USA mot Kina: USA-støttede gatedemonstranter forsøker å styrte den malaysiske regjeringen

den 24. August 2015 av Tony Cartalucci

Malaysias «Berish» bevegelse, som betyr ‘renhet’, er en paraplyorganisasjon for ulike opposisjonsgrupper mot den nåværende styret til statsminister Najib Razak. De planlegger sitt fjerde gatedemonstrasjon på 8 år i slutten av august.

Gatedemonstrasjon i KL. Den malaysiske fargekoden er tydeligvis gul
Gatedemonstrasjon i KL. Den malaysiske
fargekoden er tydeligvis gul.

Mens Bersih angivelige mål kun er «ærlige og rettferdige valg,» er bevegelsen åpenlyst styrt av regjeringsmotstandere, ledet av den nå fengslede amerikanske stråmannen Anwar Ibrahim og en myriade av amerikansk-finansierte og -styrte ikke-statlige organisasjoner (NGOer). USAs utenriksdepartement har gjennom sitt amerikanske National Endowment for Democracy (NED) og dets datterselskap National Democratic Institute (NDI) , sammen med Open Society Institute (OSI), som er eid av den dømte økonomisk kriminelle George Soros, finansiert både Bersih direkte, og også mange av de frivillige organisasjonene som utgjør Bersih sin lederskapskjerne.

Flere frivillige organisasjoner som for øyeblikket er åpenlyst finansiert av den amerikanske myndigheter via NED – dvs. «Islamsk Renessansefront og «»Advokater for Frihet», kan bli funnet på Bersihs nåværende «støtte» -liste.

Til tross for årevis med enorm amerikansk finansiering har Bersih nylig bedt om nye bidrag, og hevder nå de har fått over en halv million ringgit (nesten en million NOK). Nyere rapporter hevder beløpet kan være så høyt som 1,2 millioner ringgit.

Og mens de hevder at de bare ønsker å reformere malaysisk politikk, så har Bersih sin nye leder, Maria Chin Abdullah, åpent innrømmet at deres mål for «Bersih 4.0» er å kreve at Malaysias nåværende regjering må gå av. I en Facebookpost hevdet hun:

«Reformer – vi vil fortsette å kreve, og denne gangen (Joda, det er mye å spørre om) be statsministeren om å gå av. Hvis vi ikke prøver, vil vi aldri presse grensene for å oppnå rene og rettferdige valg.»

Tilsynelatende mener Bersihs lederskap med «rene og rettferdige valg», valg hvor motstanderne deres har blitt undergravd og fjernet, og der de kan ta over makten. Med andre ord, en annet klassik tilfelle av et amerikansk-støttet regimeskifte.

Bersihs lederkjerne forsøker å gripe makten i Malaysia bak en fasade bygget på påståtte reformer. De ønsker finansielle bidrag fra den malaysiske offentligheten, til tross for en enorm støtte fra myndighetene i USA og påviselig støtte fra hele Vestens omfattende globale medienettverk.

Det er vanskelig å skjelne hvordan en bevegelse bygget på løgn, bedrageri, tyveri og oppvigleri representerer et skritt fremover for Malaysia, noe som kan forklare hvorfor etter tre tidligere iscenesatte demonstrasjoner, har de som står bak Bersih har ennå ikke lykkes i sitt egentlige mål om å styrte den nåværende politiske regimet.

USAs Bersih og USAs bredere krig mot Kina

Malaysias Bersih-bevegelse er enda et eksempel på såkalt amerikansk «myk makt» i virksomhet. Bruken av amerikansk-organiserte og finansierte gatedemonstranter for å gjennomføre politiske destabiliseringer og regimeskifte har også skjedd på lignende måte i Thailand, gjennom bruk av USA-støttede Thaksin Shinawatra og hans «røde skjorter» gatedemonstranter, og i Myanmar med Aung San Suu Kyi og hennes horder av anti-Rohingya, voldelige «safranmunker.»

Målet er å koble sammen en samlet front over hele Asia som kan brukes for å omringe og hindre Kinas vei opp. USAs offisielle strategidokumenter innrømmer åpent dette. Det ferskeste er utgitt av Council on Foreign Relations (‘Rådet for Utenrikspolitikk’/CFR). Der sies det at USAs fremste mål i Asia er å opprettholde forrang ovenfor alle andre nasjoner – spesielt Kina.

Tittelen er «Revisjon av den amerikanske totalstrategien mot Kina,» og rapporten sier i klare ordelag:

Fordi det amerikanske forsøket på å «integrere» Kina inn i den liberale internasjonale ordenen nå har skapt nye trusler mot USA forrang i Asia, og kan resultere i en rekke utfordringer mot amerikansk makt globalt, trenger Washington en ny totalstrategi mot Kina. Den må konsentrere seg om å balansere den økende kinesiske makten, i stedet for å fortsette å hjelpe Kina oppover.

Anwar Ibrahim
Anwar Ibrahim, opposisjonens leder.

Rapporten innrømmer at Kinas vekst vil gagne det kinesiske folket, landets regionale naboer, og bringe stabilitet langs Kinas grenser – og innrømmer også dette må stoppes for å opprettholde amerikansk «forrang i Asia.»

Mange av rapportens anbefalinger involver at USAs «allierte» må bruke betydelige mengder penger og politisk kapital på å konfrontere Kina på vegne av Washington. Mange av anbefalingene er allerede utført av USAs få gjenværende allierte i regionen – med liten virkning. Handelsavtaler som den upopulære Trans-Pacific Partnership (TPP) blir riktig nok presset igjennom med formålet å styrke USAs hegemoni i Asia mot Kinas voksende økonomiske innflytelse, ikke for noen åpenbare fordeler avtalen faktisk bringer til sine partnere (hvis den overhodet har noen). Rapporten sier:

… [TPP vil være] en levende demonstrasjon på at USA er fast bestemt på å konkurrere på det asiatiske økonomiske spillefeltet. Med samme betydning vil USAs totalstrategi mot Kina bli alvorlig svekket hvis TPP ikke blir gjennomført.

Det er ikke rart «snuoperasjonen til Asia» har fomlet. Hver eneste valg for USAs «allierte» eller potensielle «allierte» inkluderer uappetittlige kompromisser som blir gjort bare for å styrke USAs hegemoni. Regionale ledere som er genuint interessert i sine respektive lands beste interesse, har forsøkt å gå en balansegang mellom å provosere USA og å gi avkall på de åpenbare fordelene ved å gjøre forretninger med Kina.

Særlig Malaysia, som har fengslet den amerikanske stedfortrederen Anwar Ibrahim, og har motstått eller oversett forsøk fra USA på å tvinge malaysisk utenriks- og innenrikspolitikk, har nylig lidd av en mengde mistenkelige hendelser, herunder tap av 3 passasjerfly på ett år, inkludert MH370, tapt på mystisk vis mens det var på vei til Kina; nedskytningen av MH17 i NATOs stedfortrederkrig i Ukraina; og en Air Asia-flyulykke som krevde 162 liv.

Reuters rapportere i sin artikkel, «Lik, vrakdeler fra det savnede Air Asia-flyet dratt opp fra havet utenfor Indonesia,» at:

Tre flykatastrofer som involverte malaysiske-tilknyttede selskaper på mindre enn ett år har svekket tilliten til landets luftfartsindustri og skremt reisende over hele regionen.

Malaysian Airlines Flight MH370 forsvant den 8. mars på en reise fra Kuala Lumpur til Beijing med 239 passasjerer og mannskap om bord, og har ikke blitt funnet. Den 17. juli ble det samme flyselskapets fly MH17 skutt ned over Ukraina, og alle 298 personene om bord omkom

Andre nasjoner som motsetter seg USAs forsøk på å installere klientregimer inkluderer Thailand, som nylig fikk den verste terrorangrepet i Bangkok i nyere historie, med 20 drepte og over 100 såret i et bombeangrep nesten identisk med mindre hendelser utført av tilhengere av den amerikanskstøttede avsatte diktatoren Thaksin Shinawatra.

Det ser ut til at den mye oppskrytte amerikanske «omdreiningen til Asia» har blitt forvandlet til et slagsmål hvor vold, terrorisme, og gatedemonstranter besatt av regimeskifte har tatt plassen til USAs i utgangspunktet optimistiske og positive, om ikke helt oppriktige tilnærming til regionen.

http://landdestroyer.blogspot.co.uk/2015/08/us-vs-china-us-mobs-seek-to-overthrow.html<

Advertisements

One comment

Kommentarer er stengt.