Organiserer Tyrkia flykningkrisen? + Det er nok av ekte konspirasjoner

For å sitere Alexander Cockburn «Det er nok av reelle konspirasjoner … Hvorfor finne opp falske?»

images

Av Eric Draitser

Ettersom flyktningkrisen i Europa har kommet til å dominere vestlige medieoppslag, har den forutsigbart nok gitt opphav til et komplekst nett av teorier, analyser og politisk og ideologisk ladete utelatelser og skjevheter. Propagandistene i de store mediebedriftene som lager «akseptabel journalistikk» har presentert problemet i et rent humanitært og kulturelt lys. De gir liten eller ingen politisk bakgrunn i form av flyktningstrømmen som frukten av de imperialistiske krigene i Afrika og Asia.

Disse bastionene for journalistisk sannhet har klart å hylle mye i glemselens slør. Et ekempel er nesten alle bevis som blir publisert i deres egne sider om de overlappende strategiene til regionale og internasjonale kreftene som har konspirert for å føre krig i Syria. De har åpent medvirket i angrepskriger i Libya, Irak, Afghanistan og Jemen. De har forlenget og tjent på tilsynelatende endeløse konflikter i Somalia og andre steder. Alle disse svært bevisste beslutningene av den herskende klassen og dens politiske hjelpere i USA og NATO (pluss Israel og Gulfrådet), har ført direkte til «krisen» slik den eksisterer i dag. Og likevel, hvis de blir nevnt i det hele tatt, er det bare forundret og i forbifarten, slik man kan henvise til en dum kommentar sagt etter et par drinker på puben.

Flyktningspørsmålet blir da mindre et produkt av politiske konflikter og mer en kulturell slagmark, med skyttergraver gravd langs rasemessige og etniske linjer: kampen for å opprettholde europeisk «sivilisasjon» mot de barbariske hordene av usiviliserte brunhudete inntrengere som ankommer som en «sverm,» for å låne et utilsiktet ærlig uttrykk brukt av den britiske statsministeren David Cameron for å beskrive flyktningene. Dette er selvfølgelig en nykolonialistisk tankegang om overlegenhet forfektet mest høylydt på høyresiden i hele Europa, fra Marine Le Pen og Front National i Frankrike, til Ungarns konservative statsminister Viktor Orban med hans hardhendte taktikk – å bygge gjerder, mobilisere soldater, arbeidsledige, fanger og fascister av ulike slag – for å blokkere tilstrømningen av flyktninger, noe som har blitt både hyllet og fordømt av ulike elementer i Europa.

Mens det er helt klart pågår et forsøk på å omskrive nyere historie for å viske ut rollen imperialisme har i å fremme denne krisen, er det også en øredøvende stillhet om rollen til visse regionale og internasjonale aktører når de manipulerer den for politisk fordel.

For eksempel er det nesten ingen diskusjon i mainstream (og mye av de alternative) media om rollen Tyrkia har i å omdirigere flyktninger fra sitt land til Hellas og til Europa. Det har ennå ikke vært en enda reell stykke gravende journalistikk i noen etablerte medier om samarbeid mellom menneskehandlerne i Den islamske staten og andre terrorgrupper og kriminelle gjenger og deres støttespillere i USA, Europa og Midtøsten. Likeledes har det vært tilnærmet null diskusjon om hvordan den strategisk manipulerte migrasjonen er en del av en bredere innsats for å fremme målene til Imperiet i det globale sør.

Faktisk er slike spørsmål og debatter er avgjørende for å forstå den politiske, økonomiske og sosio-kulturelle betydningen av dette problemet. Men ved å spørre slike spørsmål, møter man nesten umiddelbart de kraftige sporene av rasisme, fordommer, og regelrett fascisme med dets fordervelige innflytelse som har blitt dominerende hos enkelte angivelige anti-imperialistiske kretser. Noen ganger viser seg slik ideologi i hundre år gamle reaksjonære konspirasjonsteorier, der kabaler av jøder, jesuitter, frimurere, eller krypdyr-overherrer (joda) konspirerer for å ødelegge hvit kristenhet. Andre ganger er det rett og slett en gjentagelse av temaet om «barbarinvasjoner», et produkt av både europeisk historie og god gammeldags europeisk overlegenhetsfølelse.

Hvorfor er disse spørsmålene viktige? Enkelt sagt, er debatten om flyktningkrisen avgjørende for å undergrave hele den imperialistiske agendaen i Afrika og Midtøsten. Venstreorienterte må være forsiktig med å ta agnet med kulturkrig mellom liberal/venstre mot konservative, en fortelling forankret i en nykolonialt verdensbilde. Samtidig må de være årvåken om både de virkelige geopolitiske intrigene i krisen og de fascistiske teoriene som går for «å fortelle sannheten» i hengemyren av sosiale medier og online aktivisme.

En konspirasjon av taushet

Det er to forskjellige måter som media, i sin rolle som propaganda-vedheng til Imperiet, bevisst har gjort flyktningsaken uklar. På den ene siden har de skjermet fortellingen fra spørring av ubehagelige spørsmål om rollen Vestens og dens stedfortredere spilte i oppstarten, styrkingen og utvidelsen av krigene i Syria, Libya, Jemen, Afghanistan og så videre. Ved å gjøre dette fjerner media flyktningene fra deres politisk-historiske sammenheng og forvandler dem til såkalte «innvandrere» – et flyktig begrep laget for å tilsløre virkeligheten av hvem disse menneskene er og hvorfor de er desperat prøver å komme seg inn Europa. Det er som om de er rett og slett er fattige mennesker på jakt etter arbeid, snarere enn ofre for imperialisme som ønsker å beskytte sine familier og unnslippe krig og destabilisering startet av Vesten.

På den annen side har media rett og slett nektet å kritisk undersøke nøyaktig forholdet mellom strømmen av flyktninger og både åpne og skjulte planer i de landene som deltar direkte eller indirekte i disse krigene. Det er nesten ingen etterforskning i tilretteleggelsen av flyktningenes reise av den tyrkiske staten, til tross for de bokstavelig talt utallige rapportene om Den islamske staten, al-Qaida-grupper og utallige kriminelle organisasjoner som driver menneskehandel nettopp i Syria og Libya.

refugees syria

Angående Syria, er tyrkisk etterretning direkte innblandet i samarbeid med jihadistene av variantene Nusra og ISIS, og smugling både stridende og våpen til Syria i det pågående forsøket på å gjennomføre regimeendring mot den syriske regjeringen. Ifølge den populære tyrkiske avisen Cumhuriyet :

En gruppe jihadister ble først brakt i, en hemmelig operasjon, til den tyrkiske grensebyen Reyhanli den 9. januar 2014, fra flyktningleiren Atme i Syria. Derfra ble de smuglet inn i Tal Abyad, en grenseby som brukes av ISIS som en inngangsport fra Tyrkia, på to busser som leies av MIT [tyrkisk etterretning] … som det sies ble stoppet av politiet dagen etter operasjonen, etter en tips om at de smuglet narkotika inn fra Syria. Det ble avslørt at bussene hadde blitt brukt til å smugle jihadister etter at etterforskere hadde funnet kuler, våpen og ammunisjon forlatt i bussene. Sjåførene av bussene, som ble arrestert for en kortere periode, sa i deres vitnesbyrd at de ble fortalt at de skulle frakte syriske flyktninger og at kjøretøyene var leid av MIT.

To viktige punkter bør umiddelbart vær synlig når man leser rapportene. Det første, og kanskje mest åpenbare, er det direkte forholdet og kontakten mellom tyrkisk etterretning og terror-kjemperne som hadde til hensikt føre krig i Syria. For det andre, og viktigst for denne undersøkelsen, er det faktum at som bussjåførene vitnesbyrd tydelig viser ble de fortalt av tyrkiske myndigheter at de skulle frakte syriske flyktninger. Det synes da klart at tyrkisk etterretning åpent letter transporten av flyktninger gjennom hele Tyrkia, og har et direkte oppfølging av deres bevegelser. Hvis man ser dette sammen med vissheten om at tyrkisk etterretning også samarbeider med ISIS og Nusra, er det ikke i det hele tatt usannsynlig å anta at de også medvirker i nettverkene av menneskehandel.

Dette er et viktig poeng fordi det er disse smuglerorganisasjonene som er direkte involvert i finansieringen ISIS i steder som Libya. Ifølge «Global Initiative Against Transnational Organised Crime» har verdien av flyktningsmuglingen i Libya alene nådde 323 millioner dollar i 2014 «og overgår eksisterende menneskehandel- og smuglingsnettverk i regionen … [det] har særlig styrket grupper med en terroristisk agenda, inkludert Den islamske staten.»

Men mens media har merket seg dette viktige fenomenet, har de nesten helt begravet det faktum at de samme IS-nettverkene i Libya blir drevet av USA/NATO-agenten Abdelhakim Belhadj, mannen fremhevet som en helt og stor revolusjonær av imperialistene i deres krig mot Libya i 2011. Faktisk, så tjente Belhadj den amerikanske saken i Libya så godt at han offentlig mottok en utmerkelse fra senator John McCain (en mann som aldri viker unna en fotoseanse med en terrorist eller fascist). Belhadj ble opprinnelig belønnet etter Gaddafis fall, med stillingen som militærsjef for Tripoli, selv om han ble tvunget til å vike for et mer politisk spiselig «overgangsregjering» som siden har forsvunnet og etterlatt i dens kjølvann ISIS, styrt av den samme Belhadj.

Det må sies at flyktningproblemet er langt større enn bare fra USA/NATO-krigene i Libya og Syria. Faktisk har flyktningene kommer fra land som er direkte påvirket av andre imperialistiske planer, for eksempel den pågående økonomiske krigen mot Eritrea. Som kabler fra WikiLeaks har avslørt, har det vært en samordnet innsats fra USA for å fremme og legge til rette for migrasjon av eritreisk ungdom til Vesten ved å lokke med «pedagogiske muligheter» finansiert av den amerikanske staten. Mange av disse unge eritreere, lurt som de er, blir så dessverre fanget opp i de samme nettverkene av menneskehandel, og ofte ofre for kidnapping eller verre.

På liknende måte, kommer mange av flyktningene fra Afghanistan og Irak, to land som fortsatt blir ødelagt av amerikanske angrepskriger. De kommer fra Pakistan, hvor terrorgrupper har utført kampanjer av folkemord mot blant andre sjiamuslimer fra den etnisk gruppen Hazara. De kommer fra Somalia, et land som fortsatt viklet inn i en tilsynelatende endeløs tilstand av kaos, tilrettelagt av USAs politikk. Kort sagt, er det ikke å ta feil av at flyktningene er ofre for amerikanske og NATO (pluss Israel og Gulfrådets) imperiale politikk. Og det er nesten ingen omtale av noe av dette.

Hva som derimot får spalteplass i kjøpemedia, er det mulige behovet for enda mer krig, denne gangen for å «hjelpe flyktningene.» Kort sagt, det politiske og militære etablissementet i USA fremmer det lumske og dypt kyniske argumentet om at den eneste måte å hjelpe folket i Syria er å bombe dem og ødelegge landet deres videre, akkurat som det ble hevdet om Libya i 2011. Og igjen, det er nesten ingen kritisk debatt i de store mediene. I hovedsak fungerer kjøpepressen som en de facto PR-fløy for den herskende klassen og setter grensene for hvordan flyktningsaken skal diskuteres. Som Noam Chomsky berømt sa, fungerer media til «strengt å begrense spekteret av tillatte meninger, men godtar svært livlig debatt innenfor dette spekteret.»

CPNodkqVAAAgevR

Rasisme, flyktninger og en Rothschild-jøde-NWO-Illuminati-muslimsk-frimurer-reptilsk konspirasjon™

Så snart man begynner å fordype seg i problemene ved å stille spørsmål som de ovenfor, blir man straks konfrontert med de forferdelig kjedelige, forslitte og helt diskrediterte konspirasjonsteoriene som fortsatt sniker seg inn i altfor mye av debattene online.

Faktisk kan i henhold til en slik Internett-klovneri, nesten all politisk utvikling og konflikt i verden bli forklart med henvisning til en eller annen illusorisk hovedplan vedtatt for flere generasjoner siden av en hemmelig kabal av [sett inn valgfri demonisert gruppe], snarere enn av komplekse politiske, økonomiske og sosiale faktorer som gir opphav til menneskelige handlinger; slik også med flyktningsaken.

Samtalen ofte kan høres ut omtrent slik: «Har du lagt merke til at muslimene og afrikanere som flommer i Europa er stort sett unge menn? Det er ikke en tilfeldighet at den jødiske globale planen er å ødelegge nasjonale grenser og forvrenge den hvite kristne verden med en femtekolonne i sin higen etter total global kontroll gjennom ødeleggelsen av nasjoner og konsolidering av herskapet til jødiske bankfolk. #HvittFolkemord». En kan bli tilgitt for å tenke at det er satire og overdrivelse for humoristisk effekt; nei dessverre. Sitatet er tatt nesten ordrett fra flere gjentatte ideer og ulike skriftstykker som sirkulerer i hengemyren av sosiale medier.

Normalt sett, ville man være rask til å avfeie slikt idioti som kun de barnslige oppkoket av fascistiske tåper med historiekjennskap som begrenser seg til høyredreid galskap à la Alex Jones. Det er imidlertid viktig å merke seg at en slik argumentasjon har en stadig sterkere tilstedeværelse i formelt anti-imperialistiske og venstreorienterte miljøer, der motstanden mot Israels politikk av folkemord og herreideologien sionisme, gir dekning for regelrett fascistiske tendenser å skjule seg under dekke av anti-sionisme. Når den sinnsforvirret plapringen til David Icke og Alex Jones blir akseptabelt argumentasjon, er det grunn til hvilken som helst anti-imperialist å bekymre seg. Av denne grunn, har flyktningsaken fått mange av oss til å bekymre seg.

Den avdøde forfatteren og journalisten Alex Cockburn, en redaktør av Counterpunch i mange år, når han undersøkte fristelsen til konspirasjonsteorier generelt (særlig 9-11 sannhetssøkerne ), skrev briljant i 2011:

En hang til konspirasjonsteori har trengt dypt inn i det amerikanske venstre … Nå for tiden lærer et minkende antall venstreorienterte deres politiske økonomi fra Marx. I det teoretiske og strategiske tomrommet har det krøpet inn en diffus, omflakkende, konspirativt syn på verden som har en tendens til å finne faenskap fra den herskende klassen, ikke i kriser av kapitalakkumulasjon, eller den fallende profittraten, eller i konkurranse mellom imperialister, men i bestemte møter ( Bohemian Grove, Bilderberg, Ditchley, Davos) eller angivelig organisasjoner «ute av kontroll» , med CIA fortsatt på topp av listen.

Selv om vi snakker om 9-11 kunne Cockburn lett ha utvidet kritikken til å inkludere det økende antall mennesker på både venstre og høyre som tror på Rothschild-Illuminati-New World Order verdensbildet (hvis det kan kalles det).

Hans argument, helt korrekt etter mitt syn, er at i stedet for ekte historisk-materialistisk analyse, eller materielle analyse av noe slag, det være seg anti-kapitalistiske eller lignende, har en slags kvasi-mystisk tro på irrasjonelle og usynlige krefter tatt rot i den kollektive fantasien til mange såkalte aktivister.

icke bess
Det må sies at teorien om øglefolk kunne forklare den britiske kongefamilien

Cockburn siterte filosofen og Counterpunch-bidragsyteren Michael Neumann, som nøyaktig bemerket at en slik tenkning «kommer trolig fra nedgangen av vestlig makt. Dypt nede, er nesten alle, over hele det politiske spekteret, låst inn i fordommer om at nedgangen bare kan skyldes en eller annen overnaturlig makt. Resultatet er at magi tar over for sunn fornuft, for ikke å si fornuft.» Dette er fordommer, eller kanskje mer korrekt, et reaksjonært rasistisk og fascistisk verdensbilde, som har mye å takke tsaristisk og nazistisk propaganda og de høyreekstreme skriftlærde som bevarte det i etterkrigstiden.

Slik tenkning er, dessverre, ikke bare i live, men blomstrende, i angivelig anti-imperialistiske sirkler. Ingen tvil om disse ideene har vært hjulpet av sionismen og israelsk politikk som faktisk er fascist og på mange måter umulig å se forskjell fra den nazismen de angivelig avskyr, som denne forfatteren har skrevet om mange ganger. I praksis har sionismen bidratt ikke lite til spredning og normalisering av fascistiske følelser på både venstre og høyre.

Og det er nettopp denne typen tenkning som nå fargelegger debatten om flyktninger. Plutselig blir flyktningkrisen en konspirasjon for å ødelegge «det hvite Europa,» i stedet for en utvekst av imperialistiske kriger foretatt av USA/NATO maktene. Plutselig blir flyktningene inntrengerne, mens overgriperne blir ofrene. Denne omsnuingen er samtidig snikende og utrolig nedslående for de aktivister og analytikere (denne forfatteren inkludert) som vier mye av sin tid og krefter på å avsløre Imperiets intriger og dets hegemoniske agenda.

For igjen å sitere Cockburn, «Det er nok av reelle konspirasjoner … Hvorfor finne opp falske?» Nettopp! Konspirasjonen av regionale og internasjonale aktører må raknes opp, bevisene offentliggjøres, de skyldige tiltalt for krigsforbrytelser. Konspirasjonen av taushet i de korporative media må bli vist for hva den er: stadig mer bevis på hvordan propagandasystemet faktisk fungerer, hvordan den tjener Imperiet. Dette er de konspirasjonene som betyr noe. La oss forlate Rothschilds, Illuminati og øglefolk i de mørkere avkrokene av Internetts irrelevans.

Mens rasister gråter høylydt om at deres dyrebare hvite Europa er under beleiring, la oss innse at samtalen av anti-imperialisme også er under beleiring; at den anti-imperialistiske, anti-kapitalistiske, anti-fascistiske plassen må vinnes tilbake og forsvares, koste hva det koste vil.


Oversatt av TM med vennlig tillatelse fra forfatteren

 

Advertisements

2 comments

Kommentarer er stengt.