La Nobels fredspris handle om fred

Medlemmene i styret for Nobelstiftelsen risikerer personlig ansvar dersom prisbeløpet utbetales til vinneren i strid med formålet. Så sent som for tre uker siden fikk syv medlemmer av stiftelsens styre første trinn i et søksmål som krever at de betaler tilbake prisen utbetalt til EU i desember 2012

obamakissinger
To tildligere nobelprisvinnere, Barack Obama og Henry Kissinger

Av David Swanson

Alfred Nobels testament, skrevet i 1895, etterlot finansiering for en pris som skal deles ut til «den, som har verkat mest eller bäst för folkens förbrödrande och afskaffande eller minskning af stående arméer samt bildande och spridande af fredskongresser»

De fleste vinnerne de siste årene har enten vært folk som gjorde fine ting som ikke hadde noe som helst å gjøre med det relevante arbeidet (Kailash Satyarthi og Malala Yousafzai for å fremme utdanning, Liu Xiaobo for å protestere i Kina, FNs klimapanel (IPCC) og Albert Arnold (Al) Gore jr for å motsette seg klimaendringer, Muhammad Yunus og Grameen Bank for økonomisk utvikling osv.) eller folk som faktisk driver med militarisme og ville ha motsatt seg avskaffelse eller reduksjon av stående armeer hvis de ble spurt (EU, Barack Obama osv). Obama sa så i sin takketale.

Prisen går uforholdsmessig til amerikanske og europeiske folkevalgte, ikke til lederne av organisasjoner eller bevegelser for fred og nedrustning. Rykter virvlet før fredagens kunngjøring om at Angela Merkel eller John Kerry kunne vinne prisen. Heldigvis skjedde det ikke. Et annet rykte foreslo at prisen kunne gå til forsvarere av artikkel ni, den delen av den japanske grunnloven som forbyr krig og har holdt Japan ute av krig i 70 år. Dessverre skjedde det ikke.

Nobels fredspris 2015 ble tildelt fredag morgen til den tunisiske «Kvartetten for nasjonal dialog» for sin avgjørende bidrag til bygging av et pluralistisk demokrati i Tunisia i kjølvannet av Jasmin-revolusjonen i 2011.» Nobelkomiteens uttalelse fortsetter med å faktisk sitere Nobels testament, som Nobel Peace Prize Watch (NobelWill.org) og andre forkjempere har insistert på skulle følges. Jeg (sammen med Mairead Maguire og Jan Oberg) er en som har startet en rettssak som krever overholdelse av testamentet.

«Den brede nasjonale dialogen som Kvartetten fikk i stand, motvirket en voldelig utvikling i Tunisia og kan derfor sammenliknes med funksjonen til de fredskongresser som Alfred Nobel viser til i sitt testamente.»

Dette var ikke en pris til en enkeltperson eller for arbeid i et enkelt år, men dette er forskjeller fra testamentet som ingen egentlig har innvendinger mot. Dette var heller ikke en pris til en ledende krigsmaker eller våpenhandler. Dette var ikke en fredspris for et NATO-medlem eller en vestlig president eller utenriksminister som gjorde prisen mindre forferdelig enn vanlig. Det er oppmuntrende så langt.

Tildelingen utfordret ikke direkte våpenindustrien som er ledet av USA og Europa sammen med Russland og Kina. Utmerkelsen gikk ikke til internasjonalt arbeid i det hele tatt, men arbeid innenfor én nasjon. Og den ledende årsaken som ble gitt var byggingen av et pluralistisk demokrati.

Dette grenser mot den uttynnede Nobel-oppfatningen av fred, oppfatningen av fred som alt som er godt eller vestlig. Men forsøket på å kreve streng overholdelse av ett av elementen i testamentet er nyttig. Selv en innenlandsk fredskongress som hindrer borgerkrig er en verdig innsats for å erstatte krig med fred.

En ikke-voldelig revolusjon i Tunisia utfordret ikke direkte vestlig militarisert imperialisme, men var heller ikke i tråd med den. Og dens relative suksess sammenlignet med de nasjonene som har fått mest «hjelp» fra Pentagon (Egypt, Irak, Syria, Bahrain, Saudi Arabia, osv.) er verdt å fremheve. Hederlig omtale for Chelsea Manning for sin rolle i å inspirere den arabiske våren i Tunisia ved å offentliggjøre kommunikasjon mellom USA og tunisiske myndigheter, ville ikke ha vært malplassert.

Så jeg tror 2015-prisen kunne vært mye verre. Det kunne også ha vært mye bedre. Det kunne ha gått til arbeid for å bekjempe våpenindustrien og internasjonal krigshissing. Det kunne ha gått til article 9, eller Abolition 2000 eller Nuclear Age Peace Foundation, eller Women’s International League for Peace and Freedom, eller International Campaign for the Abolition of Nuclear Arms, eller International Association of Lawyers Against Nuclear Arms, som alle ble nominert i år, eller til en rekke enkeltpersoner nominert fra hele verden.

Nobel Peace Prize Watch er langt fra fornøyd: «En oppmuntring til de tunisiske folk er fint, men Nobel hadde et mye større perspektiv. Ubestridelig bevis viser at han hadde til hensikt at hans pris skulle støtte en visjonær omorganisering av internasjonale forhold. Språket i hans testamente er en klar bekreftelse på dette»  sier Tomas Magnusson fra Sverige, på vegne av Nobel Peace Prize Watch. «Komiteen fortsetter å lese ordene i testamentet som de vil, i stedet for å studere hva slags ‘forkjempere for fred’ og hva fredsideer Nobel hadde i tankene da han signerte sitt testamente den 27. november 1895.»

I februar, løftet Nobel Peace Prize Watch hemmeligholdet rundt utvelgelsesprosessen når de publiserte en liste over 25 kvalifiserte kandidater med fullstendige nominasjonsbrev. Ved sitt valg i 2015 har komiteen avvist listen og tenker igjen helt klart utenfor kretsen av mottakere Nobel hadde i tankene. «I tillegg til ikke å forstå det minste litt av Nobels idé har komiteen i Oslo ikke forstått den nye situasjonen i utvalgets forhold til sine oppdragsgivere i Stockholm» fortsetter Tomas Magnusson. «Vi må forstå at hele verden i dag er under okkupasjon, og selv hjernene våre har blitt militarisert til den grad hvor det er vanskelig for folk å forestille seg den alternative, demilitariserte verden som Nobel ønsket at hans pris skulle fremme som en obligatorisk hastesak.»

Nobel var en mann av verden, i stand til å overskride den nasjonale perspektivet og tenke på hva som ville være best for verden som helhet. Vi har nok for alles behov på denne grønne planeten hvis nasjonene i verden bare kunne lære å samarbeide og slutte å kaste bort verdifulle ressurser på det militære.

Medlemmene i styret for Nobelstiftelsen risikerer personlig ansvar dersom prisbeløpet utbetales til vinneren i strid med formålet. Så sent som for tre uker siden ble syv medlemmer av stiftelsens styre truffet av første trinn i et søksmål krever at de tilbakebetaler til stiftelsen prisen utbetalt til EU i desember 2012.

Blant saksøkerne er Mairead Maguire fra Nord-Irland (nobelprisvinner), David Swanson (USA), Jan Oberg (Sverige), og Nobel Peace Prize Watch (nobelwill.org). Søksmålet følger etter at et norsk forsøk på å vinne den endelige kontrollen over fredsprisen ble til slutt avslått av den svenske Kammerretten i mai 2014.

oversatt med tillatelse av TM fra:

Nobel Peace Prize for Peace

Reklamer