Intelligent, prinsippfast og ærlig – Corbyn vinner

 

av Sodium Haze den 13 september 2015

På tross av hver eneste lønnete skribler i kjøpemedia, et åpent fiendtlig BBC, panikk i arbeiderpartiets partiapparat og det politiske etablissementet, som alle arbeidet for å undergrave ham … vant han fortsatt.

Hvor velsignet det er at Jeremy ble satt på stemmeseddelen i ellevte time – han er på sin egen beskjedne og lavmælte måte en bemerkelsesverdig mann. Siden han har måttet tåle utallige fornærmelser, føler jeg ingen skam over å lovprise ham til himmelen.

Hvor mange av oss ville ønske å bli nominert i noen form for valg hvis vi visste på forhånd at vårt offentlige og private liv ville bli dratt gjennom søla av mektige mediebaroner på daglig basis?

I møte med et intenst bombardement av forvrengninger i pressen, sverting og direkte løgner som ikke bare var rettet mot ham, men også hans familie og privatliv – forble han fokusert og debatterte med verdighet og intelligens.

Han har aldri forandret sine meninger om hvilken som helst sak for å fri til pressen. Hvor mange av oss kunne ha forblitt så lojale mot våre prinsipper?

Konfrontert med den ondskapsfulle panikken hos de rike og mektige på den ene siden, og en bølge av spenning på den andre, hadde han åndsnærværelse nok til å beholde roen og fortsette å besvare spørsmål enkelt og ærlig.

Corbyn er en meget verdig vinner av Labours ledervalg, og hans eksemplariske kampanje har pustet nytt liv inn i Arbeiderpartiet og britiske offentlig liv – som har hatt et desperat behov for vende tilbake til en politikk som består av overbevisninger og prinsipper.

Labour er dominert av spesialrådgivere, fokusgrupper, meningsløse gjentatte klisjeer og robotiske karriere-politikere. De har alle blitt avslørt som pappfigurer, og ble viftet til side like lett.

Når de må vise seg i en politisk debatt utenfor det elektriske gjerdet som er bevoktet av kjøpemedia, har Corbyns rivaler plasket rundt som fisk på land. Siden de ikke har noe av substans å ta med til en slik debatt, har deres kampanjer fokusert på å sverte den eneste kandidaten som gjorde det. Kontrasten med Jeremy kunne ikke vært mer opplysende – historien vil ikke sørge over deres nederlag.

Labours ‘Tony Blair fraksjon’ av krigshisserne og kollaboratører for de store selskapenes makt er nå isolert i et parti som har gjenoppdaget sine sentrale prinsipper og verdier. De kan i stillhet sverge å undergrave den demokratisk valgte lederen av sitt eget parti, men de ‘røde’ konservative har blitt avslørt i dette valget som et invaderende virus – de har ingen fremtid i en fornyet arbeiderbevegelse.

Corbyn vil klokt forkynne læren om samhold og enighet i dagene fremover – men kampen for Arbeiderpartiets sjel har nettopp begynt.

Arbeiderpartiet må aldri gå tilbake til den hjerteskjærende tiårene med nyliberalisme og imperialisme, der politiske beslutninger ble tvunget fram av et partiapparatet fanget av korporative særinteresser.

Disse menneskene innenfor Arbeiderpartiet som snudde et parti som sto for sosialisme og likestilling til noe nesten umulig å skille fra de konservative, må fratas, ved hjelp av demokratiske strukturer, alle spakene som kan se dem styre Labour bort fra partiets verdier og tradisjoner. Dette vil ikke bli lett, og de vil hyle, rotte seg sammen og løpe til oligarkpressen for hjelp – men ingenting verdt å gjøre er noen gang lett.

Arbeiderpartiet har pantsatt arvesølvet alt for lenge – de må gå til velgerne i 2020 som Arbeiderpartiet – ikke som en blålillafarget nyliberal spøk.

Mange kamper ligger foran oss – men dette er et øyeblikk å feire.

se også:

http://www.informationclearinghouse.info/article42839.htm

https://midtifleisen.wordpress.com/2015/09/14/en-ny-politikks-fodsel/

https://midtifleisen.wordpress.com/2015/09/21/les-denne-britisk-general-truer-med-kupp-i-storbritannia-hvis-corbyn-blir-statsminister/

https://midtifleisen.wordpress.com/2015/09/13/corbyns-seier-viser-kommentarfeltets-makt/

Advertisements