Iran er nøkkelen

Iran er nøkkelen til å forstå amerikansk hykleri om global terrorisme

mek
Etter et terroranslag i 2012

Av Finian Cunningham

For omtrent 33 år siden, begynte Masoumehs mareritt. Det begynte da hun våknet opp. En morgen i sitt familiehjem i den iranske hovedstaden Teheran, våknet hun og fant at væpnede menn hadde tvunget seg inn i hjemmet. Hun var da bare seks år gammel.

Knapt våken fra hennes nattesøvn og fortsatt kledd i pyjamas, så den lille jenta morderne skyte ned og drepe hennes unge mor. De væpnede mennene skjøt da også en onkel og en 18-år gamle fetter. De voksne hadde vært på kjøkkenet for å forberede frokost for husholdningen da morderne ankom.

Masoumeh og de andre barna i huset ble spart i massakren. Men hver dag av livet hennes helt siden den skrekkopplevelsen, har hun hatt mareritt om møtet den morgenen da hun våknet da hun var liten jente. «Min mor var uskyldig,» forteller hun, hjerteskjærende – vantro over at hennes kjæreste ble så grusomt revet bort fra hennes liv.

Det var i 1982. I løpet av de neste tre tiårene har tusenvis av andre iranske familier blitt knust av lignende terrorhandlinger. En rekke hemmelighetsfulle organisasjoner har tatt på seg ansvaret for en lang voldskampanje. Disse gruppene omfatter Jundallah og kanskje den mest beryktede, Mujahedin-e-Khalq (MEK, også kjent som MKO). Organisasjonene består av iranske statsborgere som er i opposisjon til revolusjonen i 1979 og de etterfølgende regjeringene i den islamske republikken Iran. Men en ting synes sikkert: slike paramilitære kontrarevolusjonære grupper opererer inne i Iran med skjult støtte fra fremmede makter, spesielt det amerikanske Central Intelligence Agency og Israels Mossad.

Iranske myndigheter hevder å ha samlet en oversikt over 17000 ofre for terrorisme begått av slike grupper som MEK og Jundallah siden revolusjonen i1979. Detaljer ble presentert på en fersk internasjonal konferanse i Teheran.

Så vel som vanlige borgere, som Masoumehs mor nevnt ovenfor, har målene for drapet inkludert høyprofilerte offentlige personer: iranske parlamentsmedlemmer, advokater, ministere, generaler og avisredaktører. I ett av de dristigste angrepene, i 1981, ble Irans statsminister Mohammad Javad Bahonar og landets president Modhammad Ali Rajai begge drept i en bombeeksplosjon utført mot statsministerens bolig i hovedstaden Teheran.
Den nåværende øverste leder i Iran, ayatolla Seyyed Ali Khamenei, var også et offer for et attentatforsøk fra MEK i 1981, da en bombe eksploderte i moskeen hvor han ledet fredagsbønnen. Til dags dato, er en av armene hans lammet fra eksplosjonen.

Nyere ofre inkluderer fire av Irans øverste kjernefysikere. I januar 2012 ble Mostafa Ahmadi Roshan, en direktør ved uranberikelses-anlegget i Natanz, drept da en magnetisk bombe ble festet til bilen da han kjørte fra sitt hjem i Teheran. Morderne kjørte en motorsykkel. Roshans sjåfør ble også drept i angrepet. Etter drapet hoverte den amerikanske republikanske presidentkandidaten Newt Gingrich og andre Washington-hauker over drapet, mens de ropte på mer av slike attentater mot det iranske styret.

Iranerne hevder, med troverdighet, at den høyprofilerte typen av terrormål er på egen hånd sterke bevis på at MEK og andre paramilitære grupper som opererer inne i Iran må ha spesialisert utenlandsk støtte til å utføre slike handlinger. Logistikk, informasjon, planlegging og teknikker for å gjennomføre dette, ville kreve hjelp fra statlige etater. Tilfangetatte MEK-agenter har også tilstått å ha blitt rekruttert og opplært av CIA og Mossad. Noen tidligere agenter har til og med sagt at de handlet under tvang, med drapstrusler mot sine egne familier dersom de ikke fulgte «drapsordrene».

Denne måneden har en iransk ikke-statlig organisasjon, Foreningen for forsvar av ofre for terrorisme (ADVT), presentert dokumenter til FNs menneskerettighetsråd i Genève, som vitner om den utenlandsk-støttete naturen av terrorkampanjen i Iran.

Hvis vi skulle beregne de 17 000 iranske ofrene for terrorisme i forhold til befolkningstallet, ville dødstallene tilsvare omtrent 65000 amerikanske liv [eller 1100 norske]. Vi kan være sikker på at vestlige nyhetsmedier ville vie mye dekning til spørsmålet om en fremmed makt var innblandet i å sponse en slik bombe- og attentat-kampanje som førte til 65.000 amerikanske dødsfall. Mye mer enn dette, vi kan være sikre på at Washington ville ha startet en total krig mot alle fremmede land som var innblandet i en slik hypotetisk terrorkampanje mot amerikanske borgere.

Ytterligere bevis på vestlig statlig delaktighet i terrorkampanjen som MEK har utført inne i Iran, kommer fra det faktum at USA, Storbritannia og EU har alle tatt MEK av lista som en utenlandsk terrororganisasjon. Washington fjernet gruppen i 2012, og hevdet at den ikke hadde vært involvert i terrorhandlinger på over et tiår, selv om bevisene peker mot deres drap på iranske vitenskapsmenn. Den amerikanske administrasjonens fjerning av MEK fulgte en intens lobbyvirksomhetskampanje i Washington etter at høytstående politiske figurer som James Woolsey, tidligere direktør fro CIA, Rudy Giuliani, tidligere ordfører i New York, og John Bolton, USAs tidligere ambassadør til FN under George W. Bush presidentperiode.

colordemonstration
Demonstrasjon for legalisering av MEK. Pen fargekode forresten -tatt rett fra CIA-handboka.

Tilhengerne av MEK i USA og Europa hevder at gruppen representerer en legitim politisk opposisjon til den iranske regjeringen. I 2009 nevnte den Washington-baserte tenketanken Brookings Institute MEK som en «potensiell amerikansk stedfortreder» for regimeskifte i Iran. Men tenketanken rådet: «Det minste som må gjøres for å jobbe tettere med gruppen (i hvert fall på en utilslørt måte), er at Washington trenger å fjerne den fra listen over utenlandske terrororganisasjoner.» Washington gjorde behørig det tre år senere, i 2012.

MEK opprettholder også kontorer og innsamlingsnettverk i Paris og London. Mye av deres finansiering stammer fra beskyttelsen til den irakiske diktatoren Saddam Hussein i 1980-årene, da MEK ble brukt som en militær stedfortrederstyrke i løpet av Iran-Irak-krigen 1980-1988.

I vestlige medier er det en vanlig oppfatning at den iranske staten er en internasjonal bakmann for terrorisme. Washington betegner offisielt den islamske republikken Iran som sådan, sammen med Nord-Sudan, Syria og tidligere også Cuba. Den nylige atomavtalen med Iran har sett både amerikanske kritikere og forsvarere av avtalen finne felles enighet i påstanden om at Iran kan bruke inntektene fra sanksjonslettelsene til å trappe opp støtte av terrorisme i Midtøsten. Republikanerne fråder over den påståtte muligheten. Mens president Barack Obama og hans utenriksminister John Kerr selv fremmer atomavtalen, har de likevel gjentatt de advarende anklagene om Irans involvering i terrorisme. Demokratenes presidentkandidat Hillary Clinton sa nylig at hun ville håndheve atomavtalen på en slik en måte at det ville «endre Irans dårlige oppførsel».

Men på tross av alle disse hardnakkede vestlige oppfatningene av Iran som en terrorstat, så har knapt noen troverdige bevis blitt presentert av Washington for å støtte disse påstandene. Ja, Iran støtter den palestinske motstandsgruppen Hamas; og ja, Teheran er også nær til den libanesiske  motstandsgruppen Hezbollah. Begge kan imidlertid uten tvil bli legitimt støttet som motstandere av ulovlig israelsk okkupasjon.

Andre konkrete terrorhandlinger som vestlige regjeringer implisere Iran i, for eksempel massedrap på amerikanske marinesoldater i Beirut i 1983, eller den dødelige bombingen av et jødisk senter i Buenos Aires i 1994, er i stor grad ikke bevist, om ikke mistenkelig lik «falske flagg» terrorangrep beregnet på å demonisere Iran. Den argentinske regjeringen til president Cristina de Kirchner synes ikke å plassere troverdighet i påstandene mot Iran, etter å ha droppet en påtalesak over 1994-bombingen.

Derimot er den amerikanske sponsingen av MEK og annen skjult terrorisme mot Iran rikelig dokumentert, om underrapportert av vestlige medier. Paradoksalt nok: den vanlige vestlige offentlige oppfatningen er den motsatte av virkeligheten. I særdeleshet politikerne i Washington er i stand til å tøylesløst anklage Iran med anklager om at landet støtter terrorisme, bare fordi alle vestlige medier har over flere tiår betinget publikums oppfattinger til å godta denne (forvrengte) skildringen. Mens amerikanske myndigheters samarbeid med terrorisme mot Iran, neppe er kjent, i det minste av den vestlige allmennheten.

Denne kognitive dissonansen er en del av et større problem om å bli kvitt offisiell vestlig propaganda, som forsynt av vestlige nyhets-massemedier, for å ordentlig forstå den virkelige sammenhengen mellom amerikanske myndigheter og internasjonal terrorisme.

Akkurat som Washington hemmelige engasjement med MEK i Iran, er amerikanske myndigheter, hvis vi ser objektivt på fakta, like medvirkende til Den islamske staten og andre al Qaida tilknyttete terrorgrupper. Den systematiske sammenhengen mellom amerikansk etterretning og Al Qaida har blitt sporet av fremtredende forfattere som Peter Dale Scott og Michel Chossudovsky tilbake til Afghanistan i løpet av slutten av 1970-tallet og 1980-tallet da organisasjonen ble brukt som et militært stedfortreder mot den daværende Sovjetunionen. Den påfølgende ynglingen av ulike jihadister fra Al Qaida, som for eksempel Den islamske staten, er en konsekvens av ulovlige amerikanske og vestlige regimeendrings-operasjoner i Midtøsten og Nord-Afrika. Vestlige klientregimer som Saudi-Arabia og Qatar er dokumentert å i hemmelighet ha forsynt både finansieringen og den forvridde wahhabi-ideologien som nærer de jihadistiske terrorgruppene.

Av og til glir masken av, for eksempel da tidligere direktør for det amerikanske «Defence Intelligence Agency», generalløytnant Michael Flynn, innrømmet i et intervju med Al Jazeera i juli 2015 at Washington har gjort en «avgjørelse med vilje» i 2012 om å støtte dannelsen av terrornettverket ‘Den islamske staten’ i Syria og Irak. Flynn avslørte åpenhjertig at den hemmelige amerikanske politikken var i den hensikt å tvinge fram en regimeendring mot Syrias president Bashar al-Assad. Dersom IS (også kjent som ISIS eller Isil) har siden kommet ut av kontroll, er det ikke desto mindre en manifestasjon av amerikansk medvirkning til å skape dette Frankensteins monster i første omgang.

Når vi tar et skritt tilbake fra den indoktrinerte offisielle vestlige fortellingen om terrorisme, og antatte vestlige påstander om å utkjempe en «krig mot terror», blir mange tilsynelatende gåter plutselig klare. USA og dets vestlige allierte hevder å bombe Syria og Irak for å bekjempe den islamske staten og andre jihadistiske terrorgrupper. Etter mer enn et år med en slik bombing synes disse gruppene sterkere enn noensinne.

Russlands utenriksminister Sergei Lavrov kommenterte nylig at den vestlige kampanjen mot IS ikke ser ut til å være ekte. Han siterte tilfeller hvor den USA-ledede koalisjonen ikke har angrepet kjente baser som tilhører IS. Dette tyder på at USA er mer innstilt på «å styre og holde i bånd» terrorgruppene. Som er i overensstemmelse med forutsetningen at disse gruppene i første omgang ble skapt av Washington og dets allierte stedfortredere for hemmelige regimeendrings-operasjoner mot enkelte utenlandske stater.

Irans tre tiår med kamp mot vestlig statsstøttet terrorisme innenfor landets grenser er et opplysende eksempel på Washingtons reelle tilknytning til internasjonal terrorisme og hvordan dette forholdet har blitt skjult av vestlige medier. Washingtons forhold til Al Qaida og den islamske staten er helt i tråd med Washingtons støtte for MEK i Iran. At denne sammenhengen kan synes unormal eller kanskje sjokkerende, er bare på grunn av den desinfiserende rollen som vestlige medias desinformasjon, (ofte referert til som «nyheter»), har spilt i å gjøre den vestlige offentligheten uvitende om slike kriminelle forbindelser .

Russland og Iran har derfor all rett til å treffe tiltak for å bekjempe terrorisme innenfor sine egne grenser, og hos sine allierte, som Syria og Irak. Washingtons siste innvendinger mot Moskvas og Teherans militære hjelp til Syria er, i lys av den amerikansk statens sponsing av terrorisme, foraktelig. Washingtons innvendinger er usann dobbelttenkning og vanvittig hyklersk.

Den deltageren som minst fortjener å bli konsultert eller lyttet til om tiltak mot terrorisme er erkesponsoren av terrorisme – Washington.

oversatt av TM fra http://www.strategic-culture.org/ etter tillatelse.


http://www.strategic-culture.org/news/2015/09/22/iran-key-to-unlocking-us-hypocrisy-on-global-terrorism.html

Advertisements

One comment

Kommentarer er stengt.