Hellas: Har den nye regjeringen allerede kapitulert før nyvalget 20. september?

Av Peter Koenig

'Oxi' -Nei
‘Oxi’ -Nei

Det greske «Delfi-initiativet» utstedte i går følgende pressemelding

Tsipras og Kammenos overgir Hellas

Det greske venstre er en politisk kraft; dets tilhengere kjempet heroisk i fortiden for å forsvare demokrati og et nasjonalt selvstendig Hellas. Tusenvis av dem døde, ble fengslet, gikk i eksil eller ble torturert.

Dette er første gang i gresk historie at en politisk kraft og en politiker som hevder å være til venstre og særlig i det «radikale» venstre, underskriver kapitulasjonen av folkets suverenitet og Hellas’ nasjonale uavhengighet .

Ifølge avsløringene i den greske avisen ‘Agora’ i dag (5.09.2015), vil «den nye regjeringen i Hellas vil være under strengt oppsyn av Brussel» og den nederlandske kommissæren Maarten Verwey som leder den nye innsatsgruppen vil faktisk vil skrive all den foreslåtte lovgivningen for alle sektorplaner, fra inntektsskatt og arbeidsmarkedet til helsepolitikk og systemet for sosial omsorg «.

Verweys team», som vil samarbeide tett med Troikaen, vil være i stand til å avlevere rapporter til IMF og vil snakke direkte med statsministeren, som Juncker ønsket. Avtalen som Tsipras og Kammenos signerte og denne parodien på det nasjonale selvråderetten som nå er satt i kraft, tvinger den»greske regjeringen» til å kreve hjelp fra arbeidsgruppen frem til slutten av september.

Nesten samtidig, den 2. september 2015, talte Zoi Konstantopoulou, president i det nylig oppløste greske parlamentet, foran den fjerde verdenskonferansen av parlamentariske talsmenn i FN-salen i New York. Zoi refererte ved denne anledningen tydelig også til 70-årsdagen til FN og den 70-årsdagen for slutten av andre verdenskrig.
Hennes ekstraordinære tale er selvforklarende:

https://youtu.be/oiTvwZKyuoY.

Dette viser klart at den greske regjeringen og de greske partiene er fullt klar over sine rettigheter, av det absolutt og totalt ulovlige – selv kriminelle – av det som skjer, og har pågått de siste 5 årene.

Så hvorfor fortsetter Hellas langs denne veien?

Så i lys av det som er kjent i det greske parlamentet, i den greske regjeringen – den åpenbare ulovligheten av innkrevningen av den greske gjelden gjennom tvang og utpressing, bruddet på konstitusjonen av det greske parlamentet når de stemmer mot 62% av folkeviljen – det overveldende Nei til innstramminger den 5. juli 2015 – i møte med dette, så er det åpenbare spørsmålet når Tsipras og Kammenos kapitulerer: Hvorfor godtar Hellas denne umenneskeliggjørende og ydmykende diktatet fra Brussel og troikaen? – Det må være en grunn bak det.

Er det frykt?

24. august 2015, skrev jeg artikkelen «å overvinne frykten«, hvor jeg nevnte tilfellet Hellas. I intervjuer over hele landet ble det overveldende klart at grekerne har så langt ikke handlet mot Tsipras’ forræderi, som gikk mot deres Nei-stemme, fordi de er redde for hva som kan skje dersom regjeringen ikke adlyder de tyranniske ordrene fra Brussel/ troikaen/Washington.

Hellas er vertsland for Europas kanskje mest strategisk viktige NATO-base. En sosialistisk regjering vil ikke bli tolerert av nyliberale og krigs-sultne NATO-styrker. Derfor er ‘regimeskifte hva som kan hende – noe som kan komme i forskjellige former.

Den mest åpenbare eksempelet er når man ser nordover til Ukraina, hvor «false flag» operasjoner og propaganda har tillatt Washington og deres europeiske vasaller å iscenesette et kupp i februar 2014, jage Victor Janukovitsj, den demokratisk valgte presidenten i utlendighet, erstatte hans regjering med en høyrevridd anzi-regjering – og anspore en borgerkrig, hvor Kievs nazistiske bøller begår grusomheter i Donbass regionen, i det østlige Ukraina. Helt siden da har Russland, nærmere bestemt President Putin, blitt tiltalt og fått skylden for konflikten og blodsutgytelse av den vestlige løgn-propaganda media-maskinen. Folket i Hellas er klar over dette. De er redde for det kan skje med dem.

En annen grunn for deres frykt er et lokalt militærkupp igangsatt av Washington , à la den 21 april 1967, som førte til en gresk militærjunta fra 1967 til 1974, kjent som «Oberstregimet», veldig behendig portrettert av Costa-Cavras filmen «Z » fra 1969 . Det syv år lange høyreorienterte militærdiktaturet, kontinuerlig støttet av USA for å hindre sovjetisk innflytelse i dette strategisk beliggende landet – en viktig NATO-basen siden 1952 – påførte det greske folk enorm lidelse og elendighet , med dødsskvadroner og forsvinninger , beslektet med den argentinske Videla-regjeringen som kom til makten ved et annet militærkupp igangsatt av Washington mars 1976 og også varte 7 år, frem til desember 1983.

Yves Montand i Z
Yves Montand i filmen Z

Hellas er redd for interne uroligheter. Den greske borgerkrigen fra 1946 til 1949 var resultatet av en kamp mellom venstre, som beseiret den tysk-italienske okkupasjonen under andre verdenskrig, og høyresiden, som ble støttet av Storbritannia og USA. Hellas kom til å bli en av de første konfliktene i den kalde krigen og en test for angloamerikansk innblanding i fremmede land. Borgerkrigen drepte rundt 160 000 mennesker og gjorde en million mennesker til midlertidige eller permanente flyktninger. Dødsskvadroner var dagsordenen.

Sett i denne sammenhengen av tidligere utenlandske eggete grusomheter kan den greske frykten være forståelig; forståelig selv at Tsipras kan gjenvelges den 20. september – noe som ville være en absolutt katastrofe. – Forståelig – men ikke berettiget, siden frykt aldri kan rettferdiggjøres. Frykt er fiende nummer én. Det er ikke frykt for Brussel, Tyskland eller troikaen, dette er frykt for å kjempe imot. Denne frykten fører til scenariet som kapitulasjonen til Tsipras og Kammenos , og kan føre til enda en gresk borgerkrig – som er nøyaktig hva Washington / NATO kan ha som baktanke. Skap kaos. Splitt for å herske – og kontrollere – Hellas, enda et land på vei mot Washingtons «Full Spectrum Dominance». Det samme gamle spillet – og folk faller igjen og igjen i den samme fellen.

Tanks i Athens gater 1967
Tanks i Athens gater 1967

Hellas forén dere! – Skap én fryktløs front mot Brussel, Washington og troikaen – alle de som ønsker å brekke Hellas’ ryggrad, ønsker å forsette å ydmyke Hellas for sine egne kortsiktige og langsiktige mål. Hellas har en suveren rett til å bestemme sin egen skjebne, en skjebne av politisk suverenitet og økonomisk selvstendighet. Hellas’ gjeld er ulovlig og kan lovlig bli avskaffet, kansellert.

Å gå ut av NATO er en suveren rett. Frankrikes president de Gaulle besluttet i 1966 å trekke franske tropper ut fra NATO. [men han ble etter dette utsatt for det vanlige apparatet for regimeskifte]. Han advarte også sine europeiske partnere og allierte til å gjøre det samme, ettersom de angelsaksiske maktene ikke kunne stoles på. De fulgte ikke hans råd. I dag innser mange kanskje at han hadde rett. – Tross alt – Hellas er fult av modige mennesker. Bare følg Zoi Konstantopoulous. Det eksisterer to uker til å organisere og danne solide solidaritets-allianser – og til å stemme med én solid stemme for en statsminister som virkelig vil representere folkets interesser.


Peter Koenig er økonom og geopolitisk analytiker. Han har jobbet for Verdensbanken og med områdene miljø og vannressurser.


Oversatt av TM

http://www.informationclearinghouse.info/article42788.htm

Advertisements