Merkels pakt med djevelen

Den tyske regjeringen kan godt mistenke at Tyrkia har sine egen planer mot Syrias president Bashar al-Assad. Men ettersom den europeiske flyktningkrisen øker i omfang, synes det som om Merkel er fanget. Hun trenger å demme flyktningkrisen raskt, spesielt hvis misnøyen vokser blant hennes egen befolkning.

images

Av Finian Cunningham

Tyrkia presser Tyskland for å godkjenne «sikkerhetssoner» inne i Syria som en pris for å lette EUs flyktningkrise. Dette er en «pakt med djevelen», som kan eskalere den syriske konflikten, der NATO-styrker kan ende i direkte konfrontasjon med Russlands militære styrker.

Den tyske forbundskansleren Angela Merkels raske besøk til Istanbul sist helg ble avsluttet med en U-sving angående Tyrkias lenge ettertraktede medlemskap i Den europeiske union. I en overraskende avgjørelse, kunngjorde Merkel at hun nå var for å pådrive for Tyrkias inntreden i EU, selv om det bare var noen få uker siden hun hadde gjentatt sin motstand mot medlemskap.

«Tyrkia holder alle kortene» erklærte den tyske nyhetskanalen Deutsche Welle. Og det er vanskelig å være uenig med det, gitt Tyrkias sentrale rolle i Europas flyktningkrise, som har sett den største massebevegelse av mennesker siden den andre verdenskrig. Omtrent 600.000 flyktninger har nådd EUs grenser i år alene, ifølge «International Organization for Migration».

Mesteparten av denne folkvandringen har kommet gjennom Tyrkia, som for tiden er vert for 2,5 millioner flyktninger. De fleste av dem stammer fra den nesten fem år lange konflikten i Syria, på Tyrkias sørlige grense.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan og hans statsminister Ahmet Davutoğlu utnytter muligheten som denne krisen presenterer, ved å få EU til å akseptere at det «trenger Tyrkia» for å stanse strømmen av flyktninger. Derfor har Merkel og andre høytstående EU-tjenestemenn og kvinner den siste uken vist en nyvunnet oppmerksomhet mot regjeringen i Ankara.

Før hun fløy for møte Erdogan og Davutoglu sist søndag, sa den tyske kansleren at «alle alternativene var på bordet.» Lederne sa senere de hadde forhandlet fram en handlingsplan som ville bli ferdigstilt i løpet av de kommende ukene, med flere toppmøter planlagt i Berlin og Ankara.

Det som er kjent, er at Merkel nå støtter fornyede forhandlinger om Tyrkias inntredelse i EU, som nå har 28-medlemmer. Forhandlingene hadde vært lagt på hylla siden 2005, på grunn av EUs bekymringer over Tyrkias brudd på menneskerettigheter og Ankaras undertrykkelse mot sin kurdiske minoritet.

En annen åpenbar innrømmelse fra EU som ble bekreftet av Merkel, er en tildeling av 3 milliarder euro i bistand til Tyrkia for håndtere antall flyktninger i landet – som er anslått til å være den største i verden i dag. Ankara hevder at det allerede har brukt 7.2 milliarder euro på omsorg for flyktninger på sitt territorium.

En tredje innrømmelse Ankara krevde, er at EU skal støtte kravet Tyrkia har hatt i lengre tid, om å sette opp opp «sikkerhetssoner» i det nordlige Syria. Merkel var tilbakeholden om emnet mens hun holdt en pressekonferanse med Davutoglu, men den tyrkiske statsministeren holdt ikke bladet for munnen når han snakket om emnet.

«Etableringen av en sikkerhetssone i Syria er absolutt nødvendig for Tyrkia», sa Davutoglu. «Det er derfor jeg gjentok nødvendigheten av å skape en sikkerhetssone i Syria og holde flyktningene tilbake i deres egne land» la han til.

Tyrkia har vært iherdig talsmann for opprettelsen av en såkalt sikkerhetssone i Nord-Syria siden krigen brøt ut i mars 2011. Men både Washington og deres europeiske allierte har til nå steilet ved tanken. Det er fordi å opprettholde et slikt bufferterritorium inne Syria per definisjon betyr utelukkelse av syriske regjeringsstyrker, og ville kreve en større militær intervensjon av vestmaktene. Det ville i praksis være en flyforbudssone som krever amerikanske og NATO-krigsfly for å håndheves, samt tropper på bakken.

Men den forverrede migrasjonskrisen har forandret beregningene, og ser ut til å gi Tyrkia avgjørende innflytelse. Spesielt Merkel er under press for å begrense strømmen av flyktninger. Hennes forrige «åpen-dør politikk» til asylsøkere er har slått tilbake siden andre EU-land nekter å dele mer av byrden.

Denne uken var det flere protester mot immigrasjon i Tyskland, holdt av den høyreorienterte Pegida-bevegelsen. Og det er ikke bare ytterste høyre som mobiliserer. Selv hos sentrumsorienterte tyskerne – mange av dem kjernetilhengere av Merkels Kristeligdemokratiske Union CDU – øker angsten over tilstrømningen av flyktninger. En fersk meningsmåling viste at bare én av tre tyskerne støttet Merkels imøtekommende holdning.

Mens Ungarn, Kroatia og Slovenia stenger sine grenseovergangerm ser titusenvis av flyktninger miserable tider i øynene ettersom vinteren nærmer seg, og mange presser på videre, med desperate reiser til Østerrike og Tyskland. Mediabilder av innvandrerfamilier som fryser på gjørmete jorder mens de kjemper med opprørspoliti, setter oppfattingen av EU til doms i den internasjonale opinionen. Krisen holder på å bli uholdbar, og Merkel er tydeligvis tvunget til å gjøre noe med den.

Tyrkia ser ut til å ha fått mot nok til å bruke mere innflytelse. Davutoglu advarte etter Merkels avgang at hans land ikke hadde til hensikt å bli «en konsentrasjonsleir.»

Statsministeren fortalte tyrkiske media: «Vi kan ikke akseptere en avtale som er: gi oss pengene og de oppholder seg i Tyrkia». Med bemerkelsesverdig trass, la Davutoglu til: «Jeg fortalte dette også til Merkel. Ingen kan akseptere at Tyrkia blir et land som ligner en konsentrasjonsleir der alle flyktningene bor.»

FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR, rapporterte at antall migranter som forlot Tyrkia for Hellas og derfra til resten av Europa har økt de siste ukene. Noe som tyder på at tyrkiske myndigheter kan ha utført en stilltiende politikk med åpne flyktningtrafikken til Europa i den kyniske viten om at flommen som er resultatet, gir Ankara større forhandlingsmakt med EU.

Hvis EU under Merkels ledelse godtar Tyrkias krav om å sette opp sikkerhetssoner i Nord-Syria, så har det illevarslende følger. Tyrkia har tidligere anmodet om at sonene skulle ligge nær den strategisk viktige nordlige byen Aleppo. Sikkerhetssonene vil også bli brukt som skjulesteder for «opprørere mot regjeringen». Tyrkia og dets vestlige allierte beskriver disse opprørerne som den «moderate» militante «Frie syriske arme». Men det er en åpen hemmelighet at FSA ikke er noe annet enn et skalkeskjul for ekstremistiske jihadister av ulike Al Qaida-grupper og Den islamske staten.

Den tyrkiske regjeringen til Erdogan og Davutoglu antas å være en viktig støttespiller for ekstremistiske leiesoldater i den vestlige fordekte operasjonen for regimeendring i Syria. Tyrkia har fungert som hovedtransportrute for utenlandske jihadister og våpen ifølge tyrkiske opposisjonsparti og den syriske regjeringen.

Mens Ankara kan kreve at opprettelsen av «sikkerhetssoner» først og fremst er motivert av å hjelpe sivile på flukt i konflikten, synes det klart at den virkelige dagsordenen er å gi leiesoldater for regimeendring sikkerhet fra militære angrep fra de syriske regjeringsstyrkene.

Med russiske krigsfly som nå slår hardt til for å støtte for den syriske regjeringen mot de ulike ekstremistiske brigadene, ville en flyforbudssone etablert langs grensen Tyrkias sette NATO-styrker i direkte konflikt med Russlands militære.

Den tyske regjeringen kan godt mistenke at Tyrkia har sine egen planer for utføre utilslørte knep mot Syrias president Bashar al-Assad. Men ettersom den europeiske flyktningkrisen øker i omfang, synes det som om Merkel er fanget. Hun trenger å demme opp for denne flyktningkrisen raskt, spesielt hvis misnøyen vokser blant hennes egen befolkning.

Men hvis hun gir etter for Ankaras krav for «sikkerhetssoner,» kan det i sin tur føre til at den syriske konflikten økes til uante nivåer, med NATO i direkte konflikt med Russland.

Det er en enklere og mer effektivt alternativ. Ett som nå har blitt framlagt av Syrias Assad og Russlands president Vladimir Putin. Det er for Washington og deres allierte, inkludert Tyrkia, å avstå fra sine kriminelle intriger for regimeendring og respektere den suverene regjeringen i Syria.

400-04209518
Men hvem er djevelen i denne pakten?

Les også:  Organiserer Tyrkias flyktningkrisen?

Reklamer

2 kommentarer

  1. «Det er fordi å opprettholde et slikt bufferterritorium inne Syria per definisjon betyr utelukkelse av syriske regjeringsstyrker, og ville kreve en større militær intervensjon av vestmaktene»

    Altså nødvendig for å hindre Russland ( I sammen med Syrias legitime regjering) i å bekjempe alle terroristgrupper i Syria, også «moderate terrorister», nå som det ser ut til at Russland skal lykkes med det USA ikke har klart («»).

    Faans spill.

    Liker

Kommentarer er stengt.