USAs giftige «partnerskap» med Vietnam

expo-orange.jpg_1718483346

Av Finian Cunningham

Amerikas krig mot Vietnam sluttet offisielt for 40 år siden, men det Sørøstasiatiske landet kjemper enda med den forferdelige arven som den amerikanske militæret etterlot. Likevel så lovpriste John Kerry, den amerikanske utenriksministeren, da han i forrige uke var i Hanoi, hvordan de to landene «heles» og holder på å skape et nytt «partnerskap».

Han talte  på 20-årsdagen for «normaliserte forbindelser» mellom USA og Vietnam, som begynte i August 1995, mer en 20 år etter krigens slutt.

«Det tok oss 20 år å gå fra heling å bygge opp et nytt forhold. Forestill dere hva vi kan oppnå i de neste 20 årene,» sa Kerry.

Den amerikanske diplomatens lettvindte oppsummering av «fra heling til nytt forhold» overser den pågående skrekken for de omtrent tre millionene vietnamesere som lever med den giftige arven fra den amerikanske krigen mot landet. Antallet er like mye som det totale antallet vietnamesere som døde i krigen av amerikansk teppebombing og bakkekrigen.

Mellom 1961 og 1972 – tre år før krigen sluttet – slapp det amerikanske militæret totalt 75 millioner liter av svært giftige stoffer over det som da var Sør-Vietnam. New York Times rapporterte at det berørte området var «omtrent på størrelse med Massachusetts», eller cirka 27 300 kvadratkilometer [eller Hedmark o.a.]. Det er tilsvarende 15 prosent av hele området som da var Sør-Vietnam.

Den mest velkjente av disse løv-fjernende kjemikaliene var Agent Orange, som amerikanerne sprayet på skoger og jordbruksområder fra fly og elvepatruljebåter. Den offisielle hensikten var å nekte bladdekke og matforsyninger til de Sørvietnamesiske opprørerne i Vietcong.

I følge det Vietnamesiske Forbundet av Ofre for Agent Orange (VFOA): «Mer enn tre millioner mennesker i Vietnam lider fortsatt av etterfølgene av løvfjerneren. I 2012 ble det rapportert om et spedbarn som skulle ha lidd helseproblemer i forbindelse med løvfjerneren, noe som betyr at en fjerde generasjon av ofre har vist seg.»

VFOAs visepresident Tran Xuan Thu sier at så lenge ofrene forsetter å lide og nye tilfeller oppstår, så «har krigen fortsatt ikke sluttet».

Helseeffektene av den amerikanske kjemiske sprayingen over Sør-Vietnam inkluderer en lang liste krefttyper, svulster, neoplasier, hudsykdommer og medfødte feil.

Tran Thi Le Huyen, som nå er 29 år, ble født mer enn ti år etter at krigen sluttet i 1975. Hun bor i nærheten av Da Nang i det midtre Vietnam, hvor det amerikanske luftvåpenet hadde hoveddelen av sine tokt med Agent Orange, tokt kjent som operasjon Ranch Hand [gårdshjelper]. Tran har vært sengeliggende siden hun ble født, fordi fødselen forkrøplet hennes forbøyde og uttynnede føtter. Moren hennes sa: «Vi har besøkt mange forskjellige sykehus, men ingen av disse kunne tilby noen behandling».

ag_2305062b
Område sprayet med Agent Orange til høyre

Dansken Bente Peterson, som har ledet VFOAs avgiftningsprogram i mere enn 10 år frem til 2013, fortalte til denne skribenten om utallige tilfeller av familier som var ødelagt av forgiftning av Agent Orange. Hun husker særlig en tragedie, der en vietnamesisk krigsveteran fikk tre sønner, bare for å se at alle tre døde av forskjellige typer kreft.

Proporsjonalt med folketallet ville antallet ofre for Agent Orange være som om 10 millioner amerikanere [eller 150 000 nordmenn] skulle lide av liknende livstruende sykdommer. Mens tusentalls amerikanske krigsveteraner som også ble syke av giften i Agent Orange har mottatt erstatting fra produsenter av plantegiften (selskapene Monsanto og Dow Chemicals), så har aldri det vietnamesiske folket mottatt den minste erstatting fra Washington.

Fellessøksmål fra vietnamesiske ofre har blitt avslått i amerikanske domstoler, den siste gangen i 2009 av amerikansk høyesterett, selv om den samme domstolen tildømte erstatting for amerikanske veteraner så langt tilbake som 1984.

Washington fortsetter å hevde at bruken av plantegift i Vietnam ikke vitende var ment mot sivilbefolkningen. Derfor, hevder de, var ikke Agent Orange brukt som et kjemisk våpen. Men dette ser ut som et kynisk lek med ord når millioner av mål avlinger og skog ble sprayet uten nåde, med full viten om at hele befolkningen ville bli forgiftet. Også industrianalyser, helt fra så langt tilbake som i 1957, viser at plantegiftene som ble brukt av det amerikanske militæret hadde spor av svært giftig og kreftskapende dioksin. Under press fra offentligheten etter advarsler om helsefarene fra amerikanske vitenskapsmenn og en antikrigbevegelse fra grasrota, ble bruken av Agent Orange offisielt avsluttet i 1972.

I 2012, øremerket endelig den amerikanske kongressen omtrent 40 millioner dollar (360 millioner kroner) til å rense forgiftede områder i Vietnam. Om alle pengene faktisk vil bli delt ut, er et annet spørsmål. Et mer realistisk kostnad for oppryddingen spredt over Vietnam vil være i milliardklassen – og det inkluderer ikke enda flere milliarder som ville være krevet for en anstendig medisinsk behandling av ofrene. Så langt, har den tidligere amerikanske flybasen i Da Nang hatt en delvis avgiftning av jorda rundt den og nærliggende vannkilder. Men det er flere dusin såkalte dioksin-«hot spots» spredt over det sørlige Vietnam og på grensen til Kambodsja og Laos.

Phung Tuu Boi fra den «Vietnamesiske Skogvitenskapsforeningen,» som har vært involvert i gjenplanting av mangrover og høytliggende områder som ble ødelagt av den amerikanske avskogingen, sier: «Århundrer vil trenges for å gjenskape det ødelagte miljøet».

Førti år etter å ha ødelagt Vietnam, både befolkningen og miljøet, virker Washingtons «opprydding» som en dråpe i en av de store gifttønnene de brukte for å sprøyte Agent Orange over det landet. Det er en skrikende utilstrekkelig tilbakebetaling for alle millionene av ofrene og generasjonene av lidende barn som vil komme.

En nærmere lesing av den vietnamesiske pressemeldingen fra John Kerrys besøk forrige uke, avslører den større amerikanske bekymringen. Kerry kan ha snakket om «heling», men han skal angivelig ha sagt svært lite om krigsofrenes skjeben, eller hva Washington burde gi i direkte medisinsk hjelp. Det syntes som om ønsket om å gjennomføre handelsavtalen Trans-Pacific Partnership (TPP) med 11 andre Sørøstasiatiske stater var av større viktighet for den amerikanske utenriksministeren.

Kerry fortale også Vietnams politiske ledelse at Washington hadde til hensikt å oppheve hindringene på våpeneksport til Vietnam, og han understreket på nytt Amerikas støtte til landet i dets territoriale konflikt med Kina.

De forsinkede amerikanske trekket for å gjøre sin arv i Vietnam mindre giftig, begynte først i 2011, da Hillary Clinton var amerikansk utenriksminister. Trekket skjedde samtidig med deres politikk om «en omdreining til Asia,» da Washington og president Obama signaliserte at de fra nå av ville sette Kina i trådkorste som sin fremste geopolitiske rival. Siden da har spenningene mellom Washington og Beijing stadig økt.

Så når Kerry snakker om hvordan Vietnam og USA trenger å raskt gå fra «heling til å bygge samarbeid» kan vi trygt gå ut fra at Amerikas virkelige mål er å verve Vietnam til sine geopolitiske planer mot Kina.

Vietnams ledelse blir kanskje smigret av de fordelaktige handelsinnrømmelsene og tilbud om amerikanske krigsskip. Men, akkurat som millioner av ofre for Agent Orange vitner om, vil det angivelige partnerskapet med Washington vise seg å være et giftig forhold.

Advertisements