Atter en anti-russisk mediakampanje – denne gangen om doping

Dette er en mediadomstol med en umiskjennelig politisk dagsorden. En skueprosess i vestlige medier basert på ingen egentlige bevis, lagt oppå lagvis av påstander og fordommer. Den stadige strømmen av giftige fordommer og bakenforliggende politiske motiver i den offentlige samtalen burde være den virkelige dopingskandalen.
1017314092

Av Finian Cunningham

Når vestlige nyhetsmedier reagerer samstemt for å selge en negativ historie om Russland – som de har gjort på nytt denne uken – har de mange avslørende kjennetegn på en klassisk pavlovsk betinging. Noen ringer en bjelle, og plutselig sikler vestlige medier som godt trente hunder.

Denne ukens «sensasjonshistorie» var den påståtte systematiske dopingbruken i russisk sport. Og vestlige medier er fulle av skingrende overskrifter som prøver å sverte Russland med å anklage om at landet utfører et «statsstøttet» dopingprogram blant sine utøvere.

De ubekreftede funnene har raskt ført til forutsigbare rop om at russiske myndigheter bør bli sanksjonert og selv for landets utøvere å bli utestengt fra neste års OL i Brasil.

Dette er en mediadomstol med en umiskjennelig politisk dagsorden. En skueprosess i vestlige medier basert på ingen egentlige bevis, lagt oppå lagvis av påstander og fordommer.

Ironisk nok har responsen trekk fra den refleksmessige inkvisisjonen Vesten anklaget Russland for å utføre under Josef Stalins styre i det gamle Sovjetunionen.

Nå begynner det vestlige formularet for skueprosesser mot Russland å bli ganske klisjéaktig. I løpet av det siste året så vi at det ble brukt i nedskytingen av det malaysiske passasjerflyet MH17 i Ukraina i 2014, da vestlige medier overgikk hverandre i å fremme alle slags påstander om Russlands hand i den katastrofen.

Vi så den samme formularet i Ukrainakrisen generelt, da Russland ble grundig utskjelt for å undergrave dette landet og «annektere» Krim. Vi ser det igjen med hensyn til tøylesløse påstander om russisk «aggresjon» mot NATO i Øst-Europa. Og den samme formularet blir nå brukt i Syria, der de anklager Russlands (lovlige) militære intervensjon i landet for «å holde en diktator ved makten » og at Russland angriper sivile og «moderate opprørere».

Nesten alt som Russland nå gjør, er gjenstand for påstander om onde hensikter. Under president Vladimir Putin har Russland «destabilisert den internasjonale ordenen» – som USAs forsvarsminister Ashton Carter anklaget sist helg – igjen uten den minste fnugg av bevis. Anklager blir kastet rundt, basert på bombast og påstander.

At beskrivelsen av Russland som en skurk fra den kalde krigen, verdig et banalt James Bond-filmmanuskript, blir så påberopt for å rettferdiggjøre en lang rekke av vestlige økonomiske sanksjoner mot Moskva. Den brukes til å rettferdiggjøre en massiv militær oppbygging fra Washington og dets NATO-allierte i Europa – den siste var Trident-øvelsene.

Russland er ond, dårlig, skummel, truende – slik lyder påstandene. Den såkalte frie verden er nok en gang i fare fra den slaviske supermakten. Bare Washington og dets NATO-allierte er i stand til å «beskytte verden». Dette er hjernevask-formularet som ble nådeløst injisert i den vestlige offentlighetens tanker under den gamle kalde krigen – Nå blir det brukt igjen, 25 år etter at den kalde krigen offisielt ble avsluttet. Den stadige strømmen av giftige fordommer og bakenforliggende politiske motiver i den offentlige samtalen burde være den virkelige dopingskandalen.

Men akk, denne uken delte de vanlige vestlige media-løpeguttene ut propagandadopet nok en gang. CNN, New York Times, BBC, The Guardian og France 24 var blant de vestlige mediene som fremhevet enda en overtredelse fra de «onde» russere.

Overskriften i The Washington Post : «Russiske topputøvere deltok i systematisk, statsstøttet doping». Mens britiske Independent og Bloomberg gikk ut med oppfordringer om at Russland burde bli «utestengt fra OL i 2016.»

Hele media-refrenget var basert på en rapport fra Verdens antidopingbyrå (engelsk: WADA). Etaten er en ikke-statlig organisasjon med hovedkontor i Montreal i Canada. Den er forbundet med Den internasjonale olympiske komité, men det er en privat organisasjon uten rettslig grunnlag for å «rydde opp i friidretten» som formålsparagrafen dens hevder. Interessant nok kunngjorde WADA tidligere i mars i år at den mottok 6.5 millioner dollar i støtte fra ulike stater, inkludert USA. Russland var ikke blant dens velgjørere.

Verdens antidopingbyrå sine undersøkelser om påstander om doping i russisk idrett, fulgte en mediareportasje på slutten av 2014 utført av det tyske TV-selskapet ARD i samarbeid med Storbritannias Sunday Times. Sistnevnte publikasjon er en notorisk kanal for vestlige etterretningstjenester. [ARD ligger ikke langt etter o.a.]

Russiske myndigheter og sportsmyndigheter har denne uken avvist anklagene som «grunnløse» og for å ha blitt fremlagt uten noen «verifiserbare bevis». Kreml-talsmann Dmitrij Peskov sa: «Vi kan ikke kommentere påstandene, siden ingen bevis har blitt fremlagt.»

Det betyr at det vestlige medieoppstyret denne uken som hevder russisk statsstøttet dopinghandel i idrett er basert på en tvilsom mediakilde og utført av en privat organisasjon som ikke har noen statlig, internasjonal juridisk fundament. Men basert på dette, kreves nå i sin tur sanksjoner mot Russland og russiske utøvere.

Historien blir enda mer latterlig når vi kartlegge den globale karakter av doping og ulovlige prestasjonsfremmende kjemikalier i idrett. Nesten alle land har vært innblandet, der utøvere misbruker doping

Ingen mer enn USA. Tenk på noen av de mest kjente og senere vanærte stjernene i internasjonal idrett: Lance Armstrong, Marion Jones, Tim Montgomery, Carl Lewis. Alle de som er nevnt er amerikanere, og noen har blitt fratatt sine olympiske medaljer.

Den USA-baserte nettavisen Huffington Post publiserte en artikkel i fjor, med tittelen «Doping og OL går helt tilbake til starten», der det fremgår at de to største overtredende landene for ulovlig doping var USA og Russland.

Problemet med illegale rusmidler i konkurranseidrett har eksistert i århundrer, og ingen nasjon er fri fra synden. Det er dessverre et globalt problem, som krever en virkelig global løsning.

Men hva som er uakseptabelt er det selektive fokuset fra en selvutnevnt vestlig-ledet vaktbikkje, Verdens antidopingbyrå, med påstander om sportslige brudd i ett land – Russland. Det som trengs er en internasjonalt standardisert organisasjon under mandat fra den olympiske organisasjonen for å bruke etterprøvbare strukturer i alle land.

Denne uken ble Russland urettferdig og uvitenskapelig utpekt av en vestlig mediekampanje, en svertekampanje fra start til slutt. Den følger åpenbart en politisk dagsorden satt av Washington og dens vestlige allierte for sverte Russland, for å diskreditere og bakvaske, og deretter iføre passende sanksjoner.

NETPavlovian

Akkurat som selektive påstander om økonomisk korrupsjon i verdens fotballforbund, FIFA, er hensikten å undergrave Russland, og i sistnevnte tilfelle å ta oppmerksomheten vekk fra landets vertskap av Verdensmesterskapet i 2018. Spesielt medlemmet av det britiske konservative partiet, Sir Sebastian Coe, som leder Det internasjonale friidrettsforbundet, er blant de høylytte stemmene som ber om sanksjoner mot Russland. Coe var også på Storbritannias komite for Verdenscupen, som tapte budet mot Russland om 2018-turneringen.

Som nevnt ovenfor, finnes det en lang liste over andre internasjonale spørsmål som vestlige medier opptrer som en flokk med veltrente, lydige hunder.

Bare gi dem en eim av en eller annen «sensasjonshistorie» mot Russland, og de løper, bjeffer og snerrende. Ivan Pavlov, den nobelprisvinnende russiske vitenskapsmannen kjent for sitt arbeid med psykologisk betinging må ha en god latter i hans himmelske bolig.

 

http://sputniknews.com/columnists/20151110/1029888473/another-anti-russia-story-doping-scandal.html

les også:

https://midtifleisen.wordpress.com/2015/09/04/utdrag-usa-nato-omfavner-psy-ops-og-informasjonkrigforing/

Advertisements