Flyktningene kommer!!! Del 2

 

Det er ikke bare det du ser i Europa – dette er bare toppen av isfjellet, en liten brøkdel av elendighet som klarte å karre seg i land på de italienske, greske og maltesiske kystene.

'The Jungle
‘The Jungle» i Calais

av Andre Vltchek

Del 1 av artikkelen

Verden er på flyttefot. Titalls millioner er på flukt.

Det overveldende flertallet av flyktningene er tvunget til å forlate sine hjemland på grunn av vestlig politisk og økonomisk imperialisme.

Syrere, libyere, irakere og afghanere ble bombet tilbake til steinalderen, bare fordi de prøvde å brødfø, huse og utdanne folket i landet sitt. I Imperiets øyne var dette var den største forbrytelsen, siden alle ressurser er ment å slukes av vestlige selskaper, banker og militærapparat.

Eritreere har blitt svekket av sanksjoner og embargo, pålagt rett etter deres lange krig for uavhengighet. 10 millioner kongolesere har dødd siden 1995, slaktet av Vestens allierte – Rwanda og Uganda – slik at Washington, London og Paris får fatt i en fri flyt av uran og koltan. Mange kongolesere prøver nå å flykte fra ufattelige grusomheter hjemme. Mange somaliere prøver å flykte etter at Washington destabiliserte landet deres; etter at Kenya invaderte den sørlige delen på direkte ordre fra Vesten; etter at EU dumpet giftig avfall på deres kyst.

Selv situasjonen for Rohingya-ene i Myanmar kan spores tilbake til den uhyrlige «splitt og hersk»-teknikken brukt av det britiske imperiet i Asia.

I flere tiår og århundrer har Vesten bevisst og psykopatisk drevet med å styrte progressive regjeringer, én etter én. De har myrdet store politiske ledere som Patrice Lumumba, og likvidert alle forsøk på å bygge anstendige, sosialistiske samfunn.

Så vil de si: «Disse niggere kan ikke styre sine egne land … Alt folket deres ønsker er å komme til oss, stjele jobbene våre, utnytte våre velferdssystemer.»

Det sier seg selv at hvis de blir latt være i fred, vil landene som nå blør millioner av sine egne folk, ‘eksporter flyktninger’, mest sannsynlig være så rike eller enda rikere enn Vesten. Det gjelder Iran og Irak, Syria og Libya, kanskje til og med Kongo og Indonesia.

De pågående «flyktningkrisene» er ikke et «problem som Europa må tilpasse seg». Europa skaper krisene. Europa «tilpasser» seg ikke noe. Europa skaper, som alltid, juks og løgn. De teller på ørene etter å ha stjålet milliarder. De som ikke ser det, er enten blinde eller muligens godt betalt for ikke å se.

Hvis vår Moder Jord blir truffet, kraftfullt og med enorm ødeleggende kraft, vil biter av den fly i alle retninger. Det samme gjelder med land, med stater. Hvis statene blir latt være i fred, vil de finne en måte å ta vare på sitte eget folk.

Den nåværende situasjonen er faktisk bare en liten speilbilde, en overflod av grusomheter som den koloniserte og plyndrete verden har måttet tåle. Det er bare en liten bit av det marerittet som foregår i Afrika, Midtøsten og flere deler av Asia; en liten bit slynget tilbake til europeernes dørstokk; den er blitt brakt hit og forlatt på trappene.

***

Hvordan har det seg at «de» ikke ser det? Hvordan har det seg at nesten alle vestlige massemedier er tause? Hvordan har det seg at de fleste av dagens filosofer ikke snakker om dette, ikke kombinerer fagene nykolonialisme og migrasjon?

Det jeg sier i dette essayet er filosofisk temmelig tydelig. Det ville være vanskelig å bestride det. Den franske filosofen Jean-Paul Sartre kom til flere lignende konklusjoner i hans bok «Kolonialisme og nykolonialisme», for noen tiår siden. Men det var «da». Nå er det tabu, synes det, å kombinere plyndringen av planeten begått av Vesten og situasjonen for flyktningene.

Men jeg tror ikke på tabuer, like lite som tror på en kunnskap som er strengt «teoretisk».

Over de siste årene har jeg dokumentert menneskelig elendighet på utallige slagmarker og i flyktningleire som huser landflyktige fra Den demokratiske republikken Kongo, Somalia, Afghanistan, Syria, Irak, Bangladesh, Libya og mange andre ødelagte steder.

Jeg ser ofte på første hånd hvor grotesk, hvor ikke-bærekraftig, hvor frastøtende, situasjonen er: Mens lille Libanon nå er vert for over 2 millioner syriske flyktninger, har en av de viktigste globale gangsterne, Storbritannia, mindre enn 25.000 registrerte asylsøkere på sin jord!

FLyktninger i Madura, Indonesia
FLyktninger i Madura, Indonesia

Selv de intellektuelle i det aggressive NATO-landet Tyrkia skriver åpent og ærlig i avisene: «Vi ønsket å opptre som et slags regional minitugave av USA, derfor bør vi betale for de 1,8 millioner flyktningene som ble tvunget til å krysse grensen og bosette seg i vår leirer.» Tyrkia betaler. Aggressivt som landet er, har det i det minste litt anstendighet igjen i forhold til Vesten.

Det er rett og slett noe skrekkelig, hyklersk, vridd og dypt umenneskelig i måten Europa prøver å løse situasjonen for sine ofre.

Selvfølgelig «det» er ikke noe nytt. «Det» har dype røtter i både kristne dogmer og kristne kulturell fundamentalisme – de elementene som urokkelig kontrollerer hodene hos de fleste europeerne. Slik fundamentalisme har hjulpet til å skape aksept for og fremmet, selv forherliget, kolonialisme og nykolonialisme, samt følelsen av å være enestående.

Fundamentalisme og eneståendehet setter sine egne religioner (selv i de landene som er ‘sekulære’ på overflaten), kulturer, raser og levemåter på en pidestall. De betrakter «de andre» som irrelevante. Lidelsene til «de andre» er trivielle, ubetydelige. Eller de rett og slett «eksisterer ikke».

Orwell definerte u-kristelige, u-hvite og u-vestlige mennesker rett og slett som «u-mennesker» i Vestens øynene.

I Europa, uansett hvor du drar, kan du lese mellom linjene: «Hvis millioner av «dem» sulter ihjel, så får det være – så lenge Tyskland og Frankrike kan opprettholde rene fortau og sykehus, og så lenge skolene ikke har altfor mange uønskede, fremmede elementer og påvirkninger.

Ødeleggelse av verden, drap og ihjelsulting av millioner er trist, men en nødvendig pris å betale for den høye levestandarden for de utvalgte hvite gode kristne menneskene i Europa og Nord-Amerika. La bare nedslaktingen skje på steder langt unna! La det ikke vises på TV-skjermer. La oss ikke se ofrene.

Og la de skitne og usiviliserte vesenene bo der de er. Vi ønsker ikke å møte dem i våre feriebyene og i våre hovedsteder. Vi ønsker ikke å se deres sår, deres skader, deres sår-væske.

La alt være ute av fokus, så uskarpt som mulig, og ekstremt lavmælt.

Som jeg ble fortalt i California, under en konferanse: «Ikke vis oss ekle bilder av afrikanere som lider … her er folk veldig følsomme!»

Nykolonialisme? Moderne slaveri? Vi liker ikke disse begrepene. De tilhører den kalde krigen. De døde med Sovjetunionen, ikke sant? »

***

Så lenge Imperiet regjerer, så lenge Vesten regjerer over hele planeten, vil flyktningene krysse farlige farvann ombord sine skjøre småbåter.

Noen vil dø; andre vil klare det.

De som klarer det vil bli satt på prøve. Det de gjorde er definert som «ulovlig». De blir nødt til å bevise at de er forfulgt i hjemlandet, at deres liv har blitt truet.

Et vanskelig spill … En veldig skitten spill … Som i inkvisisjonens dager, vil menn, kvinner og barn som står overfor vestlig kristen «rettferdighet» måtte lyve for å overleve.

De ville ikke være i stand til å si: «Jeg måtte flykte fordi ditt land drepte familien min». Eller: «Ditt kontinent frarøvet meg mitt levebrød».

Frykt for forfølgelse … En «ekte» flyktning måtte finne på en oppdiktet historie. Hans eller hennes torturist: en som er godkjent av Imperiet.

Da, og bare da, vil en flyktning i det minste ha en liten sjanse for å motta sin asyl, et tak over hodet og et stykke brød – en liten bit av det som allerede var stjålet fra hans eller hennes hjemland.


Del 1 av artikkelen

Somaliske flyktninger i Dadaab
Somaliske flyktninger i Dadaab

Andre Vltchek er filosof, forfatter, filmskaper og gravende journalist. Han har dekket kriger og konflikter i en rekke land. Tre av hans siste bøker er den revolusjonerende romanen «Aurora» og to bestselgende verk av politiske skrifter: «Exposing Lies of The Empire» og «Fighting against Western Imperialism«. André lager filmer for Telesur og Al-Mayadeen. Se Rwanda Gambit, hans banebrytende dokumentar om Rwanda og Congo. Etter å ha bodd i Latin-Amerika, Afrika og Oseania, er Vltchek for tiden bosatt i Øst-Asia og Midtøsten, og fortsetter å jobbe over hele verden.

Advertisements