Den russiske bjørnen og media

En ting du trygt kan si om mainstream media er at de ikke liker en motfortelling. Det pleide å bli sagt at sannheten vil vinne, men jeg er ikke så sikker på at den vil gjøre det, i hvert fall i tide til å være noe mer enn en diskusjonstema blant historikere. Eller som Karl Rove sa det «for sent til å bety noe».

_51491411_yeltsin_clinton

av Michael Jabara Carley

Jeg er professor i historie og jeg underviser kurs med blant annet emner om Russland og Sovjetunionen. Jeg prøver å forklare for studentene mine hvordan russerne ser seg selv og sin historie, og hvordan de vestlige mainstream media (MSM er forkortelsen som vil bli brukt i resten av artikkelen) fremstiller Russland for sine lesere. Selvfølgelig er midten av blinken for disse mediene Russlands president Vladimir Putin, men selve Russland er også et mål.

Hvordan er dette mulig? Etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991, falt Russland i kne. Landets økonomi ble ødelagt av russere som ønsket å være vestlige, såkalte liberale [ordet blir brukt litt annerledes på russisk enn på norsk. Der betyr det nærmest sosialdarwinistisk o.a.], som brukte «sjokkterapi». Ideen var å avvenne det russiske folket raskt fra sosialismen. Men de liberale lyktes bare i å ødelegge den vanlige russeres personlige økonomi. Befolkningen mistet sparepengene sine to ganger i 1990-årene. Pytt pytt, det er prisen du må betale hvis du ønsker å være som oss i Vesten, var rådet fra mainstream media. Og hvem ønsker ikke å være som oss?

President Boris Jeltsin, som kom til makten ved oppstykkingen av Sovjetunionen, ble presentert i Vesten som en helt. I virkeligheten spilte han hoffnarr for president Bill Clinton. «Good ol’ Boris», sa Clinton, mens Jeltsin sendte stridsvogner mot det russiske parlamentet i 1993 og rigget valget i 1996 med hjelp av den amerikanske ambassaden i Moskva. Man kan ikke lage omelett uten å knuse egg, ville amerikanske myndigheter ha sagt. Jeltsin beholdt «makten», i den utstrekking han hadde den, og viste sin takknemlighet til USA ved å oppføre seg som Clintons kamerat da han besøkte Washington.Dette var flott materiale for MSM, men ikke så flott når det blir sett fra Moskva. Husker du den første Star Wars filmen da prinsesse Leia ble tatt til fange av den onde kjempeormen, Jabba the Hutt, som holdt henne i bånd? Jeltsin var absolutt ikke den vakre prinsesse Leia, men sammenligningen er reell nok.

Ved å være avhengig av USA, fikk Jeltsin ingenting til gjengjeld fra Clinton, bortsett fra personlig overlevelse. I mellomtiden ble den gamle sovjetiske allierte (og vestlige allierte også) Jugoslavia ødelagt av NATO. Du husker NATO, ikke sant, angivelig organisert for forsvar mot Sovjetunionen, men som deretter gikk over til aggresjon i navnet til en falsk «Ansvar for å beskytte». Det fantes ingen takknemlighet (vil jeg si i forbifarten) for Serbias rolle i første verdenskrig og Jugoslavias under andre verdenskrig, eller marskalk Josip Broz Titos uavhengighetserklæring fra Stalin. Men det er selvsagt at i forholdet mellom stater, er takknemmelighet ikke av betydning.

Den amerikanske regjeringen må ha vært usikre på om de ville greie å holde Russland i bånd, fordi NATO fikk en ny oppgave. Oppgaven var å omringe Russland, utvide østover, i strid med forpliktelser om ikke å gjøre det gitt til den sovjetiske lederen Mikhail Gorbatsjov, en annen av MSM sine favoritter. Det var ment å bli en ny cordon sanitaire, men ingen sa denne betegnelsen høyt.

Til slutt trakk Jeltsin seg, på slutten av 1999. Vladimir Putin ble valgt til president det påfølgende året, og han satte i gang med å integrere Russland politisk og økonomisk med resten av Europa. På tross av Putins beste forsøk på å oppnå en forståelse med USAs president George W. Bush, ble de russiske forbindelsene med Vesten ikke bedre. Som en av mine studenter oppdaget da han laget en masteroppgave om «MSM og Putin,» så ble den russiske presidenten fra begynnelsen beskrevet som en tidligere KGB-offiser som ønsket å gjenskape Sovjetunionen, en idé som var milevis fra Putins hensikter. Politiske karikaturtegninger portretterte ham med hammer og sigd i øynene, eller i ferd med å forvandle seg til Stalin. En annen viste ham bringe frokost inn i Lenin-mausoleet. «På tide å våkne opp Vladimir Ilitsj,» sa Putin.

Hvordan kunne Vesten (dvs USA) komme med så uriktige opplysninger om Putin, og hvorfor? For det første, ønsket ikke Putin å ligge rolig ved Jabbas føtter. Han satte i gang med å gjenoppbygge Russlands økonomiske, politiske og militære styrke. Vest-Europa har sjelden likt et sterkt Russland. Vestlig russofobi stammer faktisk fra minst tidlig i det 19. århundre. En selvsikker, selvstendig tenkende leder i Moskva, er den siste russeren MSM ønsker å omfavne. Putin er oksen, eller snarere bjørnen i porselensbutikken. De vestlige maktelitene frykter og hater «andre,» selv hvis de allerede har underkastet seg, hvis de ikke følger sine tildelte roller som bukkende tjenere.

Putin begynte å snakke for åpent om aggresjon da USA invaderte Irak i 2003 med et oppdiktet påskudd og finansierte «fargerevolusjoner» i Georgia og Ukraina i 2003-04. Putin likte det heller ikke da president Bush trakk seg fra ABM-avtalen ved utgangen av 2001, selv mens Putin prøvde å skape et vennskap.

Vi må vokte oss mot Iran, sa Bush. Det er ingen trussel fra Iran, insisterte Putin, og det har heller ikke noen gang vært en. Russerne mistenkte at Iran var bare et dekke for å forsterke NATOs (dvs USAs) omringing av Russland. Det har nå blitt laget en avtale med Iran om atomspørsmål, men utviklingen og utplasseringen av ABM fortsetter i raskt tempo. Russiske mistanker mot USA synes å virke berettiget.xgBMhBb

Putin også våget å åpent utfordre hovedideen i amerikansk politisk ideologi: amerikansk eneståendehet. USA er enestående nasjon, lyder ideen, Guds eget land, forutbestemt til å pålegge sine verdier og interesser på andre folk og nasjoner, for deres eget beste, enten de vil det eller ikke.

En ting du trygt kan si om MSM er at de ikke liker en motfortelling. «Vi er et imperium nå», sa Karl Rove, en av de nykonservative rundt George W. Bush , «og når vi gjør noe, så skaper vi vår egen virkelighet». MSM, kunne han ha lagt til, fungerer som ‘statens megafon’, de forsterker de nye «virkelighetene», akkurat som beskrevet i Orwells 1984. Problemet var, og er fortsatt, at disse «virkelighetene» ikke er virkeligheten for de fleste andre mennesker som bor utenfor USA og deres vasallstater. Hvem bryr seg om hva de tenker, sa Rove egentlig. Vi vil fortsette å skape nye realiteter, «og dere, alle dere der ute, vil bli overlatt til å bare studere det vi gjør».

La oss se på den korte konfrontasjonen mellom Russland og Georgia i 2008. Den georgiske presidenten, Mikhail Saakasjvili, en feig amerikansk marionett, sendte sine soldater inn i Sør-Ossetia og trodde han kunne okkupere det før Russland reagerte. Han tok feil, og den georgiske hæren ble slått. MSM behandlet oppblussingen som en russisk aggressiv handling. Den velkjente russiske bjørnen ble amerikanske karikaturtegneres favorittmetafor.

En karikaturtegner tegnet en bjørn som gnager på et bein som det står skrevet Georgia på. Bjørnen stirrer ned på en liten George Bush, som om tegneren vil si at han ikke kan gjøre i Georgia hva som ble gjort i Irak. En annen bjørn har Georgia mellom kjevene, som for å svelge den. Dette er et dominerende bilde i vest. Amerikanske tegnere synes å ønske å egge sine ledere inn i en slåsskamp ved å tegne en stor russisk bjørn som knurrer mot en liten Bush eller liten Barack Obama. «Hva har du tenkt å gjøre med det?» spør den slemme bjørnen.

456da0f19fd69df2da1f96586af9fd032014-154--Where-Russia-stands-on-democracy-UKRAINE-CRIMEA-BEAR

Selvfølgelig var Saakasjvili aggressoren i Sør-Ossetia, oppmuntret av hans amerikanske overordnete. Du kan klare det hvis du handler raskt nok, synes å ha vært den amerikanske ideen. For å være rettferdig, så var ikke alle vestlige karikaturtegnerne på den amerikanske linja om Georgia, men det varte ikke lenge før de fleste av dem falt i geledd. Bare søk på nettet hvis du er i tvil.

Vesten liker ikke Putins kritikk av NATOs aggresjon i 2011 mot Libya og – er det noe annet ord for det? – lynsjingen dets leder Muammar Gaddafi. I en grotesk scene lo utenriksminister Hillary Clinton av skadefryd over bildene av hans blodstenkte lik. Putin kalte NATO-angrepet «luftangrepsdemokrati». Det var en metafor for vestlig hykleri med klare ord. Det er null demokrati i det en gang velstående Libya, bare ruin, kaos og voldelige grupper av voldelige salafistiske jihadister. Takket være NATO, har de nå funnet veien til Syria og Irak. MSM kritiserer forresten Russland for å støtte Syrias motstand mot de vestlige Frankensteins monstre. Disse fantatiske leiesoldatene har ofte blitt brukt, fra den sovjetiske krigen i Afghanistan til dags dato, for å styrte uavhengige sekulære regjeringer i Midtøsten eller Asia. Hvis bare disse jihadistene kunne hadde forblitt i Syria og ikke dratt inn i Irak for å opprette en islamsk stat (IS)…er den amerikanske tankegangen.

Da han sendte enheter fra det russiske luftstyrkene til Syria, avslørte Putin støtten til det «moderate IS» som ble gitt av USA og deres vasaller. Det finnes selvfølgelig ingen moderate jihadister, de er en amerikansk oppfinnelse. Putin så Vestens bløff og inviterte USA til å vende seg mot sine egne jihadist-allierte. I Washington er dette kanskje ikke en lett ting til å gjøre. Gamle vaner er vanskelig å vende.

sovietbear20081

Den ene utviklingen som virkelig har utløst MSM sitt raseri mot Putin og Russland, er Ukrainakrisen. For Vesten er den Russlands feil, Russlands aggresjon, særlig gjenforeningen med Krim. De glemmer beleilig at USA og deres satellittstater i EU startet den nåværende krisen ved å støtte et voldelig fascistisk statskupp i Kiev. Søk på Internett: bildet av den farlige russiske bjørnen er allestedsnærværende. Den truet innbyggerne på Krim til å stemme for en gjenforening med Russland.

Hvor absurd og hvor langt fra virkeligheten kan du komme? Som om innbyggerne på Krim skulle ønske å omfavne den fascistiske juntaen i Kiev. Den russiske bjørnen er også avbildet mens den spiser en fisk kalt Ukraina. «Jeg føler meg truet», knurrer bjørnen, iført en skinnlue smykket med hammer og sigd. Nok en bjørn viser skarpe tenner og tilbyr sjokoladeeske til en babusjka kalt ‘østlige Ukraina’. «Vær min….ellers så….» er teksten. Budskapet er så på jordet at man begynner å le. Men ved ettertanke er ikke bildene så morsomme i det hele tatt, for de viser i hvilken grad MSM har snudd virkeligheten på hodet.

28731_thumb159813_600

Så er det en nylig utgave av tidsskriftet Time – og hva kan være mer systemkonformt enn Time – som klager over «den farlige styrkingen av Kremls kompromissløse menn», de såkalte siloviki, mektige byråkrater, som om det ikke finnes noen av av disse typene i vestlige stater. Hvis det noen gang har blitt kastet stein i glasshus så er det dette. Disse nye skurkene i Moskva «dominerer det politiske livet i Russland» i følge Time, «[og] … bidrar … til … en atmosfære av paranoia og aggresjon». Time gir oss nesten en hel ordbok av absurde vestlige klisjeer om Russland. Aggressorens ropert, MSM, beskylder «den andre parten» for aggresjon. Det er et gammelt triks som forresten ofte er brukt av USA. Når det gjelder «paranoia,» så se på et kart. Hvem prøver å omringe hvem? Hvem truer hvem? Hvem bruker nesten like mye på våpen som alle de andre statene på Jorden kombinert? Det er ikke Russland.

Orwellsk Nytale er nå normen i vest, og spesielt i USA. Bare les Obamas taler. Russland og Kina er de overtredende «andre». Er dette tingliggjøring av amerikanske motstandere som en forberedelse til krig? Hør på Obama, og du vil aldri få vite at USA orkestrerte et fascistisk statskupp i Kiev, utførte alvorlige handlinger av aggresjon mot Irak og Libya, blant mange andre stater, eller at landet væpner salafistiske jihadister i Syria. Avvikere og dissidenter som avslører løgnene blir oversett, latterliggjort, svertet. Varslere blir fengslet. Og Putin, en mann i trådkorset, blir fordømt mer enn alle andre for, som barnet i HC Andersens fabel, å dristig ha avslørt at keiseren ikke har klær.

«Er du klar over hva dere har gjort?» – spurte nylig Putin i FN. Nyet, Gospodin Prezident, de gjør de ikke. Det pleide å bli sagt at sannheten vil vinne, men jeg er ikke så sikker på at den vil gjøre det, i hvert fall i tide til å være noe mer enn en diskusjonstema blant historikere. Eller som Karl Rove sa det «for sent til å bety noe».

oversatt av TM med tillatelse fra:
http://www.strategic-culture.org/news/2015/10/29/msm-and-the-bear.html

se også:
https://midtifleisen.wordpress.com/2015/09/30/obamas-selvbedrag/

Advertisements