Ha kunnskap om den andre verdenskrigen for å unngå den tredje

 

Av Tony Cartalucci

En asiatisk stat som aggressivt utvider sitt militærvesen, presser sine naboer, ulovlig befester øyer, og er fast bestemt på regional, senere global dominans – høres det kjent ut? Tror du det er Kina i 2015? Nei, det er Japan fra 1937-1945.

Den amerikanske propagandaen om Japan under andre verdenskrig er så sjokkerende lik propagandaen som blir rettet mot Beijing i dag at det nesten virker tilsiktet. Eller kanskje de på Wall Street og i Washington vurderer at befolkningens evne til å skjelne fakta fra fantasi er så liten at de ikke ser noen grunn til å revidere manus. De fortsetter med en repetisjon, tro mot originalen, med bare noen små rolleendringer.

youtube https://www.youtube.com/watch?v=dUfpeWRigtc

Denne amerikanske statlige dokumentaren har tittelen «Hvorfor vi kjemper: En serie av sju informasjonsfilmer» Denne delen har tittelen, «Slaget om Kina», utgitt i 1944.

Den beskriver Japan nesten ordrett på samme måte som hvordan USA i dag beskriver Kina. Kina framstilles som et uskyldig offer, men som filmen utdyper, er det klart at enhver godvilje vist mot det kinesiske folket bare er på grunn av det faktum at USA har betydelige økonomiske og geopolitiske interesser der.

Riktignok hadde det amerikanske militæret allerede okkupert Kina etter at de hadde presset gjennom innrømmelser via «kanonbåtdiplomati» fra Kinas underkuete, servile regjering – ikke ulikt hvordan amerikanske tropper okkuperer Japan i dag, som blir styrt av en underdanig regjering i Tokyo.

Japan i filmen er framstilt som en rase av barbarer som blir «gal av lukten av blod», mens kineserne er framstilt som edle forsvarere. Selvsagt ble denne fortellingen forandret umiddelbart så snart amerikanske interesser ble kastet ut av Kina og amerikanske soldater begynte å okkupere og forme skjebnen til det erobrete Japan etter krigen.

Advarselen da er advarselen nå

General Smedley Butler i De forente staters marinekorps ønsket i hans bok Krig er en svindel spesielt advare mot en militær styrkeoppbygging rettet mot Japan for å bevare amerikanske erobringer i Asia-Stillehavsregionen. Da han snakket konkret om disse erobringene, sa general Butler :

Hva betyr en «åpen-dør-politikk» i Kina for oss? Vår handel med Kina er på omtrent 90 millioner dollar i året. Eller de filippinske øyene? Vi har brukt cirka 600 millioner dollar på Filippinene over en periode på trettifem år og vi (våre bankfolk og industrifolk og spekulanter) har private investeringer der som er verdt mindre enn 200 millioner dollar.

Så, for å redde kinahandelen på cirka 90 millioner eller for å beskytte disse private investeringene på mindre enn 200 millioner på Filippinene, blir vi alle hisset opp til å hate Japan og gå til krig – en krig som godt kan koste oss flere titalls milliarder dollar, hundretusener av amerikanske liv og mange flere hundretusener fysisk lemlestete og mentalt ubalanserte menn.

Selvfølgelig, for dette tapet ville det være et kompenserende overskudd – formuer vil bli skapt. Millioner og milliarder av dollar vil bli stablet opp. Av noen få. Ammunisjonprodusenter. Bankfolk. Skipsbyggere. Industrifolk. Kjøttindustrien. Spekulanter. De vil gjøre det utmerket.

Ja, de gjør seg klare for en ny krig. Hvorfor skulle de ikke det? Den vil gi høye utbytter.

Når det gjelder provokasjon av Japan, sier han spesifikt at:

Ved hver møte i Kongressen dukker spørsmålet om ytterligere bevilgninger til marinen opp. Kontorstols-admiralene i Washington (og det er alltid mange av dem) er veldig behendige lobbyister. Og de er smarte. De trenger ikke rope at «Vi trenger mange slagskip for en krig mot den staten eller den staten.» Å nei. Først av alt lar de det bli kjent at USA er truet av en stor sjømakt. Nesten hvilken dag som helst vil disse admiralene fortelle deg at denne store flåten til denne antatte fienden vil slå til plutselig og utslette 125 millioner mennesker. Bare sånn plutselig. Så begynner de å skrike i vei for en større marine. For hva? For å bekjempe fienden? Å neida. Å nei. Kun for forsvarsformål.

Så, tilfeldigvis, kunngjør de manøvrer i Stillehavet. For forsvar….

Stillehavet er et stort stort hav. Vi har en enormt lang kystlinje mot Stillehavet. Vil disse manøvrene bli holdt langs kysten, tre eller fire hundre kilometer fra den? Å nei. Øvelsene vil skje fem tusen, ja, kanskje til og med femti-fem hundre kilometer fra kysten.

Japanerne, et stolt folkeslag, vil selvsagt være umåtelig fornøyd med å se den amerikanske flåten så nært Nippons kyster. Like så fornøyd som innbyggerne i California ville være hvis de skulle svakt skjelne gjennom morgentåken den japanske flåten øve krigsspill utenfor Los Angeles.

Forøvrig kom advarselen fra General Butler om å provosere fram en krig for å oppfylle ambisjonene til lobbyister i Washington og for å beskytte USAs urettmessige eierandel i Asia-Stillehavsregionen, til hel og ødeleggende fullbyrdelse.

I dag utspiller det seg et lignende scenario, bokstavelig talt. USA ønsker å utvide sitt militære nærvær i Asia-Stillehavsregionen for å bevare det amerikanske politikere kaller «amerikansk forrang over hele Asia,» og har bevisst provosert Kina, ved å fly, seile, og ellers manøvrere helt på grensen til kinesisk territorium.

US_Encirclement_Of_China2

I tillegg har de forsøkt å omringe Kina med militærbaser fra Sør-Korea og Japan, til så langt sør som Darwin i Australia, og så langt vest som Afghanistan, hele tiden mens de forsøker å skjære av kinesisk territorium i Xinjiang og Tibet-regionene, destabilisere Hong Kong og samle Sørøst-Asia til en overnasjonal blokk for å isolere og true Kina både økonomisk og militært.

Politisk omveltninger støttet av USAs utenriksdepartement pågår i Xinjiang gjennom bruk av uiguriske terrorister, i Tibet via Dalai Lama, i Myanmar via Aung San Suu Kyi og hennes «Safranmunker,» i Thailand gjennom Shinawatra-familien og deres ultra-voldelige «rødskjorte-demonstranter», i Malaysia via Anwar Ibrahim og hans Bersih-gatebevegelse, og i Hong Kong via den såkalte «Paraplyrevolusjonen

Til tross for dette arbeidet har de amerikanske planene mislyktes. Kina har troligvis samlet mange erfaringer både før, under og etter andre verdenskrig. Asiatiske land som søker regional fred og stabilitet, samt samarbeid med Beijing, har også lært mye om de indre mekanismene i USAs hegemoni og hvordan å narre dem.

Det er usannsynlig at Beijing vil vise overmotet og utålmodigheten som japanerne viste under andre verdenskrig, eller tillate seg å bli provosert til en krig som ikke kan vinnes. Beijing er også klar over at hvor enn så imponerende som USAs langsiktige strategi av geopolitisk og militært omringing Kina kan virke, så svikter den også på alle fronter.

Kina har lært disse historieleksene, og ved selv å undersøke historien kan vi se hvordan Amerika provoserte fram, for deretter sette opp rammeverket for krigen med Japan under andre verdenskrig, og hvordan de bruker nøyaktig de samme triksene i dag mot Kina.


http://landdestroyer.blogspot.co.uk/2015/09/know-world-war-ii-avoid-world-war-iii.html

Advertisements