Flyktningene kommer!!! Del 1

 

'The Jungle
‘The Jungle» i Calais

av Andre Vltchek

Jeg vet egentlig ikke, jeg forstår egentlig ikke hvordan det føles: å leve i et rikt europeisk land, som er rikt hovedsakelig fordi det direkte har plyndret mange fattige nasjoner rundt om i verden. Eller det har plyndret gjennom forbindelser, gjennom sitt medlemskap i en eller annen ekstremistisk organisasjon som NATO. Å bo der, å nekte å erkjenne hvorfor det er rikt, hvordan det ble rikt.

Palass, teatre, jernbaner, sykehus og parker i dette rike landet er bygget på knuste skjeletter og rastløse spøkelser, på innsjøer av blod og skamløst tyveri.

Deretter, når et land har blitt plyndret begynner å kollapse, når det er ingenting igjen der, når barn begynner å dø av sult og når menn begynner å slåss med hverandre over små steinblokker og skitne torvstykker – da begynner patetiske båter, eller flåter, å krysse havet. De bringer halvt utsultete og halvgale flyktninger til Europas kyster som er utsmykket med marmor.

For et forferdelig syn! Deter som om en kvinne, hennes hår i uorden, leppene uttørket, kommer tiggende til en mann som voldtok henne etter å ha drept hennes mann – tiggende etter husly og i det minste litt arbeid og et stykke brød. Hun bestemte seg for å forlate all hennes stolthet, fordi hennes barn er syke og sultne, fordi det er enten dette eller døden.

Det er hva du har redusert verden til, Europa – du og ditt enorme, umettelige avkom – Nord-Amerika!

Du er for selvsentrert, for grusom. Derfor mistet du muligheten til å se hva som skjer, å føle. Alle moralske standarder har kollapset. Det finnes ingen høyere prinsipper lenger, bare egeninteresse.

I Calais og på Kos, i Paris, London, Stuttgart og Praha, hørte jeg de samme spørsmålene stilt av ansikter som holdt masken: «Hvordan skal vi absorbere hordene av innvandrere?»

Nesten ingen i Vesten spekulerer høyt: «Hvordan greide folk på andre kontinenter å holde ut de lange århundrene med kolonialisme og ny-kolonialisme, av skamløs plyndring, slaveri, med konstante gresshoppelignende angrep av kapitalistiske og nyliberale kannibalistiske horder? Ville ikke et sett med nøkler utstedt til hver og en borger som ble ranet i tidligere koloniserte eller fortsatt i dag koloniserte land, være det minste, det mest grunnleggende tegn på rettferdighet? »

Er det moralsk akseptabelt at en tyv, en brannstifter, en voldtektsmann, en løgner, en seriemorder, alt i ett, ville få lov til å leve i et herskapshus, omgitt av slummen som huser sine ofre?

I Vesten, i det kristne Vesten, i det fundamentalistiske Vesten, er en slik ordning åpenbart til å holde ut.

De fleste innbyggerne i Europa angrer ikke i det hele tatt. Bare noen få av dem er i stand til å oppdage sammenhengen mellom kontinentets rikdom, de hundrevis av millioner av ødelagte liv over hele verden og den siste bølgen av migranter.

For noen måneder siden mistet Milan Kohout, min kamerat og filosof-kollega, besinnelsen i et studio til tsjekkisk TV i Praha, etter å ha lyttet til gjester som var standhaftig rasistiske og mot innvandrere. Han begynte å rope, på direkten, både mot programlederen og de intolerante gjestene.

Fornærmende brev begynt å regne inn nesten med en gang: «Hvorfor kan du ikke putte noen av disse niggere i ditt eget soverom, din drittsekk?» Eller mer truende: «Du burde bli hengt for dette, din jævel!»

Flere uker etter TV-opptredenen fikk jeg en e-post fra ham:

«Bare så du vet det, har jeg har fått så mange drapstrusler at jeg begynner å ta dem på alvor. Selv naboene i landsbyen hvor vi har sommerhus, truer oss. Jeg vet ikke om jeg skal ta alt dette alvorlig eller ikke, men jeg tror jeg må være forsiktig … »

Flyktninger på Kos i Hellas
Flyktninger på Kos i Hellas

På den greske øya Kos, som nå er vertskap flere tusen flyktninger fra Midtøsten og Asia, men som verken har leirer eller andre fasiliteter for dem, har en modig medisinsk frivillig (jeg bestemte meg for ikke å bruke navnet hennes siden hun allerede var truet) beskrevet den siste utviklingen:

«Situasjonen i Kos er helt ute av kontroll. De høyreekstreme medlemmene av Gyldent Daggry – noen av dem fullt bevæpnet – har startet pogromer mot flyktningene. Noen må snakke høyt om ordførerens ansvar … som har sabotert hver eneste solidaritetsinnsats og mulige løsninger helt fra begynnelsen.»

På den andre siden av Europa, vurderer den britiske statsministeren å sette inn hæren, og beklager ulempene som oppleves av mange britiske turister. Trafikken i Kanaltunnelen er treg, ofte avbrutt, når tusenvis av desperate flyktninger som lever i en forferdelig leir med kallenavnet «The Jungle» i utkanten av den franske byen Calais, prøver å nå England. Noen dør i forsøket.

Storbritannia, som er ansvarlig for dødsfallet til hundrevis av millioner av mennesker verden over (gjennom sine koloniale folkemord og hvordan de startet/orkestrerte hungerkatastrofer), later nå som om de står overfor en alvorlig «flyktningkrise», mens det bare er cirka 25.000 asylsøkere på deres territorium.

Som avisen «Morning Star» kommenterte:

«Ifølge Flyktningrådet, blir opp til 74 prosent av alle asylsøkere nektet oppholdstillatelse i Storbritannia. Mens tallene har vokst siden 2008, var mottatte asylsøknader i 2014 under 25.000, med de som flykter fra konflikter i Afghanistan, Syria og Eritrea blant de høyeste antall søkere.»

I Tyskland, Nederland, Skandinavia, Hellas, faktisk over hele Europa, er høyreorienterte, fremmedfiendtlige grupper og bevegelser opptatt med å angripe og skremme forsvarsløse flyktninger.

Innvandrere blir framstilt som en trussel, eller skadedyr, ikke som en gruppe av desperate mennesker – ofre for Imperiet.

Dette er hovedsakelig på grunn av sammenbruddet av integritet i de vestlige politiske elitene, massemedia, samt i akademia og kunstverdenen.

Dog, de fleste av de som taler for å akseptere innvandrere gjør det dydig «av veldedighet», ikke fordi de innser at å godta ofre for sitt kontinents grusomhet er deres moralske plikt; ikke fordi de er overbevist om at å rive ned portene i «festning Europa» ville i det minste være en liten betaling på en kjempestor gjeld mot verden som hadde blitt skjendet og plyndret i mange århundrer.

FLyktninger i Madura, Indonesia
FLyktninger i Madura, Indonesia

Del 2 av repportasjen


Andre Vltchek er filosof, forfatter, filmskaper og gravende journalist. Han har dekket kriger og konflikter i en rekke land. Tre av hans siste bøker er den revolusjonerende romanen «Aurora» og to bestselgende verk av politiske skrifter: «Exposing Lies of The Empire» og «Fighting against Western Imperialism«. André lager filmer for Telesur og Al-Mayadeen. Se Rwanda Gambit, hans banebrytende dokumentar om Rwanda og Congo. Etter å ha bodd i Latin-Amerika, Afrika og Oseania, er Vltchek for tiden bosatt i Øst-Asia og Midtøsten, og fortsetter å jobbe over hele verden.

Advertisements