MH-17: Hunden som fortsatt ikke bjeffer

 

Hunden som ikke bjeffet i den nederlandske rapporten om nedskytingen av MH17 er tausheten om  informasjon fra amerikansk etterretning, som visstnok hadde fastlagt viktige detaljer bare dager etter ulykken, men som holdes hemmelig.

sherlock-dems-obama-silence

Av Robert Parry

Rapporten til det nederlandske sikkerhetskommisjonen konkluderer med at en eldre modell av en Buk-rakett tilsynelatende skjøt ned Malaysia Airlines Flight 17 den 17. juli, 2014, men sier ikke hvem som kontrollerte raketten og hvem som avfyrte den. Men det som kanskje er mest slående om rapporten er hva som ikke er der – det er ingenting fra amerikanske etterretningsdata om tragedien.

Hunden som fortsatt ikke bjeffer, er fraværet av bevis fra amerikanske spionsatellitter og andre etterretningskilder. Utenriksminister John Kerry, bare tre dager etter nedskytingen, insisterte på at de fant stedet hvor raketten hade blitt avfyrt fra, et åpenbart viktig punkt i å bestemme hvem som avfyrte den.

Den 20. juli 2014, erklærte Kerry på NBCs tv-program «Meet the Press» at «vi fikk tatt bilder fra denne oppskytningen. Vi vet banen den tok. Vi vet hvor den kom fra. Vi kjenner tidsforløpet. Og det var akkurat på det tidspunktet at dette flyet forsvant fra radaren.»

Men slik informasjon fra de amerikanske styresmaktene er ikke nevnt i den 279-siders lange nederlandske rapporten, som fokuserte på svikten i å stenge den øst-ukrainske krigssonen for kommersielle fly, og årsaken til ulykken, snarere enn hvem som skjøt på MH-17. En nederlandsk etterforskning er fortsatt i gang, med målsetningen å avgjøre hvem som var ansvarlig, men uten noen tegn til en snarlig konklusjon.

Jeg ble fortalt av en amerikansk etterretningskilde tidligere i år, at CIAs analytikere hadde møtt med nederlandske etterforskere for å beskrive hva de klassifiserte amerikanske bevisene viste, men tydeligvis med det forbeholdet at det må forbli hemmelig

I fjor fortalte en annen kilde som var orientert av amerikansk etterretningsanalytikere at de hadde konkludert med at en element ute av den ukrainske regjeringens kontroll – knyttet til en av oligarkene – var ansvarlig for nedskytingen, mens de frikjente høytstående ukrainske ledere inkluderte president Petro Porosjenko og statsminister Arsenij Jatsenjuk. Men jeg var ikke i stand til å fastslå om denne amerikanske analysen var en konsensus- eller en minoritetsoppfatting.

I oktober i fjor meldte Der Spiegel at den tysk etterretningen, BND, konkluderte med at den russiske regjeringen ikke var kilden for rakettbatteriet – at det hadde blitt erobret fra en ukrainsk militærbase – men BND la skylden på de etnisk russiske opprørerne for å avfyre den. Men en europeisk kilde fortalte meg at BNDs analyse var ikke like avgjørende som Der Spiegel hadde beskrevet.

Den nederlandske rapporten som ble offentliggjort tirsdag gjorde lite for å avklare disse motstridene fortellingene, men er enig med en analyse av den russiske produsenten av Buk-luftvernrakettsystemer, som sier at granatsplinter og biter av raketten som ble tatt fra krasjstedet til MH-17 kom fra 9M38 serien, som representerer en eldre, nå avviklet versjon av Buk.

Rapporten sa: «Skaden observert på vraket, i mengden av skade, type skade, grensen og treffvinkler av skade, antall og tettheten av treff, størrelse på gjennomtrengingene og sløyfefragmenter funnet i vraket, er forenlig med skadene til 9N314M stridshodet som brukes i 9M38 og 9M38M1 BUK overflate-til-luft raketter.»

I juni i fjor sa Almaz-Antey, den russiske produsenten som også ga avgradert informasjon om Buk systemer til nederlenderne, i sin analyse av flyvraket, at de avdekket at MH-17 hadde blitt angrepet av en «9M38M1-versjon av Buk M1 systemet.» Selskapets administrerende direktør Yan Novikov sa at raketten sist ble produsert i 1999.

Russiskprodusert Buk anti-rakettbatteri.
Russiskprodusert Buk anti-rakettbatteri.

Hvem har denne raketten?

De russiske styresmaktene har insistert på at det ikke lenger bruker 9M38-versjonen. Ifølge det russiske nyhetsbyrået TASS, har tidligere visekonsernsjef i den russiske hærens luftvern, Alexander Luzan, sagt at det mistenkte stridshode ble faset ut av Russlands arsenal for 15 år siden, da Russland begynte å bruke 9M317-modellen.

«9M38, 9M38M og 9M38M1 rakettene er tidligere modifikasjoner av Buk-systemets raketter, men de har alle det samme stridshodet. De er ikke i tjeneste hos det russiske forsvaret, men Ukraina har dem» sa Luzan.

«Basert på modifikasjonen og typen av rakett som ble brukt, samt dens beliggenhet, tilhører denne Buk-raketten de ukrainske væpnede styrkene. Forresten, så hadde Ukraina tre militære distrikter – Karpatene, Odessa og Kiev, og disse tre distrikter hadde mer enn fem brigader med Buk-antiluftskytsraketter av ulike typer modifikasjoner – Buk, Buk-M, Buk-M1, noe som betyr at det var mer enn 100 kjøretøy med raketter der.»

Men Luzans betraktninger synes ikke å utelukke muligheten for at noen eldre Buk-versjoner kan ha blitt bevart i et eller annet russisk lager. Det er vanlig praksis for etterretningstjenester, inkludert CIA, å gi eldre overskuddsutstyr til opprørerne som en måte å skape en større mulighet for å nekte kjennskap til det, hvis spørsmål blir reist om kilden til våpnene.

For sin del, hevdet den ukrainske regjeringen å ha solgt sitt lager av eldre Buk-system til Georgia, men Ukraina ser ut til å fortsatt ha 9M38-Buk-system, basert på fotografier av ukrainske parader. Før MH-17 krasjet, ble det rapportert at etniske russiske opprørere i det østlige Ukraina skal ha erobret et Buk-system etter tatt en flybase fra regjeringen, men ukrainske myndigheter sa at systemet var ikke operativt, noe som ble tatt med i den nederlandske rapporten. Opprørerne avviste også at de besitter et fungerende Buk-system.

Når det gjelder avfyringsstedet for raketten sa den nederlandske rapporten at stedet kunne ha vært hvor som helst innenfor en 320-kvadratkilometer stort område i det østlige Ukraina, noe som gjør det vanskelig å avgjøre om avfyringsstedet ble kontrollert av opprørerne eller regjeringsstyrkene. Gitt bevegelsene av frontlinjene i juli 2014, og det faktum at harde kamper pågikk i nord, kan også ha vært mulig for en mobilt rakettsystem å passere fra den ene siden til den andre langs den sørlige fronten.

Den nederlandske rapporten forsøkte å diskreditere et alternativ teori som ble brakt opp av russiske tjenestemenn i dagene etter nedskytningen – at MH-17 kunne ha vært utsatt for en luft-til-luft-angrep. Nederlenderne avviste russiske radardata som antydet en mulig ukrainsk jagerfly i området, og stoler i stedet for ukrainske data som nederlenderne fant å være mer fullstendige.

Men rapporten overså andre bevis sitert av russerne, inkludert elektroniske data som viser at de ukrainske styresmaktene angivelig slo på radaren som brukes av Buk-systemer for å sikte på fly. Den russiske generalløytnanten Andrey Kartopolov oppfordret den ukrainske regjeringen til å forklare bevegelsene av deres Buk-systemer til områdene i Øst-Ukraina i midten av juli 2014, og hvorfor Kievs Kupol-M19S18 radarer, som koordinerer banen til Buk raketter, viste økt aktivitet som ledet opp til nedskytningen den 17.juli.

Den nederlandsk-ledete etterforskningen ble kanskje kompromittert av den sentrale rollen gitt til de ukrainske styresmaktene, som tilsynelatende hadde makt til å nedlegge veto mot det som ble inkludert i rapporten. Likevel er det som kan ha talt høyest i den nederlandske rapporten, stillheten om amerikansk etterretningsinformasjon. Hvis, som Kerry hevdet, de amerikanske styresmaktene visste nesten umiddelbart stedet der den skjebnesvangre raketten ble skutt opp fra, hvorfor har disse bevisene blitt holdt hemmelig?

Gitt betydningen av konflikten i Øst-Ukraina for amerikansk etterretning, så var det et høyt prioritert mål i juli 2014, med betydelige ressurser brukt på området, inkludert satellittovervåking, elektronisk avlytting og menneskelige ressurser. I sin svært raske dom i helgen etter ulykken, innrømmet Kerry det.

Men Obama-administrasjonen har nektet å gjøre noe av sin etterretningsinformasjon offentlig. Bare svært forsinket, orienterte analytikere fra CIA de nederlandske etterforskere, ifølge en amerikansk regjeringskilde. Men disse bevisene forble tydeligvis hemmelighetsstemplet.

Den andre kilden min fortalte meg at grunnen for å holde tilbake den amerikanske etterretningsinformasjonen, var at det motsa de innledende erklæringene fra Kerry og andre amerikanske tjenestemenn som pekte fingeren på de etniske russiske opprørerne og indirekte på Russlands president Vladimir Putin, som sto anklaget for å gi en lurvete gjeng med opprørere et kraftig våpen i stand til å skyte ned kommersielle passasjerfly.

Til tross for russiske benektelser, ga verdens avsky over nedskytningen av MH-17, som drepte alle 298 mennesker om bord, kraftig medvind til anti-Putin propaganda og overbeviste EU til å samtykke i amerikanske krav om tøffere økonomiske sanksjoner for å straffe Russland for inngripenen i Ukraina. Ifølge denne kildens beretting, ville en innrømmelse av at en ukrainsk gruppe ute av kontroll, var ansvarlig, ta bort et kraftig PR-våpen som blir brukt mot Russland.

Blant de organisasjonene som har tryglet president Barack Obama om å frigi de amerikanske etterretningsdata om MH-17 er «Veteran Intelligence Professionals for Sanity», en gruppe av stort sett pensjonerte amerikanske etterretningsanalytikere.

Så tidlig som 29 juli 2014, bare 12 dager etter nedskytningen, og mitt under økningen i retorikk fra den kalde krigens dager, skrev VIPS: «Som etterretningsfolk, er vi flaue av uprofesjonell bruk av delvis etterretningsinformasjon. … Som amerikanere, håper vi at hvis du faktisk har mer bevis, vil du finne en måte å gjøre det offentlig uten ytterligere forsinkelse. I beskyldningene om at Russland var direkte eller indirekte ansvarlig, har utenriksminister John Kerry vært spesielt bestemt. Det har ikke bevisene vært.»

Men offentliggjørelsen av den nederlandske rapporten – uten at noen av disse dataene er med- indikerer at de amerikanske styresmaktene fortsetter å skjule hvilke bevis de har. At manglende bevis forblir hunden som ikke bjeffer, som nøkkelbeviset Sherlock Holmes brukte til å løse mysteriet med «Silver Blaze,» da detektiven la merke til at når hunden unnlot å bjeffe, antydet det hvem som var den skyldige.

oversatt av Tm med vennlig tillatelse fra:

MH-17: The Dog Still Not Barking

Advertisements