Korrupsjon og svikt i heroinlandet

 

President Ghani på sykehus i Tyskland
President Ghani på sykehus i Tyskland

av Brian Cloughley

Nyheten om at den Afghanske presidenten Ashraf Ghani måtte dra til Tyskland i juli for å ha en operasjon på en forstuet ankel, ble mye rapportert. Men det er vanskelig å ikke å more seg over at hans trivielle skader skjedde «mens han deltok i et arrangement for å markere Verdens OL-dag».

Da han var på sykehus i Bonn den 2. august, hadde han en videokonferanse med et rom fullt av tjenestemenn i Kabul. Der erklærte han at operasjonen hadde vært vellykket og at han ville reise hjem «så snart som mulig på legenes råd». Han ble «ledsaget av sin personlige lege».

Dette var ikke en stor hendelse. En liten operasjon på foten til Afghanistans president er ikke på noen måte av verdensomfattende betydning. Men hva det avslører om Afghanistan som et land er absolutt interessant.

Mens president Ghani var i sykesengen i Bonn la den amerikanske revisoren for gjenoppbyggingen av Afghanistan fram sin kvartalsrapport til Kongressen, der han erklærte at « per den 30. juni 2015 har $ 109,7 milliarder dollar (cirka 1 billion kroner) blitt bevilget for bistand og gjenoppbygging i Afghanistan siden 2002 ».

Svært få av oss kan tenke i milliardklassen. Slike summer er vanskelig å få inn i hodet. Men noen smarte mennesker har forsøkt å formidle en slik størrelsesorden på en forståelig måte.

De forklarer at en milliard er tusen millioner, og at å telle til én million med ett tall i sekundet, tar i underkant av 12 dager.

Det vil ta over 3000 år å telle til 109 milliarder dollar, som er beløpet i dollar som amerikanske skattebetalere har blitt pålagt av sin regjering å bruke på Afghanistan de siste 13 årene.

(Og 32 000 år for tusen milliarder kroner!)

På tross av de milliardene av dollar som USA har pøst inn i Afghanistan, har ikke landet ett eneste sykehus hvor deres president kan få utført en enkel fotoperasjon i komfort og sikkerhet. Han måtte reise til Europa for ankeloperasjonen, på tross av de enorme summene USA har gitt til helsetjenester.

Denne revisoren (den mest upopulære mannen i byråkratiske Washington) rapporterte at «amerikansk bistand som ble gitt til Afghanistans helsesektor utgjorde mer enn 920 millioner dollar før den 30. juni 2015 … bistand til Helseministeriet gjør grunnleggende helsetilbudt og viktige sykehustjenester mulig … Den offisielle amerikanske bistandsorganisasjonen (USAID) sin finansiering støtter 659 helsefasiliteter i 13 provinser». Men president Ashraf Ghani kunne ikke ta en enkel operasjon på ankelen i sitt eget land.

I alle tilfeller, var mye av informasjonen om helsevesenet mistenkelig fordi, som rapportert av avisen Washington Post, revisoren «så på 551 [medisinske] tjenestetilbud basert på [karthenvisninger] gitt av USAID i mai 2014. Tretten av dem var ikke engang i Afghanistan. Den ene var midt i Middelhavet».

Ingen av dem ble sagt å være i Bonn, der president Ghani kan ha reflektert på andre helseproblemer, som for eksempel de som er forårsaket av hans land produksjon av heroin, hvor det er verdensledende…

Siden 2002 har amerikanske «Kamp mot narkotika, og anti-narkotika aktiviteter» i Afghanistan kostet over 8 milliarder dollar, men på tross av denne massive utgiften, har FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) rapportert at «opiumsdyrking og produksjon i Afghanistan har nådd rekordnivåer, [opiumsdyrking] økte syv prosent til 550.000 dekar i 2014 ». I 2001, før utenlandske militære styrker kom til Afghanistan var det plantet det 8000 dekar med opiumsvalmuer.

opiumfield2
Opiumsvalmuer i blomst

Elleve år etter at den daværende amerikanske viseutenriksministeren Robert Charles fortalte i en høring til Kongressen at i Afghanistan, er «opium en kilde til bokstavelig talt milliarder av dollar til ekstremistiske og kriminelle grupper» og «… å kutte ned opiums-tilbudet er sentralt for å etablere et sikkert og stabilt demokrati, samt å vinne den globale krigen mot terror».

Dette var så sant at det ikke trengtes å bemerkes noe mere, og det virket som Washington var bestemt på å «utrydde [opiumsvalmue] avlingen på åkeren, der den er mest sårbar» og samtidig skape «et sentralt styrt, permanent styrke for utrydding av valmuer» fordi « det er behov for gjøre noe med narkotikaen som flyter gjennom Afghanistans grenser og ut til verdensmarkedet».

Etter elleve år, og utgifter på åtte milliarder dollar, har veksten i narkotikaproduksjonen nådd et nivå som ville skape begeistring hos selv den grådigste oligark. Kommersiell utbygging på denne skalaen er oppsiktsvekkende i enhver sammenheng, men for Afghanistan å oppnå et narkotikahøst verdsatt til 3 milliarder dollar i året er virkelig utrolig. Som CBS News forteller oss: «mange afghanske valmuebønder venter seg et bonusutbytte når de gjør seg klare til å høste opium fra en ny variant av valmuefrø som sies å øke utbyttet av harpiks som produserer heroin. Plantene vokser større, raskere, bruker mindre vann enn frøene de har brukt før og klarer å doble mengden opium, sier bøndene».

Hvor kom de nye variantene av valmuer fra? De som vet, forteller ikke, og USA, etter å ha brukt 8 millioner dollar på å prøve å utrydde narkotikaproduksjonen i Afghanistan, vet rett og slett ikke vet hva de skal gjøre.

I 2005 skrev jeg at selv Donald Rumsfeld, uten tvil en av de ondeste mennesker i det siste halve århundre, hadde innsett at «faren som narkotikahandel på stor skala utgjør for Afghanistan er for alvorlig til å bli ignorert». Men han gjorde ikke noe med det.

Så et år senere, i 2006, reflekterte jeg: «Heroin-produserende valmuer har vært dyrket i Afghanistan i århundrer (husk hippie-ruten på 1970-tallet!), Men den virkelige boomen kom etter at USA bombet og invaderte landet for fem år siden. Fordelene med den globale økonomien har blitt brakt til kriminelle entreprenører i Afghanistan på en veldig klar måte, fordi handelen har fulgt bomber».

Det er godt og vel å skylde på afghanerne for å produsere opium og heroin, men det de gjør, er å møte etterspørselen i markedet. Tross alt ville det ikke være noen narkotikaproduksjon i Afghanistan om det ikke var et innbydende marked i det narkotika-elskende velstående Vesten.

En ting er sikkert: hvis den afghanske presidenten fikk bedøvelse mens hans fot ble operert i Tyskland, var det bedøvende midlet ikke basert på heroin fra hans eget lands valmuer. Deres produkt går til mye mer lukrative markeder – og fortjenesten er høstet av utallige mennesker i mektige posisjoner i Afghanistan

 

http://www.strategic-culture.org/news/2015/09/06/falling-and-failing-in-heroin-country.html

Advertisements