De store oljeselskapene og handelsavtalen TTIP

Et viktig mål med TTIP har vært å ødelegge regelverk som hindrer svært forurensende tjæresand fra å bli importert til Europa. EU-kommisjonen tillater de store oljeselskapene å skrive det foreslåtte kapittelet om energi i TTIP til fordel for dem selv.
128707

Av Colin Todhunter

Hvis den blir godkjent, vil Det transatlantiske partnerskapet for handel og investering (TTIP) bli den største handelsavtalen verden noensinne har sett. Likevel fortsetter offentligheten å bli holdt i mørke om den. Store selskaper har fått privilegert tilgang til tjenestemenn og har fått lov til å forme dagsordenen for forhandlingene helt fra begynnelsen.

Gjennom hele prosessen har organisasjoner som representerer offentligheten og det sivile samfunn blitt satt på sidelinjen. Offentligheten har måttet stole på lekkasjer, eller ty til lover om informasjonsfrihet og tungt sensurerte dokumenter for å prøve å forstå hva som skjer bak lukkede dører.

Banaliteter som henviser til beskyttelse av industrihemmeligheter og den følsomme karakteren av forhandlingene, har blitt brukt i et forsøk på å hindre offentlig ettersyn og å fortsatt sikre den avgjørende innflytelsen som store selskaper har hatt i samtalene.

Ifølge en fersk rapport (fra Friends of the Earth, Corporate Europe Observatory, War on Want), er offentlige tjenester i EU i fare fra den foreslåtte handelsavtalen, som kan true borgernes rettigheter til grunnleggende tjenester. Studien viste hvordan EUs handelsavtale med Canada (CETA) avtale med Canada og ‘Det transatlantiske partnerskapet for handel og investering’ (TTIP uttales te-tipp) kunne låse offentlige tjenester inn i en kommersialisering som ikke kan omgjøres, og fjerne styresmaktenes evne til å regulere tjenester. Rapporten avslører systematisk samarbeid mellom store selskaper og EU-kommisjonens tjenestemenn i utarbeidelsen av CETA og TTIP. Rapporten fremhever hvordan forhandlerne gjør arbeidet for EUs mektigste bedriftlobbygrupper. De fremmer en aggressiv næringslivs-dagsorden, der den offentlige sektoren skal vidtrekkende åpnes for markedskreftene.

Konsekvensene inkluderer forslag til svært mange rettigheter for investorer, som betyr at bedrifter kan saksøke stater som vedtar lover of regler som påvirker bedriftenes fortjeneste. Dette kan potensielt kan føre til utbetalinger i multi-milliardklassen fra skattbetalerne i erstatning. Selv frykten for en slik handling kan føre til at stater skrinlegger planene i første omgang. TTIP kan til slutt gjøre det umulig for nasjonale myndigheter å gjennomføre beslutninger for fellesskapets beste.

Store selskaper har med hell drevet lobbyvirksomhet mot unntaket av offentlige tjenester fra CETA og TTIP , siden begge avtalene gjelder for nesten alle tjenester. Dette vil i virkeligheten begrense unntaket for offentlige myndigheter til noen få kjerneområder, som for eksempel politi, rettsvesen eller sentralbanktjenester.

Det er også reell fare for at EU-kommisjonen følger industriens krav om å låse inn de nåværende og fremtidige liberaliseringene og privatiseringen av offentlige tjenester. Dette kan true den økende trenden av at vann, energinett og transporttjenester blir tatt tilbake av det offentlige.

Et lekket dokument fra EU viser også kommisjonen foreslår en samarbeidsråd for reguleringer mellom EU og USA. nåværende og fremtidige EU reguleringer vil da måtte gå gjennom en rekke undersøkelser, dialoger og forhandlinger i dette rådet. Dette ville flytte beslutninger om regler inn i en teknokratisk sfære, der beslutninger kan bli presentert for publikum som ‘allerede bestemt’ – allerede utarbeidet bak lukkede dører mellom næringslivsvennlige tjenestemenn og næringslivsledere. Det vil også være obligatoriske konsekvensutredninger for nye foreslåtte reguleringer, som vil bli kontrollert for deres mulige innvirkning på næringslivet.

Som om alt dette ikke var ille nok, skriver Deidre Fulton på nettstedet Common Dreams at nylig innhentete tungt sensurerte dokumenter avslører at EUs handelsbyråkrater ga den amerikanske oljegiganten ExxonMobil tilgang til konfidensielle forhandlingsstrategier som ble ansett for følsom å bli løslatt til den europeiske offentligheten. Dokumentene har blitt sett av The Guardian.

Lederen for den frivillige organisasjonen ‘War on Want’, John Hilary, sier dokumentene gir:

«… Et ekstraordinært innblikk i hele graden av samarbeid mellom Europakommisjonen og multinasjonale selskaper som ønsker å bruke TTIP for å øke USAs eksport av fossile brensler. Kommisjonen tillater de store oljeselskapene å skrive det foreslåtte kapittelet om energi i TTIP til fordel for dem selv.»

The Guardian fortsetter med å si at tjenestemenn spurte en sammenslutning av oljeraffinerier om ‘konkrete innspill » om teksten i energikapittelet i forhandlingene, som en del av EUs forsøk på å legge inn i handelsavtalen uhemmet import av amerikansk råolje og gass.

Dokumentene viser også at på et møte i september 2013, ga handeltjenestemenn fra EU en orientering om fremgangen i TTIP til to bransjeorganisasjoner og 11 olje- og gasselskaper, inkludert Shell, BP og ExxonMobil.

index

Ifølge The Guardian så presser EU på for en garanti for at USA vil tillate fri eksport av olje og gass til Europa, et foretak som ville kreve 100 milliarder dollar i investeringer i infrastruktur.

Aktivisten Mark Dearn fra ‘War on Want’ sier:

«Et viktig mål med TTIP har vært å ødelegge regelverk som hindrer svært forurensende tjæresand fra å bli importert til Europa … en dagsorden som lover en fremtid med høye karbonutslipp avslører propagandaen [spin] fra rike land som lover å fase ut fossil energi innen utgangen av dette århundret, og fremhever hvor mye avtalen er skapt for storselskapene, og dens ødeleggende konsekvenser for klimaendringer.»

Dearn konkluderer:

«Langt fra å være ganske enkelt et tilfelle av europeiske interesser mot amerikanske interesser, er skillelinjene i TTIP mellom de gjensidig utelukkende interessene til multinasjonale selskaper og mennesker og planeten; hvis avtalen blir vedtatt, vinner de førstnevnte og de sistnevnte taper.»

TTIP blir altfor ofte presentert av politikere, byråkrater og deler av mainstream media som om avtalen utgjør et godt uttenkt oppskrift på jobbskaping og økonomisk vekst. Dette skildringen utgjør en del av den nyliberale globaliseringsmodellen som gjør begrepet «frihandel» hellig. Men i virkeligheten er hva vi faktisk har er handel og markeder som er alt annet enn «frie»: markedene er manipulerte, råvarer er manipulerte og stater blir tvunget, destabilisert eller angrepet slik at mektige aktører får tilgang til ressurser og markeder under banneret av frihandel og demokratiske friheter.

TTIP er en fullmakt for plyndring fra de store selskapene, og gitt de siste avsløringene, for de store forurenserne. Den representerer en plan for privatisering, som fremhever rettighetene til verdens mektigste selskaper på bekostning av vanlige mennesker, miljøet og klimaet.

Det endelige målet for TTIP er å trekke Europa tettere til USA og dele det europeiske kontinentet ved å stille Russland på sidelinjen. Hvis hendelsene i Ukraina forteller oss noe, er det at USA har drevet en kile mellom Europa og Russland for å hindre tettere økonomisk samarbeid mellom de to. TTIP er nok en del av det globale puslespillet som tar sikte på å befeste USAs hegemoni.

Ved å bruke TTIP, er det nå klart at USA forsøker å få innpass for sitt fossile brensel i Europa. På samme tid forsøker Washington å tvinge Russland ut av det europeiske energimarkedet. Russland har allerede måttet forlate sitt rørledningprosjekt ‘South Stream’ til Europa. Videre, ved å være pådriver for en rørledning for å forsyne olje og gass priset i dollar fra Qatar gjennom Syria og videre inn i Europa, kan USA styrke dollaren, mens de ytterligere presser Russland bort fra Europa. For å fjerne Assad,som regnes som en hindring for dette prosjektet, har i mellomtiden den amerikansk-støttede krigen og destabiliseringen resultert i 250.000 drepte syrere.

TTIP handler åpenbart ikke om å forbedre forholdene for hundrevis av millioner av vanlige europeere, akkurat som hendelsene i Ukraina og Syria er ikke ment å tjene vanlige folk i disse landene. Til syvende og sist må TTIP ses i sammenheng med det bredere geopolitiske sjakkbrettet som tjener mektige næringslivsinteresser.

Oversatt av TM  fra:

http://www.globalresearch.ca/the-corporate-scramble-for-europe-big-oil-and-the-transatlantic-trade-deal-ttip/5492590

Copyright © Colin Todhunter 2015

Les også:

https://midtifleisen.wordpress.com/2015/10/21/rovdyrene-star-bak-de-nye-handelavtalene/

Advertisements