Hundrevis av amerikanske soldater sendt til Kamerun

Selv om den blir presentert som et svar på hver ny bølge av terrorangrep, stammer Washingtons bevegelser i Vest-Afrika fra en langsiktig strategisk plan. Hardkjøret for økt amerikansk militær og politisk kontroll over Afrika er rettet mot å møte den kinesiske økonomiske innflytelsen, og å få innflytelse over Washingtons europeiske «partnere», som fortsatt har betydelige interesser og nykoloniale ambisjoner på kontinentet.

nigeria-suicide-bombing-attack
Etter bombeangrep i den nigerianske byen Maiduguri

Av Thomas Gaist

Det amerikanske forsvarsdepartementet  begynte utplassering av minst 300 flere soldater i det vestafrikanske landet Kamerun denne uken, kunngjorde Det hvite hus onsdag.

Minst 90 av de ekstra soldatene har allerede kommet til Kamerun, informerte USAs president Barack Obama til Kongressen i et brev. De utvidede amerikanske styrkene vil «forbli i Kamerun inntil deres støtte ikke lenger er nødvendig» skrev Obama, noe som gjør det klart at den midlertidige amerikanske tilstedeværelsen egentlig er permanent.

I tillegg til å etablere et nytt felles kommandosenter i Kamerun, vil de nye styrkene tilby sikkerhet for en ny amerikansk dronebase, den nyeste av minst et dusin slike anlegg som vedlikeholdes av det amerikanske militærhovedkvarteret Africa Command (AFRICOM), inkludert baser i Niger, Tsjad, Burkina Faso, Etiopia, Somalia, Kenya, Djibouti og Uganda.

Det amerikanske militæret hevder at det selv er en viktig politisk deltager i den vestafrikanske regionen. Etter private samtaler med Kameruns president Paul Biya på fredag, overførte AFRICOMs kommandant, general David Rodriguez, personlig en gave etter møtet. Gaven bestod av seks avanserte militære kjøretøyer til de kamerunske væpnede styrkene.

To dager før, akkurat da utplasseringen i Kamerun ble kunngjort, var general Rodriguez i møte med den nigerianske presidenten Muhammadu Buhari for en ny runde av militære samtaler. Buhari sa at Nigeria vil trappe opp den felles militære innsatsen med Washington, og hyllet den amerikanske beslutningen om å stasjonere ekstra styrker i Kamerun.

Med amerikansk støtte vil Boko Haram være «helt utslettet» ved årets slutt, lovte Buhari på onsdag. «USA har gitt løfter om å støtte kampen mot Boko Haram i Nigeria og i regionen. Dette er oppfyllelsen av dette løftet, og vi er veldig glade for det. USAs trekk er ganske prisverdig,» fortalte en talsperson for Buhari til vestlige medier.

Deler av den nigerianske militæret har gjentatt Buharis kommentarer, og signalisert at de er klar til å koble seg fullt til det amerikanske regionale dagsordenen. «Vi oppfordrer andre nasjoner å følge USAs gode eksempel. USA har erfaring med å bekjempe terrorisme,» sa den nigerianske militære talsmannen oberst Rabe Abubakar på torsdag.

US-Militär-in-Afrika
Klikk for å forstørre

«Dette er hvordan kampen kan bli gjort, kollektivt med samarbeid fra partnere for å kjempe mot en felles fiende, terrorisme,» sa Abubakar, med henvisning til den siste amerikanske utplasseringen.

Den stadige henvisningen til den islamistiske militante fraksjonen kjent som Boko Haram, en styrke på flere tusen soldater som representerer opposisjonelle fraksjoner i den nigerianske eliten, er det sikreste tegnet på at ytterligere militære opptrappinger er nær.

Med bekjempelse Boko Haram som den formelle grunnen, har Washington orkestrert en stadig større militarisering av store områder rundt Tsjadsjøen i løpet av det siste året. Under amerikansk ledelse, har en regional «multinasjonal» koalisjon av stedfortreder-styrker bestående av militære enheter fra Nigeria, Kamerun, Tsjad og Niger, invadert og okkupert deler av det nordlige Nigeria i mars.

Forsterket av de nye styrkene i Kamerun, forbereder USA seg nå på å starte nye militære etterretningsoperasjoner inne Nigeria. Dette sa ikke navngitte kilder sitert av nyhetsbyrået Agence France Presse på fredag. De nye amerikanske operasjonene vil være en del av «vår Boko Haram-innsats som vil være i gang over hele regionen,» hevdet kildene.

Som på signal, kom en serie bombeangrep i nordvestlige nigerianske byen Maiduguri denne uken, etter mønster av tidligere angrep som tilskrives Boko Haram.

Selv om den blir presentert som et svar på hver ny bølge av terrorangrep, stammer Washingtons bevegelser i Vest-Afrika fra en langsiktig strategisk plan. Obama-administrasjonen og Pentagon har gjentatte ganger over de siste månedene signalisert at de vil satse på en intensivering av USAs engasjement i regionen.

I mai reiste USAs utenriksminister John Kerry til Nigeria for å gratulere Buhari i anledning hans innsettelse. Kerry møtte general Rodriguez for private samtaler. Deretter dukket Buhari opp for å anmode om amerikansk lederskap i kampen mot «kultisk jihadisme» som strekker seg over hele kontinentet.

Før besøket, hadde utenriksminister Kerry allerede i januar lovet at USA var «forberedt på å gjøre mere militært» i Nigeria. Kerrys bemerkninger kom bare noen dager før general Rodriguez krevde en «storstilt» militær intervensjon i den vestafrikanske regionen, angivelig for å bekjempe Boko Haram.

«Jeg tror det kommer til å kreve en stor internasjonal og multinasjonale styrke der, for å endre en bane som fortsetter å gå i feil retning,» fortalte Rodriguez en konferanse ved Senter for strategiske og internasjonale studier i januar.

Den siste amerikanske utplasseringen ble bebudet i bemerkninger fra General Rodriguez i desember i fjor. «President Biya, så vel som andre ledere, har bedt om støtte både med utstyr og opplæring. Vi har allerede begynt vårt arbeid, og vi vil fortsette å øke innsatsen basert på deres behov. Vi vil støtte Kameruns innsats for å forbedre sin kapasitet, og å jobbe med dem for å bekjempe Boko Haram og beskytte befolkningen i den nordlige delen av Kamerun» sa han.

Den amerikanske oppbyggingen i Vest-Afrika er en del av en snikende militarisering som strekker seg over hele den nordlige to tredjedelene av det afrikanske kontinentet og som har blitt gjennomført av AFRICOM siden starten i 2008.

I løpet av det siste tiåret har USA utviklet en stort logistisk system som strekker seg over hele kontinentet. Dette er et grunnlag for et stadig voksende nettverk av nye baser og utplasseringer. I begynnelsen i 2004, lenge før den offisielle grunnleggelsen av AFRICOM, begynte Pentagon å etablere «fremskutte baser» og «felles sikkerhetsbaser» i regionene Sahara/Sahel, Guinea-gulfen og Afrikas Horn.

I dag har AFRICOM en tilstedeværelse på minst 7000 soldater over hele kontinentet, dobbelt så mange amerikanske soldater som for tiden er stasjonert i Irak, og nesten like mange som blir værende i Afghanistan. Det blir alltid formulert som «opplæring av lokale styrker». AFRICOMs strategi fokuserer på å bygge inn amerikanske militære komponenter i afrikanske styrker, som et middel for å forbedre Washingtons grep over det politiske livet i landene som er målene.

Hardkjøret for økt amerikansk militær og politisk kontroll over Afrika er beregnet på å møte den kinesiske økonomiske innflytelsen og få innflytelse over Washingtons europeiske «partnere», som fortsatt har betydelige interesser og nykoloniale ambisjoner på kontinentet.

Som en illustrasjon på geopolitisk dynamikk i arbeid, har Tyskland kunngjort at landet vil utplassere en permanent militærattaché i hovedstaden Yaounde fra 2017. Kamerun var en tysk koloni mellom 1884 og 1918, og gikk over til fransk kontroll etter første verdenskrig.

Kunngjøringen signaliserer Berlins hensikt om å bygge en stor militær rolle i regionen, ifølge nettstedet AllAfrica. Kameruns utenriksminister møtte den tyske ambassadøren i Yaounde på torsdag for diskusjoner som fokuserte på «forsterking av forsvarsbånd» ifølge den kamerunske regjeringen.

Oversatt med tillatelse fra WSWS.

Les også denne:

https://midtifleisen.wordpress.com/2015/09/25/usas-imperiale-fotavtrykk-i-afrika/

Advertisements

2 comments

  1. » Hardkjøret for økt amerikansk militær og politisk kontroll over Afrika er rettet mot å møte den kinesiske økonomiske innflytelsen»

    Derfor var nok også ødeleggelsen av Libya, og Gadaffis forsøk på å innføre en ny valuta ( Libyske Gulldinarer) for Afrika, viktig.
    USA, og Norge- ved Stoltenberg, synes altså dette var så viktig at Libyas regjeringsbygninger og 1000 ganger (!) flere myrdede enn ABB utførte var et lite offer i denne kampen om gullgruven Afrika.

    Lik

Kommentarer er stengt.