Tyrkia angriper Russland: En oppvekker – eller står vi ikke til å reddes?

Nedskytingen må ses  som en bevisst og helt vanvittig opptrapping, svært sannsynlig med stilltiende eller åpenlys støtte av de mest sinnssyke nykonservative fraksjonene i Washington. Hensikten er å dra NATO inn for å «forsvare» Tyrkia fra «russisk aggresjon». Et siste hurra før man gjør et forsøk på å vinne, eller å dø i forsøket.

image438
Dette er kanskje hvorfor Tyrkia er sint

 

fra off-guardian

Tyrkerne har skutt ned et russisk fly som kanskje (eller kanskje ikke) hadde sneiet tyrkisk territorium da det skjedde. Dette er første gang siden begynnelsen av den kalde krigen at NATO (væpnet med atomvåpen) har begått en krigshandling mot en annen makt med atomvåpen. Dette er et velkjent og godt innøvd scenario for en mulig global konflikt.

Mange av oss har advart om en slik mulighet en stund nå – minst siden det øyeblikket USA og deres tamme valper i Europa forvandlet seg til doktor Strangelove og begynte å åpent støtte hva som utgjorde en overtakelse av Ukraina og Krim av NATO. Nå har det skjedd. Og hvis dette ikke er en utløser for dommedag, vil kanskje neste konfrontasjon være det. Og det bli være mer – og mer, og mer – helt til de som ikke er gærne finner mot nok til å gå inn og sette en stopper for galskapen.

La oss ikke lure oss selv. Denne hendelsen er sannsynligvis ikke Tyrkia som opptrer alene. Det er heller ikke en uheldig misforståelse. ISIS blir nå presset nesten i hjel. Forsyningskorridorene til det nordlige Syria som tillater ISIS sin olje å bli eksportert til Tyrkia (i konvoiene som ikke kan stoppes), og våpen å komme inn i Syria, er kommet under økende press fra russiske luftangrep og bakkeoperasjoner av syriske styrker. Hvis disse tidligere vidåpne korridorene blir stengt eller forstyrret ville det sannsynligvis bety begynnelsen på slutten for stråmenn-gruppene fra NATO som prøver å ødelegge de syriske styresmaktene. Det vil også være en stor nederlag for Tyrkias president Erdogan i hans forsøk på å ødelegge kurderne og etablere et stor-Tyrkia.

Nedskytingen må ses i den sammenhengen, som en bevisst og helt vanvittig opptrapping, svært sannsynlig med stilltiende eller åpenlys støtte av de mest sinnssyke nykonservative fraksjonene i Washington. Hensikten er å dra NATO inn for å «forsvare» Tyrkia fra «russisk aggresjon». Et siste hurra før man gjør et forsøk på å vinne, eller å dø i forsøket.

 

 

Det er enda en klar beskjed om at det er mennesker med tilgang til makt i Washington som er:

a) ikke tilregnelige

og

b) ikke kommer til å bli stoppet av noen tanker på konsekvensene.

Spørsmålet er: vil denne – for ikke så lenge siden utenkelige – hendelsen være en endelig oppvåkning for den ikke-vanvittige delen av eliten? En beskjed om at de ikke bare kan flyte videre mens de grafser til seg penger og ære og antar at alt vil gå bra til slutt?

Tegnene er ikke gode. Tross alt er de alle fleste av de europeiske statslederne, diplomatene, og storselskapenes media mer eller mindre amerikanske utnevnelser, valgt for deres underdanighet, grådighet og mangel på moralsk kompass, ikke for deres hjerner eller deres skarpsindighet. De har heiet hele tiden på veien til global utslettelse i over et år, som de dumskallene de er. Og skal man dømme etter avisen the Guardians fortløpende kommentar, ser det ikke ut som om mye har endret seg så langt:

Deres journalist Shaun Walker lager fortsatt spøkefulle kommentarer om russisk «sabelrasling», som om han mener at tredje verdenskrig er en spøk, eller et videospill, eller at barkrakken han parker ræva på er beskyttet mot atomraketter.

Storbritannias utenriksminister Philip Hammond er frydefullt sitert mens han anklager Labours parlamentsmedlem Dennis Skinner for å være en «unnskyldert for russiske handlinger» fordi Skinner stilte spørsmål ved klokskapen i at Tyrkia var med i NATO.

Betyr det at Hammond tror det var Russland som skjøt ned et tyrkisk fly?

Tenker han i det hele tatt?

En eller annen bablende idiot med en blogg er sitert, fordi han mener Putin egentlig ikke vil bry seg for mye om å miste et fly eller to, og sier selvtilfreds at «jeg mistenker at verken Moskva eller, i det minste de andre europeiske NATO-maktene, ønsker å la dette gå for langt.»

Hmmm … Og hva med NATO makten(e) som besluttet at å skyte ned flyet var et godt trekk? Kan vi være sikre på at de ikke ønsker å «la dette gå for langt»? Fordi jeg tror det faktum at de skjøt ned fly i første omgang innebærer det er akkurat det de vil. Jeg foreslår videre, at blind tro og selvtilfredse smil ikke kommer til å være nok til å få oss gjennom de neste dagene, ukene og månedene.

Men så har de denne «universitets-professoren fra New York’, som viser nesten total virkelighetsfjernhet på andre måter, når han legger til at «Putin ønsker egentlig en retur til det 19. århundres geopolitikk, med den sterkes rett …»

Faktisk er dette en miniatyr av hele problemet som konfronterer oss. Denne mannen lever tilsynelatende i samme verden resten av oss lever i. Han har sett hvordan Libya utfoldet seg. Han har sett hva som skjedde i Irak. Han så Amerikas nakne aggresjon vist over hele verden. Han må vite at «den sterkes rett» er den sentrale grunnlaget i amerikansk utenrikspolitikk.

Likevel skriver han noe som er totalt snur på denne sannheten. Og tilsynelatende forventer han at hans lesere skal godta det. Han kan – enda mer bekymringsfullt – faktisk tro det selv. Og Guardian mener dette er en passende reaksjon på den situasjonen vi befinner oss i dag.

Dette er den samme fremmedgjøringen fra virkeligheten som nå ser ut til å påvirke hele den politiske eliten og media-eliten i det meste av den vestlige verden. De lever og ånder i en oppdiktet verden, der sannheten er – nøyaktig hva gruppedynamikken sier den er. De er gitt en følelse av enhet mot «dem» (dvs. oss) som er de farlige «andre», og forteller halv-sannsynlige «løgner» som raskt må slettes. De er gitt en følelse av total straffefrihet av den tilsynelatende globale rekkevidden av deres fortelling, og de møter svært få individer i deres daglige liv som stiller spørsmål med deres sannhet. De har blitt mennesker som lever i en boble. Isolert fra virkeligheten, og derfor immun mot tanken om konsekvenser. De har lært å forakte alt som ikke er dem selv eller deres kamerater, selv om det er det skulle være største landet i verden, med et arsenal av atomvåpen nok til å ende alt liv på planeten. Dette er grunnen til at de ikke kjenner frykt, og fint lite fornuft.

Disse menneskene kan gjerne fortsette å lage sine dumme taler om russisk aggresjon, å peke ut deres dumme spalteplasser av fuskete fortellinger og dobbelttenkning, og ingen ville være mer overrasket enn de når krigen de er med på å selge blir en realitet.

Men la oss være håpefulle. Kanskje Obama kommer til å si noe annet enn hans gjenoppvarmete prat fra den kalde krigen, lite intelligente sammenblandinger av Assad med ISIS, og ganske åpne trusler? Kanskje Merkels sløve hjerne kommer våkne opp, og skjønne at det er på tide å stige av dødstoget. Kanskje Hollande kommer til å gjøre mer enn å klynke og spille løpegutt for de kule barna. Kanskje Cameron egentlig er i stand til å møte utfordringene fremover.

Tiden vil vise. Men ikke ha for mye håp.

[….]

Les også:
https://midtifleisen.wordpress.com/2015/10/01/den-revolusjonerende-handlingen-er-a-fortelle-sannheten/

https://midtifleisen.wordpress.com/2015/11/25/to-versjoner-av-nedskytningen-av-flyet-i-latakia/

https://midtifleisen.wordpress.com/2015/10/06/lureri-og-grenseendringer-i-syria/

Advertisements