Myten om en russisk ‘trussel’



1018078436

Av Pepe Escobar

Martin Dempsey, som er sjef for den amerikanske generalstaben, gikk inn i Donald Rumsfelds tankeverden (med «kjente ukjente») da han nylig forsøkte å sette ord på ‘trusselen’: «Trusler er forbindelsen eller samlingen  av evner og hensikter. La meg sette hensikter til side for øyeblikket, fordi jeg ikke vet hva Russland har til hensikt.»

Så Dempsey innrømmer at han ikke vet hva han snakker om. Hva han synes å vite er at Russland er en ‘trussel’ likevel – i verdensrommet, i cyberspace, med bakkebaserte krysserraketter, med ubåter.

Og mest av alt en trussel mot NATO: «En av de tingene som Russland ser ut til å gjøre er enten å diskreditere, eller enda mer illevarslende, å skape forutsetninger for et nederlag for NATO.»

Så Russland «ser ut som» de diskrediterer en Atlanterhavspakt som allerede diskrediterer seg selv. Det er ikke mye av en ‘trussel’.

Alle disse retoriske spillene skjer mens NATO ‘synes’ å gjøre seg klar for en direkte konfrontasjon med Russland. Og ikke tro noe annet: Moskva ser på NATOs krigslyst som en reell trussel.

Det er PGS mot S-500-raketter

Denne ‘trusselbølgen’ skjer akkurat da USAs ‘tankesmieland’ gjenoppvarmer ideen om oppdemming av Russland. Tankesmia Stratfor, den beryktede frontorganisasjonen for CIA, prøver å selge oss en propagandaartikkel som lovpriser den kalde krigeren George Kennan som opphavsmann for en politikk med «oppdemming av Russland».

Den amerikanske etterretningsapparatet skjønner ikke ironi; før han døde, sa Kennan at det nå var USA som måtte demmes opp for, ikke Russland.

Oppdemming av Russland – via utvidelsen av EU og NATO – har alltid vært et stadig arbeid, fordi den geopolitiske trangen alltid har vært den samme: som Zbigniew «Det Store Sjakkbrettet» Brzezinski aldri blir lei av å understreke, var det alltid å forebygge trusselen om en fremvekst av en eurasisk makt som ville være i stand til å utfordre USA.

Til syvende og sist kan begrepet «oppdemming» strekkes til å bety oppstykking av selve Russland. Det innebærer også den innebygde paradokset at NATOs evige ekspansjon østover har gjort Øst-Europa mindre, og ikke mer, sikkert.

Hvis man til og med forutsatte at det ville bli en dødelig konfrontasjon mellom Russland og NATO, ville russiske taktiske atomvåpen slå ut alle NATO-flyplasser på mindre enn tjue minutter. Dempsey innrømmer – indirekte – dette.

Det han muligens ikke kan innrømme, er at hvis en avgjørelse hadde blitt gjort i Washington for lenge siden som hadde satt en stopper for NATOs uendelige utvidelse, ville Russlands bestemte forsøk på å oppgradere sitt atomvåpenarsenal vært unødvendig.

Geopolitisk har Pentagon endelig sett hvilken vei den «strategiske vinden» blåser: Russland og Kina har medvind. Dette store skiftet i den globale maktbalansen betyr også at de kombinerte militære ressursene til Kina og Russland er sterkere enn NATOs.

I form av militær makt har Russland  overlegne offensive og defensive raketter som er bedre enn USAs. Den nye generasjonen bakke-til-luft missilsystem, S-500, er i stand til å stoppe angrep fra supersoniske raketter og helt forsegle russisk luftrom.

Videre, til tross for kortsiktig finansiell uro, er den sino-russiske kombinerte strategien for Eurasia – en sammenfletting av handelssystemene ‘Nye Silkeveier’ og Den eurasiske økonomiske union (EEU) – et må om å utvikle sine økonomier og regionen for øvrig. Dette er et så stort prosjekt at det skan overgå EU og USA, til sammen, før år 2030.

Hva som blir igjen for NATO er å iscenesette militær styrke laget for fjernsyn, som militærøvelsen Atlantic Resolve for å «berolige regionen», spesielt Polen og de baltiske statene, som lett blir hysteriske.

Moskva har i mellomtiden gjort det klart at nasjoner som utplasserer av USAs anti-ballistiske rakettsystemer i deres territorium vil stå ovenfor rakettvarslingssystemer utplassert i Kaliningrad.

Og generalmajor Kirill Makarov, nestsjef for de russiske luftromsforsvarsstyrkene, har allerede gjort det klart at Moskva oppgraderer sine luft- og missil-forsvarsevne for å knuse enhver – ekte – trussel laget av USAs «Prompt Global Strike» -dvs. evnen til å kunne angripe hvor som helst i verden, når de måtte ønske det.

s500
S-500 rakettsystem

I desember 2014, ble den russiske militære doktrinen forandret. NATOs militære oppbygging og Promt Global Strike ble nå nevnt som Russlands viktigste sikkerhetstrusler. Viseforsvarsministeren Jurij Borisov har understreket at «Russland er i stand til, og blir nødt til, å utvikle et system som PGS.»

Hvor er vår byttegods?

Pentagons retoriske spill tjener også til å skjule en ekte høyrisikoprosess; hovedsaklig en energikrig – sentrert om kontroll av olje, naturgass og mineralressurser i Russland og Sentral-Asia. Vil denne rikdommen kontrolleres ved hjelp av oligarker som stråmenn, med «tilsyn» fra sine herrer i New York og London, eller av Russland og dets sentralasiatiske partnere? Derfor denne nådeløse propagandakrigen.

Man kan lage et argument for for at ‘Universets Herrer’ har gjenoppvekket de samme gamle unnskyldningene, med oppdemming/geopolitiske trusler – solgt av hva vi kan kalle klikken rundt Brzezinski/Stratfor – for å  skjule et annet hardt faktum.

Og faktumet er at den virkelige årsaken til den kalde krigen 2.0 er at New York/London sin finansielle kraft led et tap på minst 1000 milliarder dollar da president Putin stoppet deres plyndringsplaner i Russland.

Og det samme gjelder for kuppet i Kiev – det ble tvunget gjennom av de samme finansielle kreftene i New York/London for å blokkere Putin fra å ødelegge deres plyndringsoperasjoner i Ukraina (som forresten fortsetter med uforminsket styrke, i alle fall i landbrukssektoren).

Oppdemming/trusler blir også brukt på overtid for å hindre, med alle midler, et strategisk partnerskap mellom Russland og Tyskland – som klikken rundt Brzezinski/Stratfor ser som en eksistensiell trussel mot USA.

Deres våte drømmer – for øvrig delt av «de nykonservative» – ville være en herlig tilbakevending til plyndringsfasen i Russland på 1990-tallet, da det russiske industri/militær-komplekset hadde kollapset og Vesten plyndret naturressurser så mye de bare ville.

Det kommer ikke til å skje igjen. Så hva er Pentagons plan B? Å skape forutsetninger for å gjøre Europa til et mulig område for atomkrig. Nå er det en reell trussel – mer enn noen gang før.

Oversatt av TM med tillatelse av forfatteren.

 

Advertisements