Neste brennpunkt Sør-Kinahavet ?

Kommandøren av Den amerikanske stillehavsflåten truer Kina i Sør-Kinahavet. Washington forbereder seg på å bevisst risikere et sammenstøt som raskt kan eskalere til en katastrofal konflikt mellom makter med atomvåpen.

south china seas.png

Av Peter Symonds

I en aggressiv tale i går, rettet mot Kina, signaliserte admiral Scott Swift, kommandøren for Den amerikanske stillehavsflåten, at Washington hadde til hensikt å utfordre Beijings territoriale krav i Sør-Kinahavet. Påskuddet var «prinsippet om Fritt Hav». Hans bemerkninger er en del av en økende amerikansk kampanje rettet mot kinesisk landgjenvinning på skjær som er administrert av Kina.

Swifts tale kom bare en dag etter at Obama-administrasjonen avsluttet forhandlingene om «Trans Pacific Partnership» (TPP), en handel og investerings-blokk for å styrke USAs økonomiske dominans i Asia og undergrave Kinas økonomiske slagkraft. TPP er den økonomiske delen av Obamas «omdreining til Asia» som er beregnet for å underordne Kina til amerikanske interesser gjennom bruk av alle mulige midler, inkludert militærmakt.

Admiral Swift omtalte ikke TPP, men USAs forsvarsminister Ashton Carter understreket dens strategiske betydning i april, da han uten omsvøp uttalte at TPP var «like viktig for meg som et ekstra hangarskip.» Washington vil utnytte tettere økonomiske bånd for å sikre sterkere strategiske bånd.

Det faktum at Swift brukte en konferanse i Sydney, (Pacific Maritime Conference 2015), som en plattform, understreker i hvilken grad Australia, en militær alliert og en TPP-partner, er dypt integrert i «omdreiningen» og den amerikanske militære oppbyggingen mot Kina.

Swifts kritikk var umiskjennelig rettet mot Kina, selv om han ikke nevnte navn. «Noen nasjoner i denne regionen,» sa han, «fortsetter å pålegge unødvendige advarsler og restriksjoner på prinsippet om Fritt Hav i deres eksklusive økonomiske soner, og hevder territorielle rettigheter over havområder som er i strid med De forente nasjoners havrettskonvensjon [UNCLOS]. Denne trenden er spesielt alvorlig i omstridte farvann.»

Swift kommentarer, som gjenspeiler det som nå er standard propaganda fra Washington, er svært hyklersk. Mens de anklager Kina for brudd på Havrettskonvensjonen, har USA ikke ratifisert konvensjonen som den hevder å opprettholde. Videre, fram til 2010, da USAs utenriksminister Hillary Clinton sa at USA hadde «en nasjonal interesse» i å sikre «fri ferdsel» i Sør-Kinahavet, ignorerte Washington i stor grad territorielle konflikter i disse strategiske farvannene.

I løpet av de siste fem årene har Obama-administrasjonen utnyttet saken for å drive en kile mellom Kina og dets sørøst-asiatiske naboer. De hevder å være nøytrale angående de rivaliserende maritime kravene, men har oppmuntret særlig Vietnam og Filippinene til å innta en mer aggressiv holdning mot Kina.

I hva som utgjorde en trussel mot Kina, sa Swift at det ikke skal være noen tvil om at «Stillehavsflåten forblir like forpliktet til prinsippet om Fritt Hav som noengang … Enkelt sagt vil vi fortsette å utøve prinsippet om Fritt Hav for alle nasjoner, fordi vi vet fra smertefulle tidligere erfaringer at å undra seg dette ansvaret og forpliktelsen setter mye mer i fare enn noen enslig lands maritime interesser.»

Swift sa at i de siste ukene har sikkerhetsspørsmål i området Det indiske hav/ Stillehavet, inkludert økte spenninger i Sør-Kinahavet, vært sentralt i samtaler med Pentagon og tjenestemenn i det amerikanske tenriksdepartementet.

Hva som blir vurdert, ble skissert i en artikkel fra tidsskriftet Foreign Policy i forrige uke, med tittelen «En tøffere amerikansk holdning i Sør-Kinahavet», som rapporterte at USA var «klar til å sende krigsskip og fly til Sør-Kinahavet som en utfordring til Beijings territorielle krav over deres hurtig byggete kunstige øyer.»

Den amerikanske marinen sender rutinemessig skip og fly for å overvåke kinesisk-administrerte holmer og skjær i Sør-Kinahavet, men hittil har den ikke trengt inn i den 12 nautiske mils territorialsonen rundt dem. «En endelig avgjørelse er ikke blitt gjort,» sier artikkelen. «Men Obama-administrasjonen lener tungt mot å bruke et framvisning av militær makt … Timingen og detaljene om patruljene … er fortsatt under utarbeidelse, sa Obama-administrasjonen og Pentagons tjenestemenn.»

En tjenestemann i Forsvarsdepartementet fortalte Foreign Policy at: «Det er ikke et spørsmål om hvis vi gjør det, men når.»

En slik operasjon, som involverer en direkte konfrontasjon mellom USA og det kinesiske militære, er uforsvarlig og provoserende. Washington forbereder seg på å bevisst risikere et sammenstøt som raskt kan eskalere til en katastrofal konflikt mellom makter med atomvåpen.

Foreign Policy forklarte: «Flyttingen til en noe mer muskuløs holdning følger forhandlingene mellom Kinas president Xi Jinping og USAs president Barack Obama i Washington i forrige måned, som var langt fra et gjennombrudd om hvordan territorielle konflikter skal avgjøres i den strategiske Sør-Kinahavet.»

På sin felles pressekonferanse med Obama, sa Xi at Kina ikke har til hensikt å «framdrive en militarisering» i Sør-Kinahavet, men han insisterte nok en gang på hans lands territoriale krav. Obamas beslutning om å høyne spenningene med Kina i denne sjøen, selv om den amerikanske fastlåste situasjonen med Russland over Syria eskalerer, gjør det klart at USA-imperialismen vil ikke stoppe for noe som helst for å opprettholde sin globale dominans, selv om det betyr at de stuper verden inn i krig.

Oversatt med av TM med vennlig tillatelse fra WSWS den 7 oktober 2015:

http://www.wsws.org/en/articles/2015/10/07/scse-o07.html

Advertisements

One comment

Kommentarer er stengt.