De store mediebedriftene forsøker å undergrave Venezuelas demokrati med løgner og forvrengninger

Det virker som nesten alle store mediebedrifter og tankesmiene har spredd løgner og feilinformasjon om det venezuelanske valgsystemet. Sannheten er imidlertid at Venezuelas valgsystem er den beste, «mest gjennomsiktige i verden», som USAs tidligere president Jimmy Carter erklærte i 2012.
45534551.cached

Av Eric Draitser

I venezuelansk sammenheng er bolivarianisme = sosialisme.

Venezuelanere vil gå til valgurnene i det avgjørende parlamentsvalget søndag den 6. desember 2015. Valget vil ha en betydelig innvirkning på hvor den bolivarianske revolusjonen vil gå i fremtiden. Den ble startet av den nå avdøde Hugo Chavez. En seier for opposisjonen kan være problematisk for regjeringen til Venezuelas president Nicolas Maduro, siden en opposisjon-ledet nasjonalforsamling vil bruke alle midler den har til rådighet for å hindre eventuelle forsøk på å fortsette prosessen med politisk, økonomisk og sosial endring som fortsatt pågår i dag.

Hvis man vandrer i gatene i Caracas, Venezuelas hovedstad, får man en følelse av at folk i stor grad fortsatt støtter regjeringen, til tross for deres forståelige klager om inflasjon som har løpt løpsk, mangel på basisvarer, og økende voldelig kriminalitet. Men, får man et helt annet bilde fra amerikanske og vestlige medier med deres repeterende propaganda om «diktatur» og «valgjuks». Skulle en utelukkende lese mainstream-media, kan man bli tilgitt for å tenke at regjeringen er på randen av kollaps, og at opposisjonen er enten klar til å komme til makten eller få valget stjålet fra dem.

Faktisk har opposisjonen allerede lagt grunnlaget for en mulig destabilisering av landet siden en rekke nøkkelpersoner har åpent sagt at hvis de skulle tape valget, ville det være en peker på svindel. I hovedsak er opposisjonen partiet Rundbordet for demokratisk enhet (MUD), som verken er demokratisk eller enhetlig. De har produsert et scenario der de vil vinne i alle tilfeller; et tap i valget vil bevise at det var valgfusk, og dermed gjøre dem i stand til å fordømme valget som en svindel. Dette er en ekkel løgn som bare vil tjene dem.

Slike taktikker er standard kost for en opposisjon som består av amerikansk-støttede, høyreekstremistiske nyliberale medlemmer av det tidligere herskende klassen – en opposisjon som hyller kriminelle som Leopoldo Lopez som helter forfulgt av regjeringen. Volden som sannsynligvis vil bryte ut hvis MUD taper er også en standard taktikk av alle fra kriminelle gjenger til fascistiske politiske formasjoner, begge beskrivelsene er treffende når de beskriver den venezuelanske opposisjonen.

Denne fortellingen om «valgfusk» er det samme som blir hentet fram fra skapet av opposisjonen i hvert valg de siste 15 årene, med amerikanske medier som pliktoppfyllende gir legitimitet til disse grunnløse påstandene, siden de gjentar det samme utslitte, helt diskrediterte snakkepunktene om ‘ skitne valg’. Sannheten er imidlertid at Venezuelas valgsystem er den beste, «mest gjennomsiktige i verden», som humanisten og USAs tidligere president  Jimmy Carter erklærte i 2012. Til tross for løgnene og forvrengningene fra amerikanske medier, vil disse valgene være frie, rettferdige og gjenspeile folkets vilje.

Sannheten og løgner om Venezuelas valgsystem

Det virker som nesten alle medier og store tankesmier har spredd løgner og feilinformasjon om det venezuelanske valgsystemet. Den viktige avisen the Washington Post skrev nedlatende skrev at «Spørsmålet er ikke om valget vil bli fritt og rettferdig; det allerede er fastslått at det ikke vil være det… Hva som er uklart er om Maduro vil ty til regelrett svindel eller vold for å forhindre en seier for opposisjonen.»

I artikkelen lot redaktørene i avisen det være underforstått at regjeringen bevisst har sabotert opposisjonens muligheter ved å endre stemmeseddelen for å forvirre opposisjonsvelgere ved å plassere to partier med lignende navn ved siden av hverandre, samt at den utestenge opposisjonsledere fra å administrere, eller utføre ‘gerrymandering‘ i valgkretsene, og andre uærlige taktikker. Dessverre for propagandistene i Washington Post var jeg faktisk i stand til å snakke med Tania D’Amelio Cardiet, et av styremedlemmene i Den nasjonale valgkommisjonen (CNE), et upartisk organ som forvalter valgprosessen. D’Amelio forklarte klart og utvetydig at «plasseringen av partiene på stemmeseddelen er bestemt av de politiske partiene selv i et forum som blir vist på TV, der alle partiene er til stede. Etter det offentlige forumet har alle partiene en sjanse hver til å bestride problemer med posisjoneringen, alle organisasjonene godkjenner av på stemmeseddelen. Opposisjonen har argumenter om at plasseringen av de to partiene med navnet ‘Unidad’ er en bevisst forvirring skapt av CNE.»

Oops. Dessverre for Washington Post og opposisjonen er en av deres viktigste krav – at valgkommisjonen bevisst har plassert MUD ved siden av en annen parti med ordet Unidad (Enhet) i navnet – har blitt grundig avslørt. Det faktum at plassering av partene på stemmeseddelen ble avtalt av ALLE partiene i et offentlig forum, og etter at alle hadde fått en sjanse til å gi uttrykk for sine innvendinger, beviser at MUD faktisk godkjente den fysiske utformingen av stemmeseddelen.

Men hvorfor? Den logiske forklaringen er at opposisjonen ønsket dette oppsettet for å kunne bruke det som enda en begrunnelse for sin diskrediterte fortelling om at valgkommisjonen og regjeringen forsøker å forvirre velgerne. Faktisk er det motsatte sant. Det virker som det er opposisjonen som desperat søker å skape forvirring, å fabrikkere et påskudd for å ugyldiggjøre resultatene av valget og skape sinne i USAs politisk herskende klasse. Så mens MUD stadig beskylder den venezuelanske regjeringen for skitne triks, er det faktisk opposisjonen som bruker disse taktikkene.

Man må også huske at det som høyre-opposisjonen mener når de refererer til «gerrymandering» av distrikter og «urettferdig» taktikk av regjeringen er at de misliker å ha fattige mennesker som befinner seg i offentlige boligprosjekter som ligger i det som en gang var utelukkende velhavende nabolag. Når de hevder at regjeringen bare gjør dette for å øke dens stemmer i enkelte distrikter, hevder de det med all den tilhørende rasismen, klasserasismen og reaksjonære språkbruken som man bør forvente fra en  tidligere herskende comprador-klasse.

Alle som noensinne faktisk har studert den venezuelanske valgprosessen vet godt at ekstra kontrollmekanismer og krav om åpenhet gjør det umulig å tukle med valgresultatet. De som fører tilsyn hvert tellebord på hver stemmelokale er tilfeldig valgt. Valgautomatene krever fingeravtrykk-aktivering, identifikasjon, signaturer, og andre former for autentisering. Alle stemmekvitteringene og valgfortegnelse blir automatisk revidert til hele 53%. Alle finansielle fortegnelser for alle kandidatene og partiene legges frem for verifisering. Det finnes en rekke andre mekanismer for åpenhet som styrker Jimmy Carter påstand om at Venezuelas valgprosess er den mest gjennomsiktige i verden.

Demokratiske helter eller gode gammeldagse kriminelle?

Det er også annen like usann påstand fra Washington Post, samt de amerikanske styresmaktene selv, om at den venezuelanske regjeringen har urettferdig utestengt ledende opposisjonspolitikere fra å stille til valg. Spesielt blir Leopoldo Lopez og Maria Conchita spesielt fremhevet. Men amerikanske medier utelater beleilig det faktum at begge har vært innblandet i en rekke kriminelle handlinger, inkludert kriminelle konspirasjoner for å styrte regjeringen ved mer enn en anledning.

I tilfellet Lopez er dette en mann som gjentatte ganger har benyttet vold for å oppnå hans politiske og personlige mål, inkludert å spille en nøkkelrolle i kuppet i 2002 mot Hugo Chavez, da Lopez var ordfører i Chacao, en kommune i hovedstaden Caracas. Lopez har vært innblandet i underslag av statens oljeinntekter da hans mor, en tidligere toppleder i oljeindustrien, kanaliserte statlige oljepenger til hans politiske parti. Han ansatte også det som bare kan beskrives som en gjeng drapsmenn og snikmordere, inkludert den beryktede José Rafael Pérez Venta. Venta er «en av de innblandete i en hendelse med en partert kvinne … [Han] uttalte i sin forklaring til myndighetene at den pensjonerte generalen Antonio Rivero trente ham da han jobbet som livvakt … Pérez Venta ble en livvakt for talsmenn for partiet ‘Voluntad Popular’ (folkeviljen) i flere år … Rivero, nå i eksil i Miami, er ettersøkt i Venezuela med mistanke om hans deltakelse i voldshandlinger som skjedde i de første månedene av 2014.»

Selvfølgelig blir Lopez også svært husket for å ha oppfordret til vold under kuppet i 2002, ved å godkjenne omleggingen av en anti-Chavez demonstrasjon til presidentpalasset, vel vitende om at det ville krasje rett inn i en pro-Chavez demonstrasjon. Som tidsskiftet Foreign Policy bemerket, har til og med kupplederen Pedro Carmona innrømmet i sin selvbiografi at han «rådførte seg med Lopez, og at demonstrasjonens dødelige ruteendring var ‘godkjent av ordfører Leopoldo Lopez.’» Lopez har også vært innblandet i flere attentat og kuppforsøk mot Maduro-regjeringen. Ja, mannen USA hyller som en heroisk demokratiforkjemper og politisk fange er – faktisk – en voldelig kjeltring og korrupt kriminell med åpenbart fascistiske tendenser, som dokumentert av hans taler om mishandling og drap på politiske motstandere.

En annen nøkkelperson som amerikanske medier uendelige fremhever som en opposisjonsleder undertrykt av regjeringen er Maria Conchita, en cubansk-venezuelansk sanger som nå er politiker. Selvfølgelig unnlater media og Washington å nevne at Conchita er blitt koblet til et større attentatforsøk mot Chavez. Det ble avdekket at minst 150 paramilitære snikmordere ble plassert på en gård som tilhører Conchita bror og medhjelper Robert Alonso, noe som plassere Conchita midt i sentrum av en stor sammensvergelse for å styrte regjeringen og gjenvinne høyresidens kontroll av landet. Høres det kjent ut?

Og disse er de vidunderlige demokratiske heltene som USA støtter, som Washington benytter som våpen for å demonisere den bolivarianske regjeringen?

Det er også løgn at regjeringen har urettferdig utestengt Maria Machados parti ‘Vente Venezuela’ fra å delta i valget. Men som D’Amelio tydelig forklarte «Maria Machado har hevdet at valgkommisjonen har nektet å la henne eller hennes parti å bli inkludert på stemmeseddelen. Faktum er at hun og hennes parti ikke er registrert fordi de ikke oppfyller fristen som er satt lenge i forkant av valget.» Igjen, dette er et eksempel på en opposisjonmedlem som skjuler sin egen inkompetanse (eller verre) ved ganske enkelt å skylde på valgkommisjonen. Enda en åpenbart forsøk på å diskreditere kommisjonen og valgprosessen gjennom demonisering. Hun fortsatte å gjøre det på twitter, der hun nylig skrev at hun ikke kom til å anerkjenne valgresultatet.

Det bør bemerkes at Washington Post er ikke alene i sitt korstog mot Venezuelas valgsystem. Det er bokstavelig talt hundrevis av andre artikler og oversiktsartikler som sprer feilinformasjon om den bolivarianske republikken. Tankesmia Brookings Institute, godt kjent for å være en viktig høyreorientert produsent av anbefalinger om amerikansk utenrikspolitikk, ga nylig ut en artikkel med tittelen ‘Det venezuelanske valget: Kan Chavismo tape?’, en artikkel som er i hovedsak er en liste over enda mer fabrikasjoner og forvrengninger utformet for å gi det falske inntrykket av Venezuela som et primitivt diktatur i stedet for et progressiv sosialistisk land som respekterer demokratiet mer enn nesten noen annen stat i verden, et land som krever at dets suverenitet må respekteres, et land som verdsetter sin uavhengighet og frihet på en måte som er nesten vanskelig for oss å forstå.

Dette er en del av den varige arven etter Hugo Chavez: uavhengighet. Venezuela er et selvstendig land med en uavhengig utenrikspolitikk. Det er en forkjemper for sosialisme og anti-imperialisme for verden, et motstandpunkt mot Imperiet og den nyliberale kapitalismen. Det er et land som står på sine egne føtter i stedet for å bøye seg for USA.

Og dette er grunnen til at Venezuela er demonisert, hvorfor USA alltid må forsøke å undergrave Venezuelas demokrati, for å destabilisere det og, til slutt, for å bringe det til lydighet. Men Venezuela vil aldri knele for Washington igjen. Dets demokrati er forankret i rettferdighet og likeverd. Hovedprinsippene er de som ble satt opp av Comandante Chavez: samhold, kamp, slag og seier.

Og til tross for amerikanske ambisjoner og ønsker, tar Venezuela disse prinsippene på alvor. Og det er derfor det må forsvares for enhver pris.

Oversatt av TM med vennlig tillatelse fra forfatteren fra:

http://stopimperialism.org/us-corporate-media-seek-to-undermine-venezuelan-democracy-with-lies-and-distortions/

 

Les også hva Wikileaks sier om dette:

https://midtifleisen.wordpress.com/2015/10/07/wikileaks-usas-diplomatiske-kabler-avslorer-et-samordnet-angrep-mot-latin-amerikas-venstreorienterte-regjeringer/

Advertisements