Valget i Venezuela: Provokasjoner, mystiske hendelser og ofre

Det er valg på nasjonalforsamling i Venezuela den 6. desember. Meningsmålingene  sier resultatet er uvisst, og det blir lagt betydelig press på Venezuela fra utlandet. Kvaliteten på stråmenn i Venezuela høres like god ut som i Syria og Ukraina. Temaet vil bli omhandlet mer på bloggen i fremtiden.

Ordet ‘bolivariansk’ brukes ofte i sammenheng med Venezuela. Det har ingenting å gjøre med landet Bolivia, men betyr i denne sammenhengen ‘sosialistisk’

av Nil Nikandrov

Svertekampanjen mot den bolivarianske regjeringen blir sterkere ettersom det venezuelanske valget nærmer seg. Propaganda-angrep basert på historien om ‘president Maduros slektninger’ som var involvert i narkotikahandel, igangsatt av amerikanske etterretningstjenester, endte i fiasko. Det var ingen bevis i saken. Nå har opposisjonen blitt enda mer høylytt mens den roper om «ugjerningene til Maduros blodige regime».

En av opposisjonsledere ble drept under en valgmøte i delstaten Guárico, i Venezuelas sentrale sletteland. For motstandere av regjeringen var tragedien som sendt fra himmelen. Den 25. november ble en mann skutt i byen Altagracia de Orituco. Han var Luis Manuel Díaz, en leder for opposisjonspartiet ‘Acción Democrática‘ i Guárico. Møtet var akkurat over da skuddene ble avfyrt fra en passerende bil. Dias ble skutt flere ganger og falt om på gulvet i nærheten av den provisoriske talerstolen. Folk løp bort i panikk, politifolkene som voktet møtet klarte ikke å jage gjerningsmennene. Dias døde i løpet av få minutter etter at han ble fraktet til sykehuset. Allerede før politiet hadde tid til å starte en etterforskning, kom det «blodige Maduro-regimet» under kraftig angrep, anklaget for delaktighet i forbrytelsen.

Lilian Tintori, kona til den fengslede opposisjonslederen Leopoldo Lopez, gikk ekstra langt for å fyre opp under anklagene. Hun hadde kommet til Guárico fra Caracas for å støtte kandidater fra partiet ‘Mesa de la Unidad Democrática’ – MUD. Tintori twitret at det var et dobbeltangrep i Altagracia de Orituco. Det ble avfyrt 10 skudd i nærheten. Blod sprutet på henne. Hun mente dette var et tilfelle av statsterrorisme, siden regjeringen var i gang med et angrep mot hele Venezuela. Da Tintori fløy inn til Guárico, sklidde flyet hun brukte av rullebanen og tok fyr. Hun forklarte «Bremsene ble fjernet, og flyet tok fyr på grunn [av nødbremsingen piloten foretok]. Hvis det hadde skjedd på en annen flyplass ville folk i flyet har dødd. Det er ingen tvil om at dette var en planlagt hendelse».

0_93bc4_a082f670_L

De amerikanske spesialtjenestene har gjort Lilian Tintori til den venezuelanske opposisjonens ansikt etter at hennes mann ble arrestert i 2014 etter anklager om terrorvirksomhet og mord. Han egget opp demonstrasjonene fra radikale grupper. Som et resultat døde flere titalls mennesker, inkludert offiserene fra [venezuelanske] sikkerhetstjenester. I september 2015 ble han dømt til 13 års fengsel. Amnesty International, Human Rights Watch og andre internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner som opererer under kontroll av CIA sa at arrestasjonen var politisk motivert og brukte «Sett Leopoldo fri!» som et slagord for undergravende virksomhet i Venezuela.

Tintori fikk rikelig med midler for sine reiser over hele landet for å avsløre «ugjerningene til tyranniet». Ifølge henne har Venezuela aldri sett så grusom undertrykkelse som i løpet av det siste året. Tintori bemerket at i dag kan venezuelansk politi og militæret bruke våpen mot borgerne; og at det ikke finnes noen rettssikkerhet, fordi alt er under kontroll av president Nicolas Maduro. Dette er den samme gode gamle ‘sang og dans’ rutinen utført tidligere av Maria Corina Machado i hennes propagandaangrep mot daværende president Hugo Chavez. Washington hadde store forhåpninger til henne. Men hennes omdømme som glødende motstander ble mer uskarpt ettersom tiden gikk, så stafettpinnen ble overlevert til Tintori (sammen med finansieringen).

0_93bc1_1c56c114_L
Luiz Almargo, den nåværende generalsekretæren i Organisasjonen av amerikanske stater (OAS), tok seg ikke bryet med å vente på de foreløpige resultatene av undersøkelsen før han ble med i kampanjen mot Venezuela. Han har vært Uruguays utenriksminister, i den progressive regjeringen ledet av José Mujica, som var vennlig mot Venezuela. Etter å ha blitt generalsekretær i OAS, sa han raskt farvel til sin sympati for populistiske ideer, for å bli med de som angrep Nicolas Maduro og det bolivarianske lederskapet. I sine kommentarer til drapet av Diaz Almargo kastet han ikke bort tiden, han sa at «Dette var ikke en isolert episode». Han sa det «det må settes i forbindelse med andre angrep utført mot andre politiske lederne av opposisjonen, i en strategi som søker å skremme opposisjonen». «Drapet på en politisk leder påfører demokratiet et banesår», skrev han i en uttalelse fra OAS.

Det bør bemerkes at etter denne åpent uttalte beskyldningen, så tok den tidligere uruguayanske presidenten Jose Mujica offentlig avstand fra Almargo, og sa han ikke lenger betraktet ham som en venn.

Mujica
Den tidligere uruguayanske presidenten Jose Mujica.

I Hugo Chavez sine dager, gjorde Venezuela landets holdning til Organisasjonen av amerikanske stater klinkende klart. Venezuela mener at OAS er under USAs kontroll og brukes til å påtvinge «Imperiets vilje» på Latin-Amerika. Det er derfor regjeringen til president Maduro plent nektet å la organisasjonens observatører inn i landet for å overvåke valget den 6. desember.

Det er derfor Almargo hørtes så provoserende ut. President Maduro reagerte umiddelbart for å tilbakevise oppleksingen fra OAS sin generalsekretær. Han sa: «Venezuela kommer hele tiden under imperialistiske angrep startet av USA og deres allierte, så vel som internasjonale reaksjonære kretser som følger målet om å ødelegge landet, gripe den politiske makten og få hendene på dets rikdommer. Når det angår mordet på Diaz, forklarte Maduro at innenriksministeren utfører en undersøkelse. Presidenten kalte det et tilfelle av «et oppgjør mellom rivaliserende gjenger» i regionen.

«Det har ikke vært 12 timer med etterforskning ennå, og her kommer ‘denne søpla’, Luis Almagro fra OAS, og erklærer seg mot Venezuela, mot folket og den bolivarianske revolusjonen», fortalte Maduro publikum. «Dette er alt manipuleringer, løgn – og ‘søpla’ Luis Almagro forblir taus».

Selvsagt fordømte USAs utenriksdepartement Venezuela for hva som hadde skjedd. «Dette var den dødeligste av flere nylige angrep og handlinger ment som trusler rettet mot opposisjonskandidater» sa utenriksdepartementets talsmann John Kirby i en uttalelse. «Kampanjer av frykt, vold og trusler har ingen plass i et demokrati».

Sannsynligvis mente Kirby «folk i masker» som skjøt i luften på valgmøter for opposisjonen. Det forente sosialistpartiet i Venezuela (spansk: Partido Socialista Unido de Venezuela, PSUV) sa det hadde ingen – overhodet ingen – forhold til slike provokasjoner, men opposisjonsmedia rapporterer jevnlig slike nyheter. En av dem fortalte at på søndag kveld i hovedstadens Petara-distrikt blokkerte et dusin menn iført røde skjorter og masker og bevæpnet med rifler, automatiske våpen, pistoler og revolvere inngangen for å stoppe en opposisjonsgruppe. De skjøt i luften minst hundre ganger for å spre dem. Røde bolivariske skjorter er regelmessig brukt av opposisjonen for å diskreditere tilhengere av Nicolas Maduro og PSUV.

Men hvem myrdet Luiz Manuel Diaz? De første rapportene kalte ham generalsekretær i ‘Partiet for demokratisk aksjon’. Det er godt kjent at generalsekretæren er Henry Ramos Allup. Det er verdt å nevne at han også kom med en uttalelse som beskyldte drapsmennene fra å være fra sosialistpartiet, uten å si nøyaktig hvilken posisjon Diaz hadde i ‘Partiet for demokratisk aksjon’. Et mord på generalsekretæren av ett av de ledende opposisjonspartiene ville ha hørtes ut som et scoop som kan brukes av vestlige medier.
Regjeringspartiet kampanjeleder, Jorge Rodríguez, fortalte i et TV-program at drapet på politikeren var «et innbyrdes oppgjør» av kriminelle bander som opererer i delstaten Guárico. Før han begynte i ‘Partiet for demokratisk aksjon’ hadde Luiz Diaz (alias Luiz Le Crema) vært medlem av gjengen kalt ‘de forsølvede’ (Los Plateados) involvert i utpressing, kidnappinger og stjeling av storfe. Da han jobbet med å bygge infrastruktur ble han en konkurrent av Giovanny Salazar, som er medlem av et annet opposisjonsparti, ‘Rettferdighet først’ (Primero Justicia). Begge stod nær talerstolen. Stedet ble bevoktet; det var ingen tilgang fra offentligheten. Ifølge politirapporter ble Diaz angrepet av medlemmer av gjengen ledet av ‘El Juvenal’, et tidligere medlem av en paramilitær organisasjon.

Jorge Rodrigues sa han var lei av at opposisjonsledere rutinemessig sto overfor vanskelige situasjoner på grunn av deres forbindelser med den kriminelle underverden. Ganske ofte jobbet kriminelle som livvakter for opposisjonspolitikere.

Ved å legge skylden på ‘regimet’, lot opposisjonsmedia som de ikke ser forbrytelser begått mot det venezuelanske sosialistpartiet. Mer enn ti personer har dødd. Her er det siste eksempelet: Den venstreorienterte politikeren Eleazar Hernández ble drept den 30. november i delstaten Zulia. Drapet ble begått av Yorman Barrilla, opposisjonens kandidat for parlamentsvalget. Bevisene mot ham er ugjendrivelige. Barrilla gjemmer seg. Ingen blant de som hevder å beskytte demokrati og fred i valgkampen har noensinne har nevnt dette faktumet. Denne dobbeltmoralen er fortsatt i bruk, uansett hvor mye den bolivarianske regjeringen protesterer.

Oversatt med tillatelse fra:

http://www.strategic-culture.org/news/2015/12/01/venezuela-election-provocations-mystifications-and-victims.html

Les også:

https://midtifleisen.wordpress.com/2015/10/07/wikileaks-usas-diplomatiske-kabler-avslorer-et-samordnet-angrep-mot-latin-amerikas-venstreorienterte-regjeringer/

Advertisements

One comment

Kommentarer er stengt.