Var USA involvert i det tyrkiske angrepet mot det russiske bombeflyet?

obama erdogan

av Moon of Alabama

Erdogan kritiserte Syria hardt på tirsdag for å ha skutt ned det tyrkiske jagerflyet, og sa: «Selv om flyet var i deres luftrom i noen sekunder er det ingen unnskyldning for å angripe»

«Det var tydelig at dette flyet var ikke hadde aggressive hensikter. Det ble fortsatt skutt ned» sa han. Tyrkia skjerper landets militære stilling etter Syria skjøt ned flyet. 27. juni 2012

En overtredelse av en til to kilometer er akseptert som «naturlig» gitt hastigheten på flyet, var uttalelsen [fra generalstaben]. Årets krenkelser på tyrkisk luftrom varte mellom 20 sekunder og ni minutter, som viste at «krenkelser på luftrommet kan løses ved advarsler og avskjæringer» heter det i uttalelsen.
Tyrkia kunne ha skutt ned 114 fly for krenkelser av luftrommet: Hæren, den 25. juni 2012

Tyrkiske jagerfly og militærhelikoptre har dramatisk økt sine streiftog inn i gresk luftrom, ifølge en studie basert på data fra den greske militæret, noe som tvinger det pengelense greske luftforsvaret til å reagere.
Tyrkia stresser et svekket Hellas – stadig flere av Ankaras jagerfly utfordrer greske territoriale krav. – 23. juli 2015

Tyrkia krenker også jevnlig Iraks luftrom med å fly bombetokt mot kurdere i Nord-Irak.

Alt dette viser at gårsdagens hendelse der Tyrkia skjøt ned et russisk fly ikke var snakk om en vanlig krenkelse av luftrommet, men en bevisst handling for å skyte ned et russisk fly. Den overlevende kopiloten på det russiske flyet insisterer på at det verken fløy gjennom tyrkisk luftrom eller ble advart for en forestående angrep. Som jeg skrev i går:

Derfor var dette  ikke et legitimt luftforsvar, men et bakholdsangrep.

Jeg er ikke den eneste som kom til den konklusjonen. Dypt inne en nyhetsbyrået McClatchys artikkel ser en «vestlig» diplomat det som en «orkestrert» hendelse:

En vestlig diplomat utplassert i Irak, men med lang erfaring i Syria og Tyrkia, kalte hendelsen «åpenbart orkestrert og uunngåelig», men ba om at identifiseringen av hans land ikke blir brukt i uttalelsen.

Den russiske utenriksminister Lavrov kom også til denne konklusjonen:

Nedskytingen av en russisk krigsfly i Syria av Tyrkia synes å være en provokasjon planlagt på forhånd, sa den russiske utenriksministeren. Ankara mislyktes i å kommunisere med Russland om hendelsen, la han til.

«Vi har alvorlige tvil om at denne handlingen var utilsiktet. Det virker veldig mye som en planlagt provokasjon», sa Lavrov, som nevnte Tyrkias manglende evne til å opprettholde god nok kommunikasjon med Russland, de svært mange opptakene av hendelsen og andre bevis.

Flere NATO-ambassadører vil ha hatt den samme tanken når de formaner Ankara over hendelsen:

«Det finnes andre måter å håndtere slike hendelser,» sa en diplomat som nektet å bli navngitt.

Angrepet på den russiske flyet skjedde den 22. november, mens et sikkerhetstoppmøte ble holdt av den tyrkiske regjeringen under ledelse av statsminister Davutoğlu og det tyrkiske forsvaret. Davutoğlu ga personlig ordre om å skyte ned det russiske flyet. Dette, sier Tyrkia, var nødvendig å stoppe den russiske bombingen av «turkmenerne» i Latakia-provinsen nær den tyrkiske grensen.

Mange av de «syriske turkmenerne» som slåss mot det syriske folket er fra Sentral-Asia og en del av terrorgruppene Jabhat al-Nusra, Ansar Al Shams, Jabhat Ansar Ad Din og Ahrar al Sham. Uigurer smuglet inn fra Kina og som kjemper under betegnelsen «Turkistans islamistiske parti» skrøt selv av sine ‘små jihadister’ treningsleirer for barn i området. De få virkelige syriske turkmenerne samarbeider, noe som til og med BBC innrømmer, sammen med al-Qaida og andre terrorgrupper. Deres leder og talsmann, Alparslan Celik, er en tyrkisk statsborger fra Elazig.

Tyrkernes påstand om at de forsvarer «turkmenerne» i Syria er humbug. Det forsvarer for det meste utenlandske islamistiske terrorister.

screen-shot-2015-11-06-at-11-07-42-am.png

Den som planla bakholdsangrepet på det russiske flyet feilberegnet reaksjonen. NATO vil ikke komme til Tyrkias hjelp over denne eller det neste slike hendelse. NATO-landene vet at det russiske flyet ble truffet i Syria. Russland vil ikke bli skremt til å trekke seg tilbake. Istedenfor økte russerne massivt bombingen av mål i dette området:

Minst 12 luftangrep rammet Latakias nordlige områder da styrker som er for regjeringen støtte sammen med krigere fra al Qaidas Nusra Front og turkmenske opprørere i Jabal Akrad og Jabal Turkman områdene, sa britisk-baserte ‘Syrian Observatory for Human Rights’.

En turkmensk kommandant sa at raketter som ble avfyrt fra russiske krigsskip i Middelhavet også traff området, samt beskytning fra tungt artilleri.

Russiske jetfly bombet også lastebiler med forsyninger til opprørerne (video) i det al-Qaida kontrollerte Azaz, nord for Aleppo og bare noen to kilometer fra den tyrkiske grensen. De har også bombet grenseovergangen Bab al-Hawa mot Tyrkia. Det er å vise fingeren til Erdogan.

Den russiske rakettkrysseren Moskva med dens omfattende luftvernsystemer, dekker nå området. Russland vil offisielt utplassere to S-400 luftvernsystemer for å dekke hele det nordvestlige Syria og sørlige Tyrkia. Russerne har også mange elektroniske leketøy de kan (og vil) bruke. Klargjøringen av flere flyplasser pågår. Det blir ikke bli noen åpenbar militær hevn mot tyrkerne med mindre de krysser inn i Syria. Den «sikkerhetssonen» i Syria som Erdogan drømmer om må nå bli vunnet ved å slå russiske styrker.

De 4,5 millioner russiske turister som besøkte Tyrkia i år vil ikke komme tilbake. Tyrkisk næringsliv i Russland, hovedsakelig i byggenæringen og i landbruksprodukter, vil krympe til nesten null. At intrigene for å skyte ned et russisk fly fly kan ha negative konsekvenser for Tyrkia har plutselig også gått opp for Davutoğlu, som nå gjør gode miner til slett spill:

Tyrkia ønsker ikke å øke spenningen med Russland, sa Tyrkias statsminister Ahmet Davutoğlu den 25. november, og gjentok det president Recep Tayyip Erdoğan sa etter nedskytingen av et SU-24 russisk fly i går.

«Russland er vår venn og nabo. Våre bilaterale kommunikasjonskanaler er åpne. Men vår sikkerhet, som for hver vennlig land, bør være basert på prinsippet om respekt for folkeretten. Det er normalt å beskytte vår nasjonale luftrom» sa Davutoğlu, da han talte for partimedlemmer i parlamentet.

Og det er normalt for Russland å forsvare sin allierte, Syria. Mot alle fiender. Med alle midler.

Men tilbake til Tyrkias motiv. Måten dette blir presentert på vil kanskje få en til å tro at dette virkelig kun var en tyrkisk idé for å forsvare landets umiddelbare interesser i Syria – «turkmenerne», samt oljehandelen Erdogans sønn har med Den islamske staten.

Men det er også et større spill på gang, og det er sannsynlig at Erdogan har en ny kontrakt og Obamas støtte for denne opptrappingen. James Winnefeld, nestkommanderende [tidligere nestkommanderende, han gikk av 31.juli o.a. Oppdatering 3/12 :det riktige navnet er Paul J. Selva ] for generalstaben i det amerikanske militæret, var i Ankara da hendelsen skjedde. Samarbeidet mellom USA og det tyrkiske militæret, og spesielt luftstyrkene, er ganske tett. Det er vanskelig å tro at det ikke var noen kommunikasjon om hva som var i emningen.

Etter angrepet fra Den islamske staten i Frankrike forsøkte president Hollande å danne en global koalisjon mot IS som inkluderer Russland og Iran, samt den USA-ledede anti-ISIS blokken. Men en slik koalisjon, som virker fornuftig, måtte bli enige om å la Syria være i fred og hjelpe syriske bakkestyrker å effektivt bekjempe Den islamske staten. Det er ikke rimelig å ødelegge den syriske staten og bare håpe på at utfallet ville være noe bedre enn en at IS eller Al Qaeda kontrollerer i Damaskus. Det utfallet er absolutt ikke i Europas interesse. Men en global koalisjon er ikke i USAs eller Tyrkias interesse. Det ville gjøre slutt på deres felles planer og tiltak for å styrte den syriske regjeringen etablere en «sunni» stat i Syria og Irak som et tyrkisk protektorat.

Denne hendelsen med det russiske flyet reduserte sannsynligheten for en slik koalisjon. Hollande, som besøkte Washington i går, måtte gå bort fra sin plan, og igjen var han redusert til å etterplapre Obamas meningsløsheter om at «Assad må bort». Obama føler seg modigere og presser nå for å utvide konflikten i Syria:

Obama-administrasjonen bruker den nåværende øyeblikket av ekstremt sinne og angst i Europa til å presse landets allierte til å øke deres bidrag til kampen mot Den islamske staten. Forslagene inkluderer flere flyangrep, mer deling av etteretning, mer trening og utstyr for lokale krigere og utplassering av deres egne spesialstyrker.

Mens de nye bidragene vil bli lagt til kampanjene mot Den islamske staten overalt, er oppmerksomheten tydelig fokusert på Syria, noe som markerer et skifte i det som begynte som et fokus på «Irak først» da Obama godkjente luftangrep i regionen i fjor høst.

Obama talte ved siden Hollande tirsdag, og gjentok hans insistering på at Assad er en del av problemet, ikke av løsningen, og at han må gå av.

Obama-administrasjonen forbereder seg også på å innføre den tyrkiske drømmen om en «sikkerhetssone» mellom Aleppo og den tyrkiske grensen nord for byen.

Blant flere prioriteringer fra koalisjonen i Syria, har USA begynt en rekke luftangrep i et område kjent som «Mar’a linjen», oppkalt etter en by nord for Aleppo i nordvest. Et 100 km stort område som strekker seg til Eufrat i øst er den eneste gjenværende delen av grensen mellom Syria og Tyrkia under kontroll av Den islamske staten.

Administrasjonen hadde utsatt begynner operasjoner i området fordi amerikanske fly trengtes i oppdrag lenger øst, og det hadde vært usikkert om lokale opposisjonstyrker ville være i stand til å holde territoriet om det hadde blitt rensket med hjelp av luftangrep.

Det økte russiske luftforsvaret og den sannsynlige økningen av deres luftstyrke vil gjøre disse planene om en «sikkerhetssone» umulige.

Men jeg konkluderer med at Obama fortsatt ønsker å trekke NATO inn i Syria og ønsker å samle nok krefter «mot ISIS» til å være i stand til å overmanne den syriske regjeringen og dens russiske beskyttere. Hvis det ikke fungerer, håper han i det minste å gi Russland den «hengemyra» fra Afghanistan i Syria, som han og andre amerikanske tjenestemenn lovet. De nok en gang økende spenningene med de amerikanske stråmennene i Ukraina bare hjelper i denne saken.

Men det er enda mer i denne planen. Ikke bare ved en tilfeldighet lanserte lanserte the New York Times i en kronikk en prøveballong i dag for etableringen av en sunnimuslimsk stat i det østlige Syria og vestlige Irak. Men den (islamske) staten er der allerede, og strategien med «oppdemning» som Obama praktiserer mot den garanterer at det være en verkebyll lenge.

Obama fortsetter sine utrolig ødeleggende planer i Midtøsten med null hensyn til alle de dårlige resultatene disse sannsynligvis vil ha for folk der, så vel som for Europa. Man lurer igjen på om alle disse handlingen er følger av ren inkompetanse eller fra en djevelsk, genial strategisk planlegging.

 

Oversatt av TM med vennlig tillatelse fra Moon of Alabama den 25.november:

http://www.moonofalabama.org/

 

 

Advertisements