Historien gjentar seg i Syria

 

Aleppo, Syria
Aleppo, Syria

Historien gjentar seg nå under den evige tilbakekomsten som farse.

Av Pepe Escobar

Russerne kommer! Russerne kommer! Vel, russerne kommer alltid. Russerne sluttet aldri å komme siden den berusende kalde krigens dager. Russerne «invaderer» Ukraina. Hver dag. I over et år nå. Nå «invader» russerne Syria.

Dette er bare et forspill. Snart kommer russerne til å invadere hele Midtøsten, hele Øst- og Vest-Europa, hele Arktis. Og så en dag, i smug, vil de være tilbake på Cuba, klar til å invadere Florida og deretter Floridas kyster.

Historien gjentar seg nå under den evige tilbakekomsten som farse. Omtrent den beste illustrasjonen av propagandaens modus operandi som ligger til grunn for dagens hysteri fra det utvalgte landet over Russlands påståtte «militære innmarsj» i Syria, ble skrevet helt tilbake i 2011, i online-magasinet «Counterpunch» av den store, nå avdøde, Alex Cockburn. Les og nyt det:

«La oss anta at CIA lekker en nasjonal sikkerhetsanalyse som konkluderer med at månen faktisk er laget av ost, og at kineserne planlegger å sende opp et par gigantiske genmanipulerte rotter for å avle i tilstrekkelig antall for å spise osten, og dermed sabotere USAs planer for utplassering av en rakettskjoldradar på månens mørke bakside.

Overskriftene vil i først forkynne, «Utbredt tvil om kinesisk rottetrussel». Mange mennesker vil gjøre narr av dette. Ingressen i nyhetssartikler i New York Times, Washington Post og Wall Street Journal vil sitere de som gjorde narr, men deretter ville kravet om «balanse» kreve respektfulle sitat fra kilder i etterretningsvesenet, akademikere, tenketanke-«eksperter» og lignende, alle ivrige etter å danse til regjeringens melodi: Mange sier rottescenarioet er ‘mulig’, osv.

Og se ! Etter et par dager med slike nyheter vil den kinesiske rotteplanen være godt forskanset som et troverdig alternativ. Reportasjer vil deretter gå over til respektfull omtale av den amerikanske regjeringens alternativer for å konfrontere og slå på flukt den kinesiske rottetrusselen: Visepresidenten sier «alle alternativer er på bordet,» osv. «

Det ser du . Kina – samt Russland – er selvfølgelig store trusler ifølge Pentagons militære doktrine; like ille om ikke verre enn ISIS. Så Russland må ha en egen rottetrussel. Hvilket bringer oss til overskriftene om at «Russerne kommer» til Syria , som har fått tenketanker som CIA-fronten Stratfor nedsenket i dype spekulasjoner; og alt er selvfølgelig basert på førstehånds-, annenhånds-, ødelagte av ideologi-, elendige – og falsk – etterretning.

Dilemmaet med maktdeling

Praktisk talt alle viktige aspekter av tullballet om en russisk militær intervensjon i Syria har blitt grundig tilbakevist av «The Saker» i denne artikkelen.

Moskva vil rett og slett ikke involvere seg i et nytt Afghanistan. Dessuten er 66 prosent av russerne i mot selv en militær intervensjon i Donbass rett i nærheten; ja, nettopp den «invasjonen» NATO og de vestlige mediekonsernene foruroligende erklærer i gang med største sikkerhet nesten hver uke.

Problemet for hva vi kan beskrive som NATO-GCC krigspartiet er at Moskva faktisk prøver å koordinere en ekte fredsplan uten regimeskifte, som samtidig takler de to viktigste problemene med den syriske tragedien: en maktdeling i Damaskus og fjerningen av ISIS.

Som president Putin offisielt bekreftet har Bashar al-Assad allerede gått med på nyvalg og maktdeling med den ikke-salafistiske/jihadistiske opposisjonen. Dette ble allerede diskutert i detalj med Washington, Ankara, Riyadh og Kairo. Selv et paranoid Riyadh – som forresten fortsetter å gjennomføre ulovlig bombing og nå invasjon av Jemen – var i det minste åpen for diskusjon.

Det første trinnet av planen ville være å danne en ekte koalisjon for å bekjempe det falske «kalifatet» – inkludert Russland, Iran, den syriske regjeringen i Damaskus, Tyrkia og Saudi-Arabia, samt Washington.

Der ligger problemet. Obama-administrasjonens plan A er fortsatt regimeskifte. En plan B med i samarbeid med det russiske lederskapet og med Assad om bord er fortsatt utenkelig Tross alt har Obama selv aldri gått vekk fra sin mantra om at «Assad må gå».

Ha et øye med M5

Motorveien M5 er en definitivt strategisk arterie som forbinder Damaskus med Syrias nord og vest. Det var tider opp til 2011, under Hafez Assad og deretter Bashar, at alle kunne dra frem og tilbake på M5 like trygt som på tyske Autobahn.

Men for en måned siden erobret ISIS den strategiske, hovedsakelig kristne, byen al-Qaryatain, nordøst for Damaskus. Den overstrekte Syriske Arabiske Hæren har så langt vært håpløs når den prøver å gjenerobre den.

Dette er spesielt bekymringsfullt fordi det falske «kalifatet» nå bare er 30 km unna M5-motorveien. OK, motorveien har vært under trussel av og på i det siste, av noen snikskyttere som har slått seg i ødemarken nord for Damaskus. Men hvis ISIS noensinne klarer å kutte den, da ville dette bety et marerittscenario for Damaskus.

Sjansene antageligvis minimale, fordi en mulig fall av M5 ville bli forhindret i første omgang av en tøff forsvarslinje – som består av Hezbollah og Irans militære rådgivere og spesialstyrker. Disse ville ta seg av problemet – uten involvering av de russiske militære ekspertene/ rådgiverne som det russiske utenriksdepartementet bekreftet faktisk er i Syria.

De måtte være det; noen må tross alt gjennomføre de eksisterende militære kontraktene mellom Moskva og Damaskus, og noen må lære syrere hvordan å bruke russisk utrustning.

Så Damaskus trenger ikke russiske støvler på bakken selv i en kritisk situasjon. Hva de kan stole på er gode råd fra team av spesialrådgivere fra GRU og SVR . «Russerne kommer»- temaet som blir gjentatt av elendig vestlig / israelsk etterretning kan faktisk referere til disse teamene, kombinert med noen russiske marinesoldater utplassert for å øke sikkerheten i [marinebasen] Tartus og flybasen nær Latakia.

R2P er tilbake

I mellomtiden fortsetter ISIS / ISIL / Daesh å annektere territorier ett etter ett. Det er en av underverkene på den geopolitiske himmelen at Pentagon/NATO-droner kan finne og kirurgisk utslette en sjelden gang medlemmer av det falske «kalifatet» mens de u-kirurgisk overser de skinnende hvite Toyota-konvoiene som skaper kaos over ‘Syria/Irak’ i paradeformasjon, skjult av ørkenstormer.

ISIS kan nå operere over et stort område. Og hvert eneste territorielle tap av Damaskus’ styrker blir nå øyeblikkelig okkupert ikke bare av ISIS, men også av Jabhat al-Nusra, også kalt Al-Qaida i Syria, eller Ahrar ash-Sham. Alle gruppene er beinharde salafi-jihadister. Ikke en eneste amerikansk-trent/utrustet «moderat opprører» er i sikte.

Hva dette innebærer politisk, er null mulighet for en enighet om maktdeling i Damaskus. Det er enten total seier mot det falske «kalifatet», over hele «Syraq» – eller død. Presedensene er dystre. Når Den Syriske Arabiske Hæren var nær ved å vinne mot kalifatets voldsmenn, trakk de seg inn i irakisk territorium.

Dette innebærer også at dagens bombekampanje som Amerika leder bakfra, er et verdiløst videospill – med en nyttesløshet som når Valhalls størrelse, der Storbritannia og Frankrike nå lystig har blitt med på bombingen. Den eneste realistiske måten denne halshuggingsgale brokete forsamlingen av salafi-jihadistiske takfirier kan bli tydelig beseiret på bakken, er av en allianse av syriske styrker, Hezbollah, iranske og irakiske styrker koordinert med presisjonsbombing guidet av førstehånds etterretning samlet inn i operasjonsområdet.

Det kommer ikke til å skje. Fordi Det hvite hus, Pentagon, Kongehuset Saud og sultan Erdogan, bortsett fra litt oppløftende retorikk, rett og slett ikke ønsker det. For dem er det den regimeskiftets vei, eller motorveien (som i å la det falske «kalifatet» ta M5 motorveien.)

Konklusjon: Plottet om at «Russerne kommer til å intervenere i Syria» er tull. Det ville være helt uten grunnlag militært, bortsett fra å være politisk uholdbart i Moskva. Rådgivning for Damaskus, ja – det vil fortsette.

I mellomtiden vil antallet «regimeskifte-flyktninger», som analytikeren Vijay Prashad kalte dem, holde på å øke. Enorme deler av en bred europeisk opinion – som akkurat har «oppdaget» at det er en reell, stygg borgerkrig som raser i Syria – krever allerede at «noe» bør gjøres. Som i enda mer bombing av Syria (så derfor snakket om at franskmennene og britene burde bli med).

Hva kan være i kortene er noe enda mer skremmende: Libya på nytt. Husker du ‘ansvaret for å beskytte ofrene for en mulig massakre på sivile som skulle gjennomføres av Ghaddafi? I denne post-orwellske verdenen er en ny R2P krig sakte på vei mot Damaskus for å bli født, nok en gang, som et skalkeskjul for en besettelse om regimeendring.

Det er dette Russland prøver å forhindre. For krigshisserne i NATO-GCC vil «Make Love, Not War» aldri beskytte regimeskifte-flyktninger. Deres motto er krystallklart: bomb i vei for å beskytte flyktningene.


Pepe Escobar er vandrende korrespondent for Asia Times i Hong Kong, en analytiker for RT og TomDispatch, og en hyppig bidragsyter til nettsteder og radioprogrammer som strekker seg fra USA til Asia. Født i Brasil, han har vært utenrikskorrespondent siden 1985, og har bodd i London, Paris, Milano, Los Angeles, Washington, Bangkok og Hong Kong.


Oversatt av TM med tillatelse fra forfatteren
http://www.informationclearinghouse.info/article42803.htm

Advertisements