Alliansen mellom Israel og Saudi-Arabia

 

Av Stanislav Ivanov

Saudi-Arabia hevder at å være en av lederne i den arabiske og muslimske verden, hindrer landet fra å anerkjenne staten Israels rett til å eksistere innenfor sine nåværende grenser. Tel-Aviv, på sin side, avviser den saudiske «planen for en regulering Midtøsten»,  som betyr en tilbakevending til grensene fra før 1967. Som et resultat av en rekke innenlandske og internasjonale forhold vil ingen av sidene endre sine diametralt motsatte posisjoner og skape offisielle kontakter.

Men fraværet av diplomatiske forbindelser hindrer ikke uoffisiell kontakt mellom israelske og saudiarabiske representanter. Nylig har det vært hyppige medieoppslag om møter mellom representanter for de to statene, og det har også vært påstander om at saudierne er klare til å gi Israel en luftkorridor og flystasjoner for redningshelikoptre, tankerfly og droner (ubemannede flysystemer ) i tilfelle Israel bestemmer seg for å bombe iranske atomanlegg. Noen av disse rapportene har blitt avvist av myndighetene, men andre har likevel blitt bekreftet.

Spesielt i henhold til informasjon fra en korrespondent fra avisen Jerusalem Post som siterer diplomatiske kilder i begge land, så har det siden begynnelsen 2014 vært hele fem hemmelige møter mellom saudiarabere og israelere; i India, Italia og Tsjekkia. Rapporter dukket opp i den arabiske pressen om at høytstående medlemmer av de israelske sikkerhetsstyrkene, inkludert lederen av Mossad, i hemmelighet besøkte Riyadh og holdt diskusjoner der med sine saudiske motstykker. Tilsynelatende var det til og med forhandlinger mellom daværende sjefen for den saudiske etterretningstjenesten, prins Bandar bin Sultan, med embetsmenn fra de israelske hemmelige tjenestene i Genève.

Den 5. juni 2015, møtte generaldirektøren for det israelske utenriksdepartementet, Dore Gold, den saudiske generalen Anwar Majed Eshki på en konferanse i Washington, da sistnevnte presenterte sin strategiske plan for Midtøsten. Hovedpunktene i dette dokumentet er viet til å etablere samarbeid mellom arabiske land og Israel, og behovet for felles innsats for å isolere det iranske regimet.

Kong Salman av Saudi Arabia ga mediemagnat prins Al-Waleed bin Talal i oppdrag å starte en dialog med israelske intellektuelle, med sikte på å gjenetablere kontakt med nabolandet. Prins Talal oppfordret alle innbyggerne i Midtøsten, som er revet i stykker av krig, til å avslutte deres hat mot det jødiske folk. Han erklærte også at hans besøk i Jerusalem betyr begynnelsen av ‘fred og brorskap «mellom Israel og dets arabiske naboer.

Arabiske medier rapporterte at den saudiske ministeren for olje- og mineralressurser, Ali Al-Naimi, bekreftet at hans land står klar til å eksportere «svart gull» til hvor som helst sted i verden, inkludert Israel. Den saudiske ministeren påpekte at flertallet av den arabiske verden ikke se noen hindringer for handelsforbindelser. I august 2014 erklærte den saudiske utenriksministeren, prins Saud Al Faisal, på en verdenskongress for islamske skriftlærde i Jeddah: «Vi må avvise planting hat mot Israel, og vi skal normalisere forholdet med den jødiske staten.» Dore Gold, som er nevnt ovenfor, fortalte nyhetsbyrået Bloomberg: «Vårt forhold på dette stadiet betyr ikke at vi i dag har løst alle uenighetene som våre land har hatt over årene. Men vårt håp er at vi vil være i stand til å løse dem fullt ut i årene fremover og Riyadh kan bli en strategisk partner av den jødiske staten «.

Det bør bemerkes at denne mobiliseringen av kontakter mellom representanter for Saudi Arabia og Israel har pågått like før og like etter undertegnelsen av avtalen mellom internasjonale meklere og Iran om sistnevntes atomprogram. Tel-Aviv kalt avtalen «en historisk feil» og Riyadh oppfattet det som en direkte trussel mot sine nasjonale interesser. Det er ingen tilfeldighet at den saudiske kongen og noen av hans likemenn i Gulf Cooperation Council (GCC) besluttet seg for ikke å delta i toppmøtet av denne regionale organisasjonen den 14. mai 2015 i amerikanske Camp David .

Kort tid etter, den 18. juni, 2015, på det økonomiske forumet i Sankt Petersburg, møtte den saudiske forsvarsministeren (og sønn av kong Mohammad bin Salman Al Saud) Russlands president Vladimir Putin. Kongen selv er ventet å komme til Russland på offisielt besøk før utgangen av dette året. Med andre ord gjorde Riyadh det klart for Washington at avtalen med Iran tvinger saudierne til å lete etter nye allierte. Tiden vil vise om disse stegene har mer å gjøre med et ekte ønske fra saudiaraberne om å spre sine utenlandske forbindelser, eller de er rett og slett en brekkstang for å legge press på den amerikanske administrasjonen.

USA måtte reagere raskt på de aggressive erklæringene og handlingene til sine strategiske allierte og regionale partnere. Washington forsikret både Riyadh og Tel-Aviv om at IAEA og amerikanske etterretningstjenester vil holde et god øye på at Teheran gjennomfører alle vilkårene i avtalen undertegnet i Wien, og at sanksjonene mot Iran bare vil bli løftet gradvis. Gulfråd-landene ble lovet forsyninger av nye moderne våpen i økende mengder og på gunstige vilkår.

I nær fremtid, vil spørsmålet om å skape en felles anti-rakett system for Gulfrådet som helhet bli løst. Dette systemet vil dekke den arabiske halvøya med et «pålitelig skjold» fra et mulig angrep fra Teheran. USA støttet også Saudi-Arabia i  bombingen av sjiamuslimske opprørere i Jemen. For å støtte luftoperasjonen til koalisjonen ledet av Riyadh har USA bidratt til drivstoff til de saudiske kampflyene, og gitt etterretning og utstyr. Det ble også rapportert at Israel, på anmodning fra Washington, også har gitt sine etterretningsdata om Jemen til Saudi-Arabia.

For å roe israelerne etter avtalen med Iran lovet Washington å øke sin årlige økonomisk støtte til Israel for hele 10-års perioden for gjennomføringen av «Wien-avtalen» – med rundt en og en halv milliard amerikanske dollar. USA har i tillegg tatt ansvaret for å finansiere den videre utviklingen av «Iron Dome» anti-rakett systemet, og å øke Israels forsyninger av raketter, som ble utarmet etter fjorårets militæroperasjon i Gaza. Det israelske flyvåpenet vil også få en skvadron av de nyeste F-35 kampfly på gunstige vilkår. Samtidig vil i nær fremtid felles øvelser bli avholdt med luftstyrker fra Israel, USA og flere europeiske land for første gang på seks år. Disse øvelsene vil omfatte perfeksjonering av «rakettangrep og bombeangrep på mål som ligger i fjerne land».

På denne måten vil avtalen mellom de internasjonale meklere og Iran om landets atomprogram tilsynelatende oppfordre svorne fiender til å lete etter kompromisser og felles plattformer for å møte trusselen de begge møter fra Iran. Verken den israelske eller den saudiske ledelsen mener at Wien-avtalen vil bidra til å begrense videre iransk ekspansjon i regionen. For dem er myten om den «Sjia-buen ‘eller’ Sjia-halvmånen ‘er en objektiv virkelighet.

Tel-Aviv er bekymret for at Teheran vil likevel ende opp med å eie atomvåpen, og vil bryte Israels hegemoni i Midtøsten. Videre forventer israelere at Iran skal begynne å aktivt hjelpe anti-israelske radikale halvt militære halvt politiske grupperinger (Hamas, Hezbollah og andre).

Riyadh på sin side er sikker på at med opphevelsen av sanksjoner vil den islamske republikken Iran gjøre betydelig fremgang på vitenskapelige og tekniske områder, samt i dens handel og økonomi, og også forbedre landets kampberedskap og kampkapasiteten til dens væpnede styrker. I dette tilfellet vil Teherans evne til å støtte det sjiamuslimske flertallet i Irak, regjeringen til Bashar Assad i Syria og sjia-samfunnene i land i Persiabukta, Libanon og Jemen, betydelig øke. En reell trussel vil dukke opp for de herskende sunni-grupper i Gulf-landene, spesielt i Bahrain, hvor to tredjedeler av befolkningen er sjia, i Jemen og Saudi-Arabia selv (den østlige provinsen), og i andre land i regionen. Gulfmonarkene er tydeligvis ikke klar til å dele sin makt, naturressurser eller økonomi med representanter for sine store lokale sjia-samfunn.

Den tilsynelatende israelsk-Saudi-alliansen, selv om den er skjult for massene for nå, matcher interessene til USA i Midtøsten og Vest-Asia. Washington håper at dette vil svekke anti-israelske følelser i den arabiske og muslimske verden, skape et pålitelig motvekt i regionen til et fremtidig styrket Iran, og isolere i størst mulig grad radikale islamistiske sunni- og sjiamuslimske grupper.

USA, virker det som, er glad for å se flere maktsentra på en gang (Israel, Tyrkia, Egypt, Gulf-monarkiene og Iran) som dytter albuer eller er i konkurranse med hverandre, men avhengige av Washington, med Riyadh sammen med Tel-Aviv tildelt rollen som regionale politimenn. Saudiarabernes virksomhet med opprørsbekjempelse i Bahrain og Jemen, og støtte for opposisjonskrigere i Syria bekrefter dette.

Oversatt av TM med CC tilatelse fra New Eastern Outlook:

http://journal-neo.org/2015/09/15/the-alliance-between-israel-and-saudi-arabia/

Advertisements