Don North : USA/Nato omfavner psykologisk- og informasjonskrigføring

Som det nylig har blitt vist på en NATO-konferanse i Latvia, og i Pentagons nye retningslinjer om «Krigens Lov» , har den amerikanske myndigheter kommet fram til synspunktet at kontroll og manipulering av informasjon er et våpen utøvelsen av «myk makt». De slår sammen psykologiske operasjoner, propaganda og opinionspåvirkning under slagordet «strategisk kommunikasjon.»

images
Merket til avdelingen «United States Psychological Operations»

Denne holdningen har ført til at ‘psy-ops,’ psykologiske operasjoner, bare er en normal del av USA og Natos informasjonspolitikk. Dette begrepet betyr bruk av manipulerende teknikker for å påvirke en målgruppes sinnstilstand og i smug forme folks oppfatninger.

Den britiske militærhistorikeren professor Stephen Badsey, en av verdens ledende autoriteter på krig og media, sa:

«Natos argument er at Natos tilnærming til psy-ops er å behandle dem som en i hovedsak åpen, sannferdig og godartet aktivitet. Dette, i tillegg til fjerning av meningsfulle forskjeller mellom innenlandske og utenlandske medieinstitusjoner og sosiale medier, betyr at psykologiske operasjoner og opinionspåvirkning i virkeligheten har smeltet sammen.»

Badsey sa NATO har i stor grad forlatt tanken om at det skal være et klart skille mellom psy-ops og samfunnsanliggender, selv om NATO offisielt utelukker formidling av «svart propaganda» – bevisst falsk informasjon laget for å diskreditere en motstander. Badsey la til:

«Den lenge pågående diskusjonen om hvorvidt en brannmur bør opprettholdes mellom psy-ops og informasjonsvirksomhet og opinionspåvirkning er nå stort sett avsluttet, og etter mitt syn vant feil side «

Og som en del av denne Vidunderlige Nye Verden av «strategisk kommunikasjon,» har det amerikanske militæret og NATO nå gått på offensiven mot nyhets-organisasjoner som presenterer journalistikk som de anser undergraver de oppfatninger som amerikanske styresmakter forsøker å formidle til verden.

Denne holdningen førte til Pentagons nye retningslinjer «Krigens Lov» som antyder at journalister i krigstid kan anses som «spioner» eller «krigsdeltagere uten rettigheter ,» og skaper muligheten for at journalister kan bli gjenstand for fengsling på ubestemt tid, militære domstoler og utenomrettslige henrettelser – den samme behandlingen som gis til Al Qaida-terrorister som også kalles «krigsdeltagere uten rettigheter».

Den reviderte «Krigens Lov» manualen har kommet under skarp kritikk fra representanter for både mainstream og uavhengige medier, blant annet redaktørene i The New York Times og Komiteen for beskyttelse journalister, samt akademikere som professor Badsey.

«Holdningen til media som er uttrykt i Pentagon sin håndbok fra 2015, er et brudd på internasjonale lover for krig som USA har underskrevet. Dette går helt tilbake til Haag-konvensjonen fra 1907, og til Genèvekonvensjonene,» sa Badsey, professor i konfliktstudier ved Wolverhampton University i Storbritannia, og en av mine kontakter i lang tid, som ofte er kritisk til USAs militære informasjonsmetoder.

«Men [manualen] er en refleksjon av holdningen som fullt ble vist for mer enn et tiår siden i Irak hvor Pentagon besluttet at enkelte medier, særlig Al Jazeera, var fiender som kunne bli ødelagt i stedet for at de var legitime nyhetskilder.»

Vietnamdebatten

Pentagons fiendtlighet mot journalister hvis rapportering undergraver den amerikanske regjeringens propaganda går enda lenger tilbake, og ble et kontroversielt problem under Vietnamkrigen i 1960 og 1970 årene. Da anklaget krigens tilhengere amerikanske journalister for forrædersk oppførsel når de rapportere kritisk om amerikanske militære strategier og taktikker, inkludert avsløringe av grusomheter som My Lai-massakren.

På 1980-tallet omfavnet konservative i Reagan-administrasjonen som en trosartikkel at «liberale» journalister bidro til USAs nederlag i Vietnam, og arbeidet aggressivt for å diskreditere journalister som skrev om menneskerettighetsbrudd utført av USA-støttede styrker i Mellom-Amerika.

I tråd med de fiendtlige holdningene, ble nyhetsdekningen av president Ronald Reagans invasjon av Grenada i 1983 sperret, og i 1990-1991 kontrollerte president George HW Bush journalister som prøvde å rapportere om Gulf-krigen. Ved å holde vekk – eller holde et tett øye med – journalister kunne det amerikanske militæret handle med færre begrensninger, og overgrep gikk stort sett urapportert hen.

Denne såkalte «bruk av informasjon som våpen» hadde enda dødeligere utslag i løpet av Bill Clintons regjeringperiode og krigen om Kosovo, da NATO identifiserte serbisk TV som et fiendtlig «propagandasenter» og sendte krigsfly for å ødelegge deres studio i Beograd. I april 1999, etter ordre fra den amerikanske generalen Wesley Clark, avfyrte USA to krysserraketter som reduserte Radio Televizija Srbija til en ruinhaug og drepte 16 sivile serbiske journalister som jobbet for den statlige stasjonen.

Til tross for dette forsettlige nedslaktingen av ubevæpnede journalister var reaksjonen fra de fleste amerikanske nyhetsorganisasjoner dempet. Men en uavhengig sammenslutning av elektroniske medier i Jugoslavia fordømte angrepet.

«Historien har vist at ingen form for undertrykkelse, spesielt organisert og overlagt drap på journalister, kan hindre flyten av informasjon, og kan heller ikke hindre publikum fra å velge sine egne kilder til informasjon,» sa gruppen.

Reporter Robert Fisk for The Independent bemerket da at «med en gang du dreper folk fordi du ikke liker hva de sier, endrer de reglene for krig.» Nå gjør Pentagon akkurat det, og bokstavelig talt omskriver sine retningslinjer «Krigens Lov» for å tillate seg selv ubegrenset tillatelse i behandling av fiendtlige journalister som «krigsdeltagere uten rettigheter.».

Til tross for å ha angrepet en nyhetsstasjon 1999 å stilne den, kom det aldri en anklage om krigsforbrytelser mot de USA/NATO-tjenestemennene som var ansvarlig. Nå pensjonert general Clark er fortsatt en hyppig gjest på CNN og andre amerikanske nyhetssendinger.

Professor Stephen Badsey
Professor Stephen Badsey

Målskive Al Jazeera

Under ledelse av George W. Bush, ble den arabiske nettverket Al Jazeera skildret som et»fiendtlig medium» som fortjente ødeleggelse, i stedet for å bli respektert som en legitim nyhetsorganisasjon – og nyhetsnettverkets kontorer ble truffet av amerikanske bomber. Den 13 november 2001, under den amerikanske invasjonen av Afghanistan traff en amerikansk rakett Al Jazeeras kontor i Kabul og ødela bygningen og skadet hjemmene til noen ansatte.

Den 8. april 2003, under den amerikanske invasjonen av Irak, traff en amerikansk rakett en strømgenerator på Al Jazeeras Bagdad-kontor og skapte en brann som drepte reporter Tareq Ayyoub og såret en kollega. Bush-administrasjonen insisterte på at angrepene på Al Jazeera kontorene var «ulykker».

Men i 2004, da USAs okkupasjon av Irak møtte økt motstand, og amerikanske styrker startet en større offensiv mot byen Fallujah, filmet Al Jazeeras angrepet og de dramatiske ødeleggelsene – og den 15. april 2004 fordømte forsvarsminister Donald Rumsfeld Al Jazeeras dekning som «lastefull, unøyaktig og utilgivelig.»

Ifølge en britisk rapport med referat fra et møte neste dag mellom president Bush og Storbritannias statsminister Tony Blair, foreslo Bush å bombe Al Jazeeras hovedkvarter i Qatar, men ble frarådet av Blair, som sa det ville provosere en verdenomspennende reaksjon.

Under Irak-krigen skrev Dr. Badsey følgende observasjon, som jeg siterte i min bok om militær/mediekontakt «Upassende oppførsel»: «Påstanden om at US Marine Corps i 2004, under det første slaget om Fallujah, ikke ble slått terrorister og opprørere, men ble de slått av Al Jazeera TV; i stedet for at de [amerikanske styrker] brukte upassende taktikker for det politiske miljøet i deres oppdrag, er gjenkjennelig som enda en variant på den lenge diskrediterte påstanden om at Vietnam-krigen ble tapt på TV-skjermene i Amerika.»

Forestillingen om at journalister for amerikanske medier fra Vietnam-epoken fungerte som en femtekolonne i stedet for en fjerde statsmakt, er allment akseptert blant konservative. Men virkeligheten var alltid svært forskjellig, der de fleste av de tidlige dekningene av Vietnam-krigen i stor grad positive, selv smigrende, før journalister ble mer skeptiske ettersom krigen trakk ut.

I et nylig intervju på NPR radio var Charles Adams, hovedredaktør av de nye manualen «Krigens Lov» , ikke i stand til å gi eksempler på journalister som setter oppdrag i fare i de siste fem krigene – og det kan være fordi det var så få eksempler på journalistisk forsømmelse og en håndfull tilfeller involverte enten forvirring om regler eller motstand mot nyhetsembargoer som ble vurdert urimelige.

[…..]

Strategisk kommunikasjon

Under Obama-administrasjonen har begrepet «strategisk kommunikasjon» – å styre verdensopinionens oppfatninger – vokst større og større, og kontrollen på informasjonsflyten enestående. Mer enn noen av sine forgjengere, har president Barack Obama godkjent brutale søksmål mot offentlig ansatte som «lekker»; som har avslørt ubehagelige sannheter om amerikansk utenrikspolitikk og etterretningspraksis.
Og Obamas utenriksdepartement har ført en voldsom PR kampanje mot den russiske nettverket RT, som minner om Clinton-administrasjonens fiendtlighet mot serbisk TV og George W. Bush sin vrede mot Al Jazeera.

Siden RT ikke bruker utenriksdepartementets foretrukne språk om Ukrainakrisen, og ikke viser den påkrevde respekten for det USA-støttede regimet i Kiev, blir nettverket fordømt for sin «propaganda». Men denne fingerpekingen er egentlig bare del av manuskriptet for «informasjonskrigføring»: så tvil om informasjonen som kommer fra din motstander, mens du oppretter en gunstigere miljø for din egen propaganda. [Se Consortiumnews.com er «Hvem er propagandist? USA eller RT? «]

Denne voksende fascinasjonen med «strategisk kommunikasjon» har gitt opphav til NATOs nye tempel for informasjonsteknologi, kalt «The NATO Strategic Communications Center of Excellence» eller Stratcom, som ligger i Latvia, en tidligere sovjetrepublikk som nå er på frontlinjene av spenningene med Russland.

Den 20. august samlet noen av de mest innflytelsesrike hjerner fra verden av «strategisk kommunikasjon» seg i Latvias hovedstad Riga, for en to-dagers konferanse med tittelen «Perception Matters.» Et sitat som var med i i all kommunikasjonen deres sto det : «Siden kriger begynner i menneskets hode , er det i menneskenes sinn at forsvaret av freden må bygges «– edle følelser kanskje, men ikke alltid gjenspeilt i de bemerkningene som ble gjort av mer enn 200 forsvars- og kommunikasjon-seksperter, hvor mange av dem så på informasjon ikke som noen nøytral faktor nødvendig for å opplyse offentligheten og nøre demokrati, men som en våpen i «myk makt», som kan bli brukt mot en motstander.

Den krigsvennlige senatoren John McCain, Republikaner fra Arizona, ledet en delegasjon av amerikanske senatorer. Han sa Stratcom var nødvendig for å bekjempe Russland og president Vladimir Putin. «Dette senteret vil bidra til å spre sannheten,» sa McCain – selv om «sannhet» i verden av «strategisk kommunikasjon» kan være et spørsmål om oppfatning.


Oversatt i utdrag

/https://consortiumnews.com/2015/09/02/usnato-embrace-psy-ops-and-info-war/

Don North is a en erfaren krigsreporter som har dekket Vietnamkrigen og mange andre konflikter rundt om i verden.

Advertisements