1_1280

NATOs intervensjon i Syria er selvsagt helt ulovlig

FNs sikkerhetsråds resolusjon 2249 faller ikke inn under kapittel 7 i FN-pakten. Enda en gang blir kreativt språk – retorisk spissfindigheter av den franske typen – brukt for å tåkelegge at det handler om ulovlig bruk av militær makt ved å gi inntrykk av Sikkerhetsrådet godkjenner det.

Og det er akkurat slik David Cameron tolket det. Tåkelegging er innebygget i prosessen, der London lover å jobbe side om side med Moskva.

FN-resolusjon 2249 er enda et tilfelle av folkeretten lagt i grus. For disse – sporadiske – britiske og franske luftangrepene, som er dekket av påskuddet av å ramme Daesh, ble aldri godkjent av Damaskus, og Sikkerhetsrådet var ikke engang samrådet. Derimot har Russlands intervensjon vært fullt godkjent av Damaskus.

På toppen av det hele er dette ingen koalisjon av 60 eller 65 land, som Obama-administrasjonen febrilsk spinner det. De er faktisk en gjeng på syv: Tyskland, Frankrike, Storbritannia, USA, Tyrkia, Qatar og Saudi-Arabia. I et nøtteskall; en blanding av selve kjernen av NATO og Gulfrådet.

Hvem som egentlig kjemper mot det falske «kalifatet» på bakken er: den syriske hæren; Hizbollah; de irakiske sjiamuslimene under iranske rådgivere; og utenfor «4 + 1 alliansen» (Russland, Syria, Iran, Irak pluss Hizbollah) en koalisjon av kurdere (YPG) og mindre arabiske og kristne militser, nå samlet under en politisk paraply, Det syriske demokratiske rådet, som Ankara forutsigbart nok avskyr.

Ankaras provokasjoner vil ikke stoppe – inkludert «kreative» måter å nekte gjennomgang av russiske skip på vei mot Syria gjennom Bosporos og Dardanellene uten å bryte Montreux-konvensjonen.

Så NATOs «nye» plan, kronglete som den er, sjangler fortsatt mot hovedmålet: «frigjøring» slik som i Libya, av det nordlige Syria, og la det bli okkupert enten av «moderate opprørere» eller i verste fall syriske kurdere, som i teorien lett kan manipuleres.

IS ville være i dette tilfellet være «oppdemmet». Ikke i det østlige Syria, men faktisk utvist til den irakiske vestlige ørkenen, hvor de kan stivne til et Sunnistan. Erdogan ønsker også svært meget et Sunnistan, men hans versjon er enda mer vidløftig og inkluderer Mosul.

Alt dette skjer mens en strøm av syriske «moderate» opprørere møttes – av alle steder – i wahhabi/salafi/jihadi hovedkvarteret Riyadh for å velge en delegasjon på 42 personer som skal «velge forhandlerne» i fremtidige syriske fredssamtaler.

Nok en gang ble de enige om «Assad må gå» selv under overgangprosessen. Og at «utenlandske krefter» må forlate Syria. Tydeligvis inkluderer dette ikke tsunamien av leiesoldater betalt og utrustet av Riyadh sammen med Doha og Ankara.

Enhver fornuftig sjel ville spørre hvordan kongehuset Saud slipper unna med det: å velge hvem som er «moderat» i en nasjon de er tungt involvert i å destabilisere. Enkelt: fordi Riyadh eier en gjeng amerikanske lobbyister og belønner rundhåndet reklameguruer som Edelman, det største privateide reklamebyrået på planeten.

Og ikke ved et uhell ble Det syriske demokratiske rådet ikke invitert til å dra til Riyadh.

Terningen er kastet. Uansett hva Ankara – under dekke av NATO – kan pønsket ut for å hindre «4 + 1» fra rykke frem på bakken i Syria, er skriften på (den dødelige) veggen. Det kan komme i form av krysserraketter levert av skip i Det kapsiske hav eller levert av ubåter. Og det vil følge til punkt og prikke hva president Putin selv fortalte Forsvarsdepartementets generalstab:

«Jeg beordrer dere til å handle ekstremt hardt. Et hvert mål som truer russiske styrker eller vår infrastruktur på bakken bør umiddelbart ødelegges.»

oversatt av TM med vennlig tilatelse fra forfatteren fra:

https://www.rt.com/op-edge/325845-natos-syrian-us-escobar/

Advertisements

One comment

Kommentarer er stengt.