Intervju: David Talbot forfatter av «Djevelens Sjakkbrett» Del 1 av 2

Det har gått mer enn 50 år siden Allen Dulles gikk av som direktør for CIA, men hans arv lever videre. Mens han var i sjefsstolen mellom 1953 og 1961, styrtet CIA regjeringene i Iran og Guatemala, invaderte Cuba og var knyttet til drapet på Patrice Lumumba, Kongos første demokratisk valgte leder.

Sen. John F. Kennedy, (left), and Allen W. Dulles, Central Intelligence Agency (CIA) director, walks towards newsmen on the lawn of the Democratic presidential candidates in Hyannis Port, MA., home on July 23, 1960. The two men held a news conference after Senator Kennedy was briefed by Dulles on international affairs. (AP Photo/WCC)
Senator John F. Kennedy og direktøren for CIA Allen W. Dulles den  23 juli 1960

Transkripsjon fra radiointervju. Programleder Amy Goodman. Gjest er forfatter David Talbot.

AMY GOODMAN: Det har gått over et halvt århundre siden Allen Dulles gikk av som direktør for CIA, men hans arv lever videre. Mellom 1953 og 1961, mens han var i sjefsstolen, styrtet CIA regjeringene i Iran og Guatemala, invaderte Cuba og var knyttet til drapet på Patrice Lumumba, Kongos første demokratisk valgte leder.

En ny biografi om Allen Dulles ser på hvordan hans tid i CIA bidro til å forme dagens ‘nasjonale sikkerhetsstat’. Biograf David Talbot skriver, sitat: «Historien om Allen Dulles fortsetter å hjemsøke landet vårt. Mange av de praksisene som fortsatt frembinger anfall av amerikansk selvransakelse, oppsto under Dulles sitt formative styre i CIA.» Talbot skriver videre «eksperimentering med hjernevask, tortur, politiske attentat, overføring av fanger til andre land for tortur (extraordinary rendition), masseovervåkning av amerikanske borgere og utenlandske allierte – disse var alle mye brukte verktøy mens Dulles styrte.»

David Talbot blir med oss nå for å snakke om hans nye bok «Djevelens Sjakkbrett: Allen Dulles, CIA, og fremveksten av Amerikas hemmelige regjering». Han er grunnlegger og tidligere administrerende direktør og sjefredaktør av nettstedet Salon. David Talbot er også forfatter av bestselgeren «Brødre: Den skjulte historien av Kennedy-årene»

Det er flott å ha deg med oss, David.

DAVID TALBOT: Flott å være her, Amy.

AMY GOODMAN: Hvilken forbløffende bok. Chelsea Manning, Edward Snowden – hvordan henger de sammen med Allen Dulles, den lengst regjerende CIA-direktøren?

DAVID TALBOT: Vel, som jeg skriver i boken, og som du nettopp påpekte, alle praksiser som vi slåss med som et land nå, inkludert etterretnings- og sikkerhetstiltakene, og jeg kan legge til arven fra dødsmarkene i Mellom-Amerika, i Guatemala og så videre, de har alle hadde sine røtter ikke etter 9/11, men fra Dulles-epoken og den kalde krigen. Han var en mann som mente han stod over loven. Han følte at demokrati var noe som ikke bør overlates i hendene på det amerikanske folket eller dets representanter. Han var en del av hva C. Wright Mills, den berømte sosiologen fra 1950-årene kalte ‘makteliten’. Og han følte at han selv, sin bror og lignende typer mennesker burde styre landet.

AMY GOODMAN: John Foster Dulles, utenriksministeren.

DAVID TALBOT: Nettopp. De var en dynamisk duo, selvfølgelig: Hans bror, Foster, som han ble kalt, var utenriksminister under Eisenhower; han selv var sjef for CIA. Det var en 1-2 punch, som de sier i boksing

AMY GOODMAN: La oss gå til Allen Dulles, med hans egne ord, da han talte i 1965 og forsvarte handlingene til CIA.

ALLEN DULLES: Tanken om at organisasjonen nødvendigvis er djevelsk, at den alltid er opptatt med å styrte regjeringer, det stemmer ikke. Det er ikke korrekt. Det finnes tider da myndighetene i USA mener at utviklingen i en annen stat, som situasjonen Vietnam, er av en slik art at den er en fare for – for sikkerhet og verdensfreden, og spør Central Intelligence Agency om å være deres representant i den aktuelle situasjonen. … Ikke på noe tidspunkt har CIA engasjert seg i noen politisk aktivitet eller etterretningsvirksomhet som ikke har blitt godkjent på høyeste nivå.

AMY GOODMAN: Det var Allen Dulles i 1965. «Ikke på noe tidspunkt» sier han. Så la oss snakke om historien, som er så nært knyttet til oss i dag. Ofte vet land som har blitt -hvor lederne har blitt styrtet denne historien på en måte som amerikanerne ikke vet.

DAVID TALBOT: Det er riktig.

AMY GOODMAN: ’53, ’54, gå gjennom det.

DAVID TALBOT: Og selvfølgelig, Allen Dulles var en fullendt løgner og var veldig flink til å manipulere media, amerikanske medier. Det aktuelle intervjuet var av den typen der han faktisk ble spurt noen av de vanskeligere spørsmålene, av John Chancellor fra NBC News. Og han faktisk gikk videre med å si: «Du vet, jeg prøver å la Kongressen vite hva jeg gjør» da Chancellor spurte ham: «Finnes det noe politisk tilsyn med CIA?» «Men når jeg går til Kongressen,» sier han, «og han begynner å fortelle CIAs hemmeligheter, vil medlemmer av Kongressen si: ‘Nei, nei, nei, dette ønsker vi ikke å vite. Vi ønsker ikke å snakke i søvne'» Så selvfølgelig var dette hans dekkhistorie.

Å styrte regjeringer når man vil det. Jeg tror at en av de mer tragiske historiene jeg forteller i boken er historien om Patrice Lumumba, som var denne unge, karismatiske lederen, håpet for afrikansk nasjonalisme i Kongo. Og han ble styrtet av et CIA-støttet militærkupp i Kongo og senere fanget og brutalt myrdet. CIAs fortelling til granskningskommisjonen til senator Church i 1970 var: Vi prøvde å drepe ham, vi prøvde å forgifte ham, men vi en gjeng som er lite treffsikre, vi ikke så veldig flinke til å drepe…» De var altfor beskjedne. Faktisk vet vi nå at de som banket Patrice Lumumba ihjel da han ble tatt til fange, var på lønningslista til CIA.

Allen Dulles holdt denne informasjonen vekk fra John F. Kennedy i over en måned. John Kennedy, da han stilte til valg for president, var kjent som talsmann, en tilhenger, av afrikansk nasjonalisme. CIA visste at da John Kennedy ble innviet og var i embedet, ville han hjelpe Lumumba, som var i fangenskap på det tidspunktet. Og jeg tror at han ble henrettet, hans mord, var fremskyndet før Kennedy kunne komme i Det hvite hus. Deretter holdt de tilbake denne informasjonen fra presidenten i over en måned. Så CIA trosset presidenter hele tiden, og særlig når det gjelder Kennedy, som de følte var ung, at de kunne manipulere han, og at de ikke egentlig trengte å bli fortalt ting.

AMY GOODMAN: Så du har CIA som styrer internasjonal etterretning, og de holder – vel, du sier de holder informasjon tilbake. Hva gjør at du tror at Kennedy ikke visste?

DAVID TALBOT: At han ikke visste om drapet? Det er et berømt bilde som ble tatt av ham i Det hvite hus da han får telefon fra – ikke fra CIA, men fra FN-ambassadøren Adlai Stevenson, som til slutt forteller ham, en måned etter Lumumba var død og begravet, om dette forferdelige mordet. Og ansiktet hans, som du ser fra dette berømte fotografiet av Jacques Lowe, fotograf i Det hvite hus, forvrir seg i smerte. Jeg tror dette viser all den forferdelige sorgen som vil komme i Kennedys presidentperiode. Og mange mennesker tror at krigen mellom Kennedy og CIA begynte etter invasjonen av Grisebukta, CIAs katastrofale operasjon på Cuba. Det er sant at det ble særlig forverret etter det. Men du kan se av dette, fra dag én, selv før han ble innviet, trosset CIA ham.

President-Kennedy-hears-o-009

AMY GOODMAN: 1953, gå tilbake noen år. Hva er relevansen av hva Dulles brødrene gjorde i Iran med det vi ser i dag i forholdet mellom Iran og USA?

DAVID TALBOT: Disse forferdelige historiske krusningene fortsetter fra Dulles’ æra. Iran prøvde å kaste av seg åket av britisk kolonialisme. Storbritannia, gjennom selskapet som nå er kjent som British Petroleum kontrollerte alle Irans oljeressurser. Og under ledelse av Mosaddegh, denne populære lederen som ble valgt av sitt folk, han begynte å presse tilbake mot britisk kontroll, og som et resultat la seg ut med vestlige oljeinteresser, herunder Dulles-brødrene. Dulles-brødrenes makt kom opprinnelig fra deres advokatfirma Sullivan & Cromwell, det mektigste advokatfirmaet på Wall Street, og de representerte en rekke oljeselskaper. Når de vestlige oljeinteressene ble satt i fare av Mosaddeghs forsøk på å gjenvinne suverenitet over disse oljeressursene, var hans dager talte.

Oppdraget med å styrte ham ble gitt til CIA, gitt til Allen Dulles. Det var en svært ustabil situasjon, folk som støtter Mosaddegh i gatene mot CIA-støttede styrker. Sjahen som selvfølgelig var en marionett, herskeren av Iran på Påfugltronen, flykter, fordi han ikke er en spesielt modig mann. Han flykter til Roma. Dulles flyr til Roma. Sjahen er opptatt med shopping, og nyter sitt eksil sammen med sin glamorøse kone. Og Dulles har blitt gitt jobben med å stive av ryggraden hans, og få Sjahen til å dra tilbake til Iran etter at CIA endelig lykkes i å styrte den populære lederen Mosaddegh.

Etter det begynner et skrekkregime i Iran. Demokratiske elementer, venstresida, kommunistpartiet, blir arrestert, torturert. Og Sjahen er innstallert, dette forferdelige autokratiske regimet, som selvfølgelig hadde en forferdelig kollaps under Carter-administrasjonen. Og vi betaler fortsatt prisen for bitterheten det iranske folket føler mot USA for å ha grepet inn i deres suverene anliggender.

AMY GOODMAN: Og USA ville fortsette – Dulles-brødrene ville gå videre med å gjøre akkurat det samme neste år, 1954, i Guatemala?

DAVID TALBOT: Det er riktig. De gikk fra framgang til fremgang. De trodde de kunne gjøre hva som helst, utøve sin vilje hvor som helst i verden. Jacobo Arbenz, igjen en populær, demokratisk leder, valgt i Guatemala-

AMY GOODMAN: Vi har bare 10 sekunder igjen i denne delen.

DAVID TALBOT: Den guatemalanske Kennedy styrtes, igjen av Dulles brødrene, blant annet fordi de var representanter for United Fruit. United Fruit var en mektig spiller i Guatemala.

Del 2 av intervjuet :

 

Oversatt av TM med tillatelse fra Democracy Now!
http://www.democracynow.org/2015/10/13/the_rise_of_americas_secret_government

Advertisements

2 comments

Kommentarer er stengt.